Til mange markeringer hører fakler naturlig hjemme, derfor tilbyr vi meget gode priser på fakler. Vi selger fakler til både lokallag i SOS Rasisme, andre organisasjoner, bedrifter og privatpersoner.

Våre priser

Ved forskuddsbetaling

Ved fakturering – 20 dagers betalingsfrist

Frakt kommer i tillegg. (Vi sender faklene som postpakker, maks 2 fakkelesker per pakke.)

Hvis du kan hente på kontoret vårt i Oslo, Trondheim eller Haugesund blir det ingen fraktutgifter. (Vi selger også enkeltfakler fra kontorene til 14 kr per fakkel.)

¹) Returretten gjelder uåpna esker.

Hvis du bestiller 8 eller flere esker(400 fakler) så får du automatisk 10% rabatt.
Ved endring av faktura, kommer et gebyr på 50,- kr. Hvis du avbestiller og må ha kredittnota, kommer et gebyr på 200,- kr.

Teknisk informasjon

Brenntid: ca 1 time
Fakkeldelen: lengde: 45 cm, diameter: 3,5 cm
Håndtak: lengde: 12 cm, diameter 2 cm, heltre
Total lengde: 52 cm
Pappmansjett: diameter 90mm
Vekt: 110 g
Antall i eske: 50 stk
Vekt pr eske: 6,7 Kg
Størrelse eske: 52×30×16 cm
Volum eske: 25 liter

Tips til bruk av fakler

Mansjetter

Det følger mansjeter til å tre på faklene for å unngå at evt stearin renner ned på hendene.

Tenning

Faklene er enkle å tenne, men lightere slukker gjerne lett hvis det er vær og vind. I høst- og vintervær lønner det seg å bruke fakkelbokser til å tenne faklene. (Ha evt med et lokk for å slukke fakkelboksene)

Slokking

Ha bøtter halvfulle med vann klare når folk skal slukke faklene. Faklene dyppes i vann og legges ved siden av bøtta for å ryke fra seg. En bør ha vakter som passer på at dette blir gjort.

På vår ressursside for arrangører av krystallnatta finner du flere tips

Ressursside

Den formen for rasisme som er sterkest på frammarsj i Norge i dag er muslimhetsen. Hetsen mot muslimene er slående lik den hetsen som jødene ble utsatt for på 1920- og 30-tallet – begge deler er to sider av rasismen.

Muslimene blir utsatt for rasistisk hets og diskriminering gjennom de tre hovedformene for rasisme:

Statlig rasisme som:

• En flyktningpolitikk som spesielt stenger ute flyktninger fra land der befolkningen i hovedsak er muslimer
• Mistenkeliggjøring i kontakt med offentlige etater

Hverdagsrasisme som:

• Rasistiske leserbrev, kommentarer i nettaviser og liknende.
• Kommentarer på gata
• Rasisme i sosiale medier på internett
• Diskriminering på arbeids- og boligmarkedet

Organisert rasisme som:

• Grupper spesielt organisert for å drive hets mot muslimer
• Hets fra politiske partier og media
• Nazistiske grupper som bevisst har gått over fra klassisk jødehat, til muslimhets utfra en forståelse for at det er lettere i Europa i dag å vinne støtte for muslimhets framfor jødehat

Dagens jødehat

Samtidig som muslimhetsen har vokst fram som den sterkeste formen for rasisme i dagens Europa, har også jødehatet styrket seg. En av de viktigste grunnene til dette er tendensen til å sette likhetstegn mellom staten Israels politikk og alle verdens jøder, enten man gjør dette med positivt eller negativt fortegn.

SOS Rasisme står i spissen mot disse formene for rasisme. Gjennom å peke på likheten mellom jødehat og muslimhets, kan vi bekjempe begge formene for rasisme. For oss er det avgjørende viktig å trekke med både jødiske og muslimske miljøer i denne kampen.

Konklusjonen hadde ingen kontaktpunkter med den faktisk gjennomførte kontrollen. SOS Rasisme har i etterkant, ved å henvise til Forvaltningsloven, krevd å få tilgang til de notater som ble tatt under stikkprøvekontrollen for å se om innholdet i disse sto i samsvar med konklusjonen som FUV trakk eller om disse notatene ville vise at utvalget ikke hadde noen konkrete ankepunkter mot våre medlemslister under stikkprøvekontrollen.

Vi var sikre på at Fordelingsutvalget ville nekte oss innsyn. Da dette avslaget kom, ble saken anka videre til departementet, deres avgjørelse kan sees her. I dette brevet trykka departementet på saken ved å skrive følgende:

Departementet mener SOS Rasisme må forstås slik at de ber om innsyn også i dokumenter som er utferdiget på bakgrunn av de notater/kladder som ble tatt under stikkprøvekontrollen. Departementet vil med dette brevet be Fordelingsutvalget vurdere om organisasjonen skal gis slikt innsyn.

(Vår utheving)

Departementet ga med andre ord klare råd til Fordelingsutvalget om å gi SOS Rasisme slikt innsyn.

Seks uker senere går Fordelingsutvalget til det rimelig oppsiktsvekkende skritt å nekte oss dette innsynet, svarbrevet ligger her. Dette brevet beviser at den konklusjonen som ble trukket under stikkprøvekontrollen er den motsatte av det som til slutt kom frem i vedtaket til FUV. FUV bli tvunget til å forsøke å gi en slags begrunnelse for at de nekter innsyn. Vi siterer fra FUVs brev:

De saksforberedende dokumentene inneholder ikke utvalgets endelige avgjørelse, og vil gi et misvisende bilde av saken.

Med andre ord, stikkprøvekontrollen viste noe annen enn det som senere ble konklusjonen til FUV. Hvis disse dokumentene hadde vært i samsvar med konklusjonen så ville altså utvalget ha lagt dem frem for SOS Rasisme.

Kan det klarere bevises at dette er en styrt politisk prosess som mangler saklig grunnlag?

De kjemiske angrepene mot Halabja og mange andre kurdiske landsbyer var en del av en mer omfattende kampanje mot kurderne i 1987 til 1989 som har fått betegnelsen ”Anfal”. Flere enn 182.000 sivile mistet livet, og mellom fire og fem tusen kurdiske landsbyer ble ødelagt.

På toppen av det hele ble også kurdiske ungjenter i alderen fra 14 til 29 år solgt som prostituerte til arabiske land. ”Anfal” har klare paralleller til de rasistiske folkemord som Nazi-Tyskland utførte mot jødene og romanifolket under 2.

Selv om overgrepene er godt dokumentert, har de fremdeles ikke blitt anerkjent internasjonalt som et folkemord. Jeg vet at de kurdiske gruppene i SOS Rasisme har jobbet mye for at Norge skal anerkjenne disse overgrepene.

Dette arbeidet er viktig. Det er viktig både for det kurdiske folket og folk ellers i verden. Den som glemmer historien må leve den om igjen, skrev en fange inn på en av brakkeveggene i konsentrasjonsleiren Auschwitz i Nazi-Tyskland. Å ta vare på også de grusomme delene av vår historie er en viktig oppgave.

Det er ikke bare gjennom Anfal og Halabja som kurderne har blitt utsatt for massakrer, forfølgelse og grov undertrykking. Historisk kan vi også minnes Dersim-massakrene i 1937-38 den tyrkiske delen av Kurdistan, hvor titusener av kurdere ble drept, vi må minnes massakren av kurdere i byene Qarna og Qalatan i iransk Kurdistan i 1979 – og vi må minnes det kurdiske opprøret i Syria i mars 2004 som sørga for massedrap på kurdere.

Det kurdiske folket er en glemt nasjon Det finnes rundt førti millioner kurdere i verden, men kurderne har ingen egen stat. Derfor er det også vanskelig å få en stemme internasjonalt for å få anerkjent overgrepene mot kurdere som folkemord av FN. Men kurdere blir fremdeles på det groveste undertrykt i sine opprinnelsesområder. Etter valget i Iran i 2009 har undertrykkelsen fra regimet økt. Fengslene er fulle av kurdere, og mange av dem blir systematisk henretta.

Ti prosent av kurderne som bor i Syria, er statsløse og får ikke statsborgerskap. 300.000 mennesker opplever at de ikke har rettigheter i landet de er født og har vokst opp i. Også her er systematisk fengsling og også henrettelser utbredt fra myndighetenes side. Likevel vil norske myndigheter sende kurdere tilbake til Syria.

De fleste som står her kjenner godt til disse temaene fra før av. Den årlige markeringen av folkemordet er viktig, men bare en del av det omfattende arbeidet vi må gjøre.

For det første må vi spre kunnskap om grusomhetene kurderne ble utsatt for gjennom dette folkemordet.

For det andre må vi holde fast på kravet om en internasjonal anerkjennelse gjennom FN.

For det tredje må vi bekjempe all form for rasisme vi opplever rundt oss, uansett om vi er i Kurdistan eller Norge. De som spiller på hat mot andre folkegrupper, legger et grunnlag for framtidige folkemord. Vi må aldri la det skje!

Kampen fortsetter!

Fram for et fritt og selvstendig Kurdistan!

Natt til 10. november 1938 ble det gitt ordre om at jødeforfølgelsene for alvor skulle begynne. Nazistenes politi stod bak det som skulle framstå som folkelige opptøyer – jakten på fiender av den «ariske rasen» var i gang:

Synagoger ble påtent, jøder ble arrestert, mishandlet og drept. Tusenvis av butikker ble rasert, og igjen lå det bare knust glass – derav navnet «Krystallnatta».

Da nazistene tapte krigen i 1945 var folkemordet på 6 millioner jøder et faktum. Andre minoriteter, fagforeningsfolk, funksjonshemmede og andre som ikke passet inn i nazistenes verdensbilde – ble også ofre for dødens ideologi.

Hvordan kunne det skje?

Det er viktig å huske at jødehatet ikke bare var Hitlers idé. Jødene var blitt forfulgt som gruppe i Europa i lang tid. Også i Norge hadde vi rasistiske lover som forbød jøder adgang til riket, og helt fram til 30-tallet ble jøder på flukt fra nazistene nektet beskyttelse her.

Selv om Norge deltok i krigen mot nazi-Tyskland kan vi altså ikke fri oss fra ansvaret for jødenes skjebne. Det er et ansvar som forplikter oss også i dag.

Mange i Norge tror at et Holocaust aldri kan skje igjen. Noen tror at nazismen og rasismen døde ut med Hitler – dessverre er det ikke sånn.

Det blåser i dag en kald vind over store deler av Europa: Rasistiske, fascistiske og rene nazistiske partier vokser seg stadig sterkere i land som Russland, Tyskland, England, Italia – og ikke minst i vårt naboland Sverige. For de som tør å se er likhetene med 30-tallets antijødiske voldspropaganda skremmende.

Én synlig forskjell er at fiendebildet har blitt oppdatert. De fleste av de rasistiske gruppene har byttet ut ordet «jøde» med «muslim».

De som fortsatt tror at bølgen av angrep mot helt vanlige europeiske muslimer, handler om religionskritikk (eller «krig mot terror») må derfor åpne øynene – før det er for sent!

Jødeforfølgelsen startet også på et såkalt religiøst grunnlag, men endte opp i et rasistisk folkemord.

Hvis vi nå lar uskyldige muslimer stå alene mot den nye bølgen av nazisme og fascisme i Europa vil historien gjenta seg, og den vil ikke bare ramme muslimer – på samme måte som også millioner av ikke-jøder måtte gi sitt liv under 2. verdenskrig.

Pastor Martin Niemûllers dikt er dessverre like aktuelt i dag:

Først kom de for å ta kommunistene,
men jeg protesterte ikke for jeg var ikke kommunist.
Så kom de for å ta fagforeningsmedlemmene,
men jeg protesterte ikke for jeg var ikke fagforeningsmedlem.
Så kom de for å ta jødene og sigøynerne,
men jeg protesterte ikke for jeg var ikke jøde eller sigøyner.
Så kom de for å ta de homofile,
men jeg protesterte ikke for jeg var ikke homofil.
Da de kom for å ta meg,
var det ingen igjen som kunne protestere.

Diktet er et godt eksempel på hva som kan skje dersom vi lukker øyne og ører for det som skjer i Europa i dag.

Rasismen lever også i Norge, selv om de nazistiske gruppene her er marginale. De er små på grunn av norske antirasisters utrettelige kamp etter krigen – hver eneste spire til nazistisk organisering har blitt slått tilbake.

Derfor må vi også fortsette kampen for et forbud mot nazistisk organisering. Etter 2. verdenskrig forpliktet Norge og de andre landene i FN seg til å forby nazistisk organisering. Allikevel får norske nazister fritt spillerom på Internett, og anmeldelser etter rasismeparagrafen (§135a) henlegges før de har fått en skikkelig vurdering. FN har slått fast at norsk rettspraksis er i strid med den internasjonale konvensjonen mot rasisme.

I 30-årene sto verdenssamfunnet og så på mens Hitler mante til rasekrig mot jødene. I dag blir vi tvunget til å se på at kjente nazister og rasister sprer den samme hat-propagandaen mot jøder og muslimer på Internett og i enkelte lokalmiljøer.

Men den viktigste kampen vil aldri stå i rettssalene eller her på Stortinget. Det er flertallet av vanlige folk som må engasjere seg, møte og konfrontere rasismen overalt i samfunnet. Kun slik kan vi bekjempe rasismen og nazismen fullt og helt.

Alle her i dag må ta ansvar for å få med familie, venner og bekjente i denne kampen. Den som tier, samtykker.

Vi vil aldri glemme Krystallnatta og Holocaust.
Kamp mot all rasisme! Kamp mot all nazisme!

Takk for meg.

SOS Rasisme har levert sitt reviderte regnskap for 2008 til alle som har hatt krav på dette, inkludert Fordelingsutvalget, sier han.

• Fordelingsutvalget har i tillegg til dette bedt om å få hovedboka for SOS Rasismes regnskap i 2008, den er på 121 sider og inneholder alle posteringene dette året. Denne hovedboka har de fått.

• Fordelingsutvalget har bedt om å få innsyn i alle bilag i 2008, det fikk de 17. desember 2009, da var de på besøk hos økonomiutvalget til SOS Rasisme.

• Ringpermene med alle bilagene var tilgjengelig for utvalget, SOS Rasismes revisor og regnskapsfører var også tilstede for å svare på alle spørsmål.

• Fordelingsutvalget ba om oppklaring fra SOS Rasismes revisor i forhold til noen spørsmål, disse avklaringene har organisasjonens revisor gitt.

• Fordelingsutvalget har stilt noen oppfølgende spørsmål til SOS Rasisme, disse har organisasjonen besvart.

- NTBs påstand om at vi ikke har vist frem vårt regnskap har ingen kontaktpunkter med virkeligheten, sier hovedkasserer Kjell Gunnar Larsen.

- Jeg synes at media ikke bør oppføre seg som en form for organiserte mobbere, men heller begynne å stille kritiske spørsmål.

Abdulkarim Hossain har siden 1980 arbeidet aktivt for menneskerettigheter og kurdernes rettigheter i hjemlandet Syria. Den kurdiske minoriteten i landet er svært undertrykt, og alle former for politisk organisering i kurdiske partier er forbudt. Det kurdiske flagget og andre nasjonale symboler er også forbudt å bruke. I tillegg er det ikke lov å bruke det kurdiske språket eller å gi barn kurdiske navn.

Hundretusenvis av kurdere i Syria lever som statsløse i eget land. De har ingen dokumenter som beviser deres identitet, og kan derfor heller ikke reise noe sted. Antallet er ikke sikkert, men ifølge organisasjonen Refugees International dreier det seg om minst 300.000 statsløse kurdere i Syria.

Anholdt tre ganger tidligere

Fra 1998 til 2000 ble Abdulkarim Hossain til sammen tre ganger anholdt av landets sikkerhetsstyrker i Aleppo. I 2002 ble han anholdt av den politiske sikkerhetsavdelingen, en spesialenhet som kun brukes i forbindelse med politiske aktiviteter. Han fikk også utstedt reiseforbud den 9. desember 1999 på grunn av sine politiske aktiviteter.

Abdulkarim Hossain kom til Norge i 2006 og søkte om asyl. Han har siden da vært styremedlem og nestleder i Foreningen for syriske kurdere i Norge (KKSN) og aktiv i SOS Rasisme. Dette engasjementet er også kjent av syriske myndigheter. KKSN er en svært aktiv demokratisk og partipolitisk uavhengig organisasjon opprettet av syriske kurdere i Norge. Organisasjonen arbeider for interessene til syriske kurdere i Norge, blant annet hva gjelder kvinners rettigheter og integrering.

Foreningen for syriske kurdere i Norge (KKSN) og SOS Rasisme krever at Utenriksdepartementet reagerer ovenfor syriske myndigheter og henter Abdulkarim Hossain tilbake til Norge.

Til tross for protester og advarsler valgte norske myndigheter gjennom Utlendingsnemnda (UNE) å sende Abdulkarim Hossain med tvang tilbake til Syria sist torsdag. Ved ankomst ble han arrestert, og via menneskerettighetsorganisasjonen ‘The Human Rights Organization in Syria’ (MAF) har vi sikker informasjon på at han nå befinner seg i fengselet Al-Fahia, et fengsel som tilhører den politiske etterretningstjenesten. Dette fengselet er ett av flere syriske fengsler som er kjent for sin grove overgrep mot politiske aktivister.

Abdulkarim Hossains politiske engasjement er kjent for syriske myndigheter. Her i Norge har han vært aktivist i SOS Rasisme og dessuten nestleder i Foreningen for syriske kurdere i Norge (KKSN). Han befinner seg i øyeblikket i livsfare, akkurat slik begge organisasjonene sammen med andre advarte mot før tvangsutsendelsen. Det er krystallklart at norske myndigheter gjennom UNE har ansvaret for den situasjonen Hossain nå er i. Mot bedre vitende ble han kastet ut av landet og sendt til den situasjonen han nå befinner seg i.

Vi krever at norske myndigheter retter opp i sin egen feil og ta ansvaret for å få Hossain i sikkerhet, slik Tyskland måtte da de deporterte Khaled Kenjo til Syria i fjor høst. Det er ikke første gang dette skjer, og Amnesty Internationals første globale kampanje mot Norge startet da en syrisk kurder ble tvangsreturnert til tortur i Syria i 2001.

Hva har UD/Justisdepartementet og utenriksminister Jonas Gahr Støre/justisminister Knut Storberget tenkt å gjøre i denne saken? UD og utenriksminister Jonas Gahr Støre/Justisdepartementet og justisminister Knut Storberget må være sitt ansvar bevisst og hente Abdulkarim Hossain tilbake til Norge.

Se også:

Stopp utsendelsen av Abdulkarim Hossain!

Punktmarkering mot deportasjonen av Abdulkarim Hossain

Abdulkarim Hossain fengslet

Tvangsretur til Syria – risiko for tortur

– Syriske kurdere må få beskyttelse!

Artikkel fra MAF hvor det bekreftes at Hossain befinner seg i Al-Fahia

Dette oppslaget ble fanget opp av NTB og spredd til alle norske aviser.

SOS Rasisme klaga denne uttalelsen inn for Forliksrådet i Oslo og partene møttes i dag. Det ble i forliksrådet inngått et forlik som viser at Mari-Ann Hågvar er enig med SOS Rasisme i at organisasjonen hadde full rett til å regne henne som medlem i 2007/2008.

Hele forliket ligger her.

Hovedkasserer Kjell Gunnar Larsen sier følgende:

- Vi er glad for å kunne legge denne saken bak oss, Hågvar har erkjent det som var det viktigste for oss. Vi har, med grunnlag i det verveskjemaet som hun sjøl fylte ut, kunne regne henne som medlem av SOS Rasisme. At hun – på tross av verveskjemaets tekst – har oppfatta dette på en annen måte er noe som vi registerer, men som vi ikke tar inn over oss. Vårt verveskjema er helt klart.

Det originale verveskjemaet kan sees her.

- Alle anklager med utgangspunktet i hennes uttalelser til Klassekampen må dermed strykes.

- Vi forventer av norsk presse at denne tilbakevisningen av påstanden får et like stort oppslag som det opprinnelige oppslaget fikk.

Forliksklagen ligger her.

Vårt tilsvar til forliksrådet ligger her.