Uberettiget kritikk mot SOS Rasisme

Av Rolf Kirschner      16.11.04
Formann og forstander i Det Mosaiske Trossamfund

Det Mosaiske Trossamfund i Oslo (DMT) registrer at det har utviklet seg en 
debatt i media, i bakkant av at en gruppe mennesker ble stanset av politiet 
i forbindelse med SOS Rasisme sin demonstrasjon til minne om Krystallnatten 
den 9. november. I den anledning er det fremmet beskyldninger mot SOS 
Rasisme som vi ønsker å kommentere:

Det medfører ikke på noen måte riktighet at DMT som trossamfunn, eller 
jøder som enkeltpersoner, var uønsket i forbindelse med demonstrasjonen. Vi 
beklager derfor sterkt at det er fremmet slike påstander fra flere hold. 
Det er for oss også helt ukjent at jødiske symboler, som Davidsstjernen, 
skal ha vært uønsket i samme forbindelse. Det vi ble
gjort kjent med, og som vi fra vår side mener var en helt riktig 
avgjørelse, var at man ville forby nasjonsflagg i demonstrasjonen. Så vidt 
vi kjenner til, ble dette gjort for å hindre at markeringen utartet til en 
demonstrasjon knyttet opp mot Midtøsten-konflikten eller krigen i Irak.


DMT ble invitert til å delta i arrangementet, noe vi avslo. Dette henger 
sammen med vår skepsis mot utviklingen som har vært når det gjelder dette 
arrangementet i Oslo de siste årene, hvor demonstrasjonen etter vårt syn 
har utviklet seg til å bli en politisk markering som går langt ut over den 
opprinnelige intensjonen. For oss som overlevende og etterkommere etter de 
som overlevde nazistenes uhyrlige forbrytelser, er det forstemmende at 
krefter som i mangt benytter samme argumentasjon mot jødene som fascistene 
og nazistene i sin tid brukte, inviteres til å delta i en slik markering. 
Eller sagt enda klarere: Krystallnatten var startskuddet for nazistenes 
jødeforflgelse i Europa, og handlingene denne natten var i stor grad angrep 
på jødiske forretninger og institusjoner. I dag ser vi at grupperinger på 
ytterste venstre fløy i det politiske landskapet, sammen med enkelte 
muslimske miljøer (som vi håper ikke er representative for det brede lag av 
muslimer) benytter seg av nettopp de samme virkemidler. Jødiske skoler, 
aldershjem, gravplasser og samfunnshus angripes over nesten hele Europa 
sammen med israelske
ambassader og konsulater. Også er hjemme har det vært tilløp til slike 
aksjoner, og det er i all hovedsak samme miljøer som star bak aksjonene 
her, som i resten av verden. For oss som jøder blir det helt umulig å være 
med i en markering nettopp mot rasisme, når andre deltakere i samme 
demonstrasjon bærer plakater som på arabisk inneholder helt klare
rasistiske budskap. Vi er imidlertid klar over at SOS Rasisme har sett 
dette, og at man i forbindelse med årets markering gjorde sitt ytterste for 
å unngå nettopp slike tildragelser. Det vil vi gi organisasjonen ros for, 
og derfor beklager vi også den kritikken som nå ettes mot arrangørene i 
denne forbindelse.

Selv om vi har vært kritiske til deler av markeringen, har vi som jødisk 
trossamfunn ikke på noen måte noe ønske om å stå veien for de årlige 
arrangementene, eller skade dem på noen som helst måte. Vi har heller ikke 
på noen måte oppfordret våre medlemmer til å holde seg vekk fra 
demonstrasjonene.

Som norske jøder er vi opptatt av dialog som middel til økt forståelse. Vi 
tar derfor avstand fra enhver aksjonsform som fremmer konfrontasjon og 
bygger opp under økt motstand og hat mellom befolkningsgrupper. Derfor 
mener vi også at det var svært uklokt av enkelte av våre medlemmer å opptre 
på en måte som helt åpenbart ville virket provoserende på de øvrige som 
deltok under markeringen i Oslo den 9. november. At vi ble klar over at 
personer som kan knyttes til høyreekstreme bevegelser var en del av dette, 
gjorde saken uholdbar for oss. Derfor fikk det som skjedde også den 
konsekvens at to av våre medlemmer er ekskludert fra vår menighet.

Det fremmes til stadighet påstander om økt antisemittisme i samfunnet. Til 
en viss grad er dette riktig, men i debatten som nå er oppstått, er det 
viktig for oss å understreke at det jødiske samfunn i Norge ikke opplever 
dette som et overhengende problem. Vi ser tendensene, vi advarer mot dem, 
og vi opplever til vår glede at både myndigheter og
offentlighet for øvrig griper fatt i problemet. Det blir derfor helt feil å 
hevde at jøder ser seg som uønsket i Norge, eller at antisemittismen har 
nådd nivåer som skaper problemer. Det er rett og slett ikke riktig, og 
slike påstander må vi la ligge til det eventuelt skulle
bli grunnlag for å fremme dem. Så vil vi ved G-ds hjelp håpe at så aldri 
vil bli tilfelle.