Forby nazismen
12. oktober er det ti år siden den svenske fagforeningsaktivisten Björn Söderberg ble drept i hjemmet sitt av svenske nazister. Dette var bare noen måneder etter at svenske nazister hadde drept to politifolk ved byen Malexander i Östergötland.
Söderberg hadde kjempa mot at Robert Vesterlund, en organisert nazist ble valgt inn i et fagforeningsstyre i en del av det som i Sverige tilsvarer Handel og Kontor. Drapet, begått av nazistene Hampus Hellekant og Björn Lindberg Hernlund, var en hevn for dette. Politiet fant ut at Hellekant hadde laget et register bestående av 1247 navn på antinazister og folk på venstresida i svensk politikk. Et tredvetall av disse var svært nøye kartlagt, og denne registreringa har Hellekamp fortsatt med også etter at han slapp ut av fengsel i 2007.
Tidligere i 1999, nærmere bestemt den 28. mai, ble Sverige rysta av et dobbeltmord i Malexander. Tre nazister, Tony Olsson, Jackie Arklöv og Andreas Axelsson skjøt og drepte to politifolk under en politijakt etter et bankran i byen Kisa rett i nærheten av Malexander. I samme tidsrom ble også Sverige utsatt for flere bombeattentat utført av nazister, både mot en journalist, et attentat mot Joe Hill-gården i Gävle og et attentat mot den venstreorienterte artisten Mikael Wiehe.
Hvorfor er nazistene så sterke i Sverige?
Mange har stilt spørsmålet hvorfor nazistisk organisering er så sterk i Sverige. En viktig faktor er at svenskene mangler suksessfull grunnorganisering mot nazisme og rasisme. Slike initiativer har i stedet stranda på krangel mellom ulike grupper som har kjempa om hegemoniet.
Sverige var heller ikke okkupert av nazi-Tyskland under krigen og mangler derfor også den historiske bremsen mot nazisme som har eksistert i Norge. En annen årsak som er nevnt, er at Fremskrittspartiet i Norge har fanga opp mange elementer som i Sverige har gått for å bygge opp nazistiske organisasjoner, siden Sverige ikke har hatt et parti tilsvarende Frp som har vært levedyktig over tid.
Alle disse forklaringene har sikkert et snev av sannhet i seg. En annen viktig faktor har vært de sosiale problemene som har prega Sverige etter de økonomiske kriseårene på begynnelsen av nittitallet. Arbeidsløshetstallene hadde da vært høye, og en del valgte å slutte opp om nazistiske grupperinger som reaksjon på problemene i samfunnet. Som en motreaksjon til dette ble det også tatt antirasistiske initiativer, men ingen av disse har dessverre vist seg levedyktige over tid.
Forby nazistisk organisering!
Sverige har – som Norge – skrevet under på FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering. Problemet er, som i Norge, at myndighetene ikke tar denne konvensjonen seriøst, og nazistiske grupperinger får lov til å eksistere i ytringsfrihetens navn. NRK viste forleden dokumentarfilmen Europas nye fascister, som viser at rasist- og nazistproblemet er i vekst i flere land i Europa, og her er Sverige tatt med som et av en håndfull land som ligger i faresonen.
Nazismen er en kriminell ideologi som sprer hat, vold og trusler om folkemord. Et forbud mot nazistisk organisering vil gjøre det mye vanskeligere for nazistene å spre hatet sitt og å finansiere aktivitetene sine og voldsbruken sin. Nazisters frihet til å ytre seg blir andres plikt til å la seg håne. Motstandere av nazistisk organisering har krav på et vern mot trusler om vold og drap.
Et forbud mot nazisme vil ikke fjerne nazismen, men det vil gjøre det mye vanskeligere for nazister å vinne oppslutning rundt hatideologien sin. Utgangspunktet for antinazister vil også bli mye bedre. Det eneste som kan fjerne nazismen fullt og helt, er en kontinuerlig kamp mot alle former for rasisme. I Norge er det SOS Rasisme som fører denne kampen. Støtt denne kampen, bli medlem i SOS Rasisme – bli aktiv i SOS Rasisme!
SOS Rasisme
12.10.2009