Justisminister Knut Storberget er tilfreds med nedgangen i antall asylsøkere som kommer til Norge og mener at det er de grunnløse asylsøkerne som ikke kommer til Norge.

- Jeg er overrasket over at de rødgrønne fører en så hard flyktningpolitikk. Asylinnstrammingene har bidratt til å forsterke mistenkeliggjøringen av asylsøkerne. I dag er det ingen tvil om at Sverige har en mer human asylpolitikk enn Norge. Sverige lykkes bedre med å oppfylle internasjonale konvensjoner, fortsetter Larsson.

Et spill med liv som innsats

Hanne Høglind i SOS Rasismes flyktningutvalg mener at den norske regjeringen spiller et spill med menneskeliv som innsats, mens de selv sitter trygt i Norge er det flyktninger som risikerer livet.

- Gleden justisministeren i dag føler over at det kommer færre asylsøkere til Norge enn i fjor har kostet et ukjent antall liv. Til dels fordi at Norge deporterer flyktninger som dør eller blir utsatt for tortur i hjemlandet og til dels fordi at Norge bidrar til å stramme grepet om Festning Europa og flere flyktninger blir drept på flukt. Mennesker slutter ikke å flykte, sier Høglind.

Australia har i likhet med Norge strammet inn asylpolitikken kraftig og blir nå utsatt for massiv kritikk både fra andre land og menneskerettighetsorganisasjoner. Et av tiltakene som Australia har iverksatt er ytterligere bruk av internering, et forslag som også norske politikere og regjering har kastet seg på.

Forrige uke brøt en gruppe på om lag 80 flyktninger seg løs fra en interneringsleir i Darwin, Australia. De samlet seg deretter i en stille protest langs veien med et banner med påskriften “Please help us – show mercy to us”, skrev nettstedet Hazarapeople.com. Interneringsleiren i Darwin er omringet av elektrisk gjerde.

- Hva den norske regjeringen burde tenke over er at den inhumane og rasistiske asylpolitikken den fører vil gi dem sterk kritikk slik det svenske Vänsterpartiet nå har kommet med. Denne kritikken vil øke og den vil komme fra flere hold og vil selvsagt undergrave Norges troverdighet når det gjelder menneskerettigheter internasjonalt. Dette skjer nå med Australia og det kommer til å skje med Norge, avslutter Høglind.

Saken til Fathia er delt i tre. Det faktum at hun nyoperert ble deportert til Italia er i seg selv svært kritikkverdig. Dette må sees i henhold til hennes fastleges uttalelser om at hun er svært syk og aldri burde ha vært deportert til Italia, at hun har behov for både medisinsk og psykiatrisk oppfølging i lang tid fremover og legen mener helt klart at det er fare for liv og helse både for henne og for hennes sønn.

Men i utgangspunktet er det vanskelig å se at det i det hele tatt kan være riktig å overføre en kvinne som Fathia til et land som Italia. Hun er en enslig og traumatisert mor, hun har sterke helseanførsler og har påbegynt medisinsk behandling i Norge, hun er gift med en mann som er bosatt i Bergen og som både hun og hennes sønn har levd sammen med i tiden de har vært i Norge og som sønnen kaller “pappa”.

Kvinner har rett til beskyttelse

I saker som omhandler kvinner må det tas i betraktning at kvinner ikke skal utsettes for alvorlig kvinnediskriminering. En enslig kvinne som søker asyl i Italia er svært utsatt. Tirsdag 23. mars forteller Fathia til TV2 Nyhetskanalen at hun ikke sover på natten, hun sover bare litt på en lekeplass der det er mye folk midt på formiddagen. Slik må hun leve for å ivareta sin egen og sin sønns sikkerhet.

Italia har ikke et mottakssystem slik det er i Norge og en rekke andre europeiske land. Asylsøkere som venter på svar på sin søknad om beskyttelse i Italia er overlatt til seg selv og gatene eller parkene, dette er uavhengig av kjønn, alder og medisinsk tilstand. Noen kommuner i Italia gir asylsøkere et botilbud, men dette gjelder i all hovedsak avsidesliggende kommuner som har et svært ubetydelig antall asylsøkere. De færreste asylsøkere kommer seg til disse kommunene, og man kan heller ikke fritt velge kommune å søke om beskyttelse i.

Barnets beste skal alltid vurderes i sak som omhandler barn. I 2009 vedtok Utlendingsnemndas stornemnd at enslige mindreårige asylsøkere er for sårbare til å kunne overføres til Italia og at de må få saken sin behandlet i Norge hvis de søker om asyl her etter å ha vært i Italia. Stornemndas flertall kritiserer en rekke forhold i Italias behandling av sårbare grupper, og i sakene som stornemnda behandlet spesielt barn, som søker asyl. Munirs beste kan umulig være å være bundet fast til sin mors arm mens han sover, bo på en benk om dagen og sitte på busser om natten.

Fathia og Munir er en liten familie på flukt fra det krigsherjede Sør-Somalia, Munirs far ble drept av terrororganisasjonen al-Shababb og i et klansbasert samfunn der din fars navn er en viktig del av ditt eget betyr det en enorm risiko også for Munir.

Slike saker må behandles i Norge

Det må kreves at særlige sårbare grupper får sakene sine behandlet i Norge til tross for at de har søkt asyl eller blitt registert i andre europeiske land, spesielt når det gjelder underutviklede land i Schengen-samarbeidet slik som Italia og Hellas.

Utlendingsnemnda behandler nå saken på nytt, men fortsatt ligger bevisbyrden på en 25 år gammel kvinne med en 6 år gammel sønn som lever på en benk i den italienske byen Genova. I et organ som kaller seg domstollignende organ ligger ikke bevisbyrden på staten som fungerer både som påtalemyndighet, aktorat og dommer i en og samme sak.

Støtt opp om kvinner og barn på flukt!

Gi asylsøkere en rettferdig behandling!

Organiser dere som solidaritetsgruppe enten for enkeltsaker og for asylsøkere på et mer generelt grunnlag.

- At dette kunne skje med en kvinne som har blitt utsatt for massevoldtekt og tortur av flere menn, sier Løvli.

- Hun trenger beskyttelse. UDI må se på de involverte i slike saker som mennesker og ikke som papirer, forsetter hun.

Hun mener at norske myndigheter nå må innse at kjønnsbasert forfølgelse må gi rett til asyl.

- Kvinners historier kvalifiserer dessverre altfor sjeldent i asylsaker. Det er vanskelig å dokumentere at trusler og voldtekter vil skje igjen. Men denne kvinnen har kommet til Norge fordi hun ikke lenger var trygg i hjemlandet sitt. Hun trenger fortsatt medisinsk hjelp, og har ingen tid å miste på at UNE skal få de riktige papirene. Å sende Fathia Ahmed Omar og hennes 6 år gamle sønn til Italia minner sterkt om hendelser vi sist så på 40-tallet, avslutter Løvli.

17. mars 2010 kl 1730-2100 på Stortinget.

SVs stortingsgruppe v/parlamentarisk leder og utenrikspolitisk talsperson, Bård Vegar Solhjell, arrangerer seminar i samarbeid med SOS Rasisme (kurdisk gruppe) og Kampanjen for internasjonal anerkjennelse av folkemord mot kurdere. Stedet er auditoriet på Stortinget, inngang er ved siden av Halvorsens konditori i Prinsens gate

Kurdere er et forfulgt folk, 40 millioner mennesker bosatt i fire ulike land, Irak, Syria, Iran og Tyrkia. Situasjonen for kurderne er i dag ulik: undertrykking, fengsling og henrettelser i Iran, Syria og Tyrkia., mens situasjonen i Irak er noe bedre.

Kurdisk kultur og språk er systematisk forsøkt utryddet, og det kurdiske folk er blitt utsatt for genocide, folkemord.

Den 16. mars 1988 ble en hel by angrepet med kjemiske våpen, for første gang i historien av sitt eget lands militære styrker. Irakiske fly bombarderte byen Halabje og gasset i hjel 5000 mennesker. Den nå henrettede ”kjemiske Ali” gjennomførte angrepene på vegne av Saddam Husseins regime. Dette regimet stod også bak aksjonene med kodenavnet Anfal. Det antas at 182000 personer forsvant under aksjonene bare i årene 1987- 1988, et tilfelle av genocide, systematisk utryddelse av en folkegruppe.

Det bor seks til syv tusen kurdere i Norge. De kommer fra Irak, Tyrkia og Iran, noen ganske få fra Syria. Nå ønsker vi å sette fokus på kurdernes situasjon på et seminar på Stortinget. Seminaret vil rette søkelyset ta opp situasjonen i de kurdiske områdene akkurat nå, men også sette søkelyset på genocide (folkemordet). Deltagere vil være norske politikere og forskere, sammen med kurdere fra Norden, Tyskland, England, samt irakisk, syrisk, iransk og tyrkisk Kurdistan.

Aktuelle spørsmål: Skal Kurdistan opprettes som egen stat? Hva kan Norge gjøre for å forhindre undertrykkelse?

På grunn av Stortingets sikkerhetsbestemmelser, må alle deltakere være forhåndspåmeldt. Ring Vanja Bøge Stubhaug på telefon 23 31 34 76 eller epost: vbs@stortinget.no

Program

Velkomstappell

v/ utenrikspolitisk talsperson og parlamentarisk leder i SV, Bård Vegar Solhjell.

Kurdistan – et glemt folk med en glemt kultur?

Martin Holter, rådgiver for Midtøsten i Norsk Folkehjelp/Norwegian People’s Aid, gir en bakgrunn om det kurdiske spørsmål.

Dr Majid Hamad Amin Jamil, minister for martyrer og Anfal i KRG (Kurdistans Regional Government).

Film om Kurdistan (30 min)

Pause

Fire innfallsvinkler – Kurdere bor i fire land

Irakisk Kurdistan (sør) Shorsh Haji, forsker og politiker. Han har bodd syv år i England, men er nå tilbake i irakisk Kurdistan. Han samarbeidet med Human Rights Watch om anerkjennelsen av genocide.

Iransk Kurdistan (øst) Khalid Azizi, som er en meget kjent, aktiv kurdisk politiker.

Syrisk Kurdistan (vest) Abdul Based Seida, professor i historie, dr. phil ved Uppsala universitet

Tyrkisk Kurdistan (nord) Bengin Yildiz, kurdisk parlamentariker fra Tyrkia, gruppeleder for BDP i det tyrkiske parlament

Spørsmål og debatt

Utlendingssaker blir i dag behandlet av Utlendingsdirektoratet (UDI) som første instans. Alle avgjørelser som fattes der kan ankes videre til Utlendingsnemnda (UNE). Målet til UNE ved opprettelsen var at det store flertallet av sakene skulle behandles i en nemnd og helst med personlig fremmøte.

Per 1.11.2007 hadde UNE behandlet 10.644 utvisnings-, familiegjenforening- og statsborgerskapssaker i 2007. Disse ble behandlet slik:

• 393 i nemndmøte
• 4 i stornemndmøte
• 359 nemndmøte uten personlig fremmøte
• 6082 av nemndlederen alene
• 3806 av sekretariatet
• 83 saker (0.8%) ble ført videre til rettssystemet.

I dag er det altså kun 7 av 100 saker som i det hele tatt behandles i nemnd. I 93 av 100 saker er det en nemndleder eller sekretariatet som alene avgjør hele anken basert på saksdokumentene.

Store deler av saksbehandlingsprosessen er lukket og selv ikke søker har fullt innsyn. UNE kalles stadig vekk et «domstolslignende organ», men gir i virkeligheten ingen reell rettssikkerhet.

Alvorlige konsekvenser.

Etter et avslag i Utlendingsnemnda går det bare an å overprøve avgjørelsen gjennom rettssystemet. For et overveldende flertall av asylsøkere er dette umulig, fordi en rettssak koster titusenvis av kroner og de omfattes ikke av noen rettshjelpsordninger. De fleste flyktninger og asylsøkere er derfor prisgitt behandlingen de får i UNE.

Dagens UNE har alvorlige konsekvenser. Asylsøkere som har krav på og behov for beskyttelse, gang på gang blir sendt tilbake til situasjoner hvor de er i livsfare. UNEs dårlige saksbehandling har blitt tydeliggjort i noen av de få tilfellene der klager har hatt mulighet til å prøve saken for en domstol.

Landinformasjon Organisasjonen LandInfo leverer landinformasjonen som danner grunnlaget for UNEs avgjørelser. Denne landinformasjonen blir i mange tilfelle omstridt av uavhengige eksperter. Det er dessuten praktisk umulig for organisasjonen å følge med på alle landene den skal kjenne til med et begrenset antall ansatte. Det finnes i dag et stort antall uavhengige eksperter og andre kilder til landinformasjon som kan gjøre en bedre jobb enn LandInfo. Disse blir som regel ikke hørt om deres informasjon er forskjellig fra LandInfos.

Utlendingsnemnda må være en faktisk uavhengig domstol Sverige har også hatt en Utlendingsnemnd og har opplevd lignende problemer. De tok konsekvensene av det, nedla Utlendingsnemnda og opprettet regionale spesialdomstoler i stedet – «Migrationsdomstoler». Klagebehandlingen ble dermed klarere skilt fra utlendingsforvaltningen.

Migrationsdomstolen består av dommer og tre nemndsmedlemmer.

SOS Rasisme krever:

1. At vi får en uavhengig domstol, lignende den i Sverige
2. Hovedregelen må være behandling i nemnd, også i praksis
3. LandInfo må reformeres, spesielt må de ta i bruk flere eksterne rådgivere og de må bruke åpne kilder
4. All informasjon fra LandInfo må være åpen og tilgjengelig