Siste dag i retten ble LNU sin sak mot SOS Rasisme plukket fra hverandre av våre advokater. De har ingen saklig grunn til å kreve penger tilbake. SOS Rasisme vil i løpet av få dager redegjøre grundig for dette på våre nettsider.

I to uker har to ansatte fra Dagbladet sittet som tilhørere. De har konsekvent og helt bevisst forsøkt å sverte oss. Et eksempel er saken de lagde etter at vår tidligere revisor hadde vitnet. I retten var revisor til stor hjelp for SOS Rasisme i vår bevisførsel. Hans vitnemål var svært positivt for SOS Rasisme. Men Dagbladet rapporterte usammenhengende bruddstykker som fikk det til å virke negativt for SOS Rasisme. I går klokka 11.06 publiserte Dagbladet en artikkel under overskriften «- SOS Rasisme har brutt FNs barnekonvensjon». Dekningen Dagbladet hadde for dette var at vår motpart i sin prosedyre kom med denne noe kreative anklagen i sin prosedyre (Dagbladet opererer ikke med noe skille mellom anklage og dom når det gjelder SOS Rasisme). Artikkelen avsluttes med: «Dagbladet kommer snart med sak på SOS Rasismes prosedyreinnlegg, som pågår nå.». Dette skjedde aldri. Vår advokat hadde en lang og grundig prosedyre som punkt for punkt tilbakeviste alle LNUs krav mot oss, men dette ville ikke Dagbladet referere noe av.

Dette er gjennomgående i kampanjejournalistikken fra Dagbladet. Dagbladet har en tydelig agenda for å sverte SOS Rasisme mest mulig.

SOS Rasisme ser fram til å rapportere mer utførlig om saken. I mellomtiden oppfordrer vi alle antirasister til å arbeide hardt for kraftfulle markeringer mot nazisme på Krystallnatta 9. november.

Den formen for rasisme som er sterkest på frammarsj i Norge i dag er muslimhetsen. Hetsen mot muslimene er slående lik den hetsen som jødene ble utsatt for på 1920- og 30-tallet – begge deler er to sider av rasismen.

Muslimene blir utsatt for rasistisk hets og diskriminering gjennom de tre hovedformene for rasisme:

Statlig rasisme som:

• En flyktningpolitikk som spesielt stenger ute flyktninger fra land der befolkningen i hovedsak er muslimer
• Mistenkeliggjøring i kontakt med offentlige etater

Hverdagsrasisme som:

• Rasistiske leserbrev, kommentarer i nettaviser og liknende.
• Kommentarer på gata
• Rasisme i sosiale medier på internett
• Diskriminering på arbeids- og boligmarkedet

Organisert rasisme som:

• Grupper spesielt organisert for å drive hets mot muslimer
• Hets fra politiske partier og media
• Nazistiske grupper som bevisst har gått over fra klassisk jødehat, til muslimhets utfra en forståelse for at det er lettere i Europa i dag å vinne støtte for muslimhets framfor jødehat

Dagens jødehat

Samtidig som muslimhetsen har vokst fram som den sterkeste formen for rasisme i dagens Europa, har også jødehatet styrket seg. En av de viktigste grunnene til dette er tendensen til å sette likhetstegn mellom staten Israels politikk og alle verdens jøder, enten man gjør dette med positivt eller negativt fortegn.

SOS Rasisme står i spissen mot disse formene for rasisme. Gjennom å peke på likheten mellom jødehat og muslimhets, kan vi bekjempe begge formene for rasisme. For oss er det avgjørende viktig å trekke med både jødiske og muslimske miljøer i denne kampen.

- Dette er et angrep på vår ytringsfrihet, sier Sondre Sæbjørnsen i SOS Rasisme, og forklarer: Oslo-politiet tar rollen som de organiserte rasistenes beskyttere, og lar dem spre sitt rasistiske og hatefulle budskap, samtidig som de setter munnkurv på kritiske motrøster.

- Politiet ringte oss i ettermiddag kl 18:00, fortsetter han. De ba oss om å holde oss unna Kontraskjæret, og truet oss med glattcelle. SOS Rasisme føyer seg ikke for trusler om maktmisbruk.

Sæbjørnsen mener at politiets rolle vil få store konsekvenser, og viser til at det vil komme medlemmer fra den svært omstridte moderorganisasjonen English Defence League (EDL) for å delta i demonstrasjonen og avholde møte:

- Politiet gjør en stor tabbe, og de kommer til å angre bittert. De besøkende fra det sentrale EDL kommer ikke til Norge fordi Lena Andreassen og NDL gjør noe slags for oppsiktsvekkende godt arbeid, og utdyper:

- De kommer hit for å se på mulighetene for å arrangere store internasjonale demonstrasjoner i Oslo, slike som vi har sett i England. Det finnes et bilde ute i Europa av den ariske Vikingnasjonen Norge, og politiets senere behandling av antirasister og beskyttelse av nazister sprer seg i disse miljøene.

Organisasjonen følger aktivt med på hva som skjer hos motstanderne NDL:

- I tillegg til denne hårreisende saken er vi fullt klar over at det er blitt gjort et omfattende samarbeid mellom Oslopolitiets etteretningstjeneste og ledelsen i NDL. Her har politiet aktivt veiledet ledelsen og deres Facebook-gruppe.

For flere kommentarer Sondre Sæbjørnsen på tlf 400 90 162.

Konklusjonen hadde ingen kontaktpunkter med den faktisk gjennomførte kontrollen. SOS Rasisme har i etterkant, ved å henvise til Forvaltningsloven, krevd å få tilgang til de notater som ble tatt under stikkprøvekontrollen for å se om innholdet i disse sto i samsvar med konklusjonen som FUV trakk eller om disse notatene ville vise at utvalget ikke hadde noen konkrete ankepunkter mot våre medlemslister under stikkprøvekontrollen.

Vi var sikre på at Fordelingsutvalget ville nekte oss innsyn. Da dette avslaget kom, ble saken anka videre til departementet, deres avgjørelse kan sees her. I dette brevet trykka departementet på saken ved å skrive følgende:

Departementet mener SOS Rasisme må forstås slik at de ber om innsyn også i dokumenter som er utferdiget på bakgrunn av de notater/kladder som ble tatt under stikkprøvekontrollen. Departementet vil med dette brevet be Fordelingsutvalget vurdere om organisasjonen skal gis slikt innsyn.

(Vår utheving)

Departementet ga med andre ord klare råd til Fordelingsutvalget om å gi SOS Rasisme slikt innsyn.

Seks uker senere går Fordelingsutvalget til det rimelig oppsiktsvekkende skritt å nekte oss dette innsynet, svarbrevet ligger her. Dette brevet beviser at den konklusjonen som ble trukket under stikkprøvekontrollen er den motsatte av det som til slutt kom frem i vedtaket til FUV. FUV bli tvunget til å forsøke å gi en slags begrunnelse for at de nekter innsyn. Vi siterer fra FUVs brev:

De saksforberedende dokumentene inneholder ikke utvalgets endelige avgjørelse, og vil gi et misvisende bilde av saken.

Med andre ord, stikkprøvekontrollen viste noe annen enn det som senere ble konklusjonen til FUV. Hvis disse dokumentene hadde vært i samsvar med konklusjonen så ville altså utvalget ha lagt dem frem for SOS Rasisme.

Kan det klarere bevises at dette er en styrt politisk prosess som mangler saklig grunnlag?

Hovedansvarlig for denne saken fra SOS Rasisme, hovedkasserer Kjell Gunnar Larsen sier i en kommentar følgende:

Vi er veldig skuffa over at saken ikke kommer igang på mandag, vi så frem til å få denne saken lagt frem for retten, vi har motbevis i forhold til alle angrepene som LNU har retta mot oss. Vi er trygge på at vi har en god sak. SOS Rasisme har i mange måneder blitt utsatt for en skittkastingskampanje fra Dagbladet og LNU som vi sjelden har sett maken til. Vi så frem til å avdekke hvor lite hold det er i disse påstandene.

De kjemiske angrepene mot Halabja og mange andre kurdiske landsbyer var en del av en mer omfattende kampanje mot kurderne i 1987 til 1989 som har fått betegnelsen ”Anfal”. Flere enn 182.000 sivile mistet livet, og mellom fire og fem tusen kurdiske landsbyer ble ødelagt.

På toppen av det hele ble også kurdiske ungjenter i alderen fra 14 til 29 år solgt som prostituerte til arabiske land. ”Anfal” har klare paralleller til de rasistiske folkemord som Nazi-Tyskland utførte mot jødene og romanifolket under 2.

Selv om overgrepene er godt dokumentert, har de fremdeles ikke blitt anerkjent internasjonalt som et folkemord. Jeg vet at de kurdiske gruppene i SOS Rasisme har jobbet mye for at Norge skal anerkjenne disse overgrepene.

Dette arbeidet er viktig. Det er viktig både for det kurdiske folket og folk ellers i verden. Den som glemmer historien må leve den om igjen, skrev en fange inn på en av brakkeveggene i konsentrasjonsleiren Auschwitz i Nazi-Tyskland. Å ta vare på også de grusomme delene av vår historie er en viktig oppgave.

Det er ikke bare gjennom Anfal og Halabja som kurderne har blitt utsatt for massakrer, forfølgelse og grov undertrykking. Historisk kan vi også minnes Dersim-massakrene i 1937-38 den tyrkiske delen av Kurdistan, hvor titusener av kurdere ble drept, vi må minnes massakren av kurdere i byene Qarna og Qalatan i iransk Kurdistan i 1979 – og vi må minnes det kurdiske opprøret i Syria i mars 2004 som sørga for massedrap på kurdere.

Det kurdiske folket er en glemt nasjon Det finnes rundt førti millioner kurdere i verden, men kurderne har ingen egen stat. Derfor er det også vanskelig å få en stemme internasjonalt for å få anerkjent overgrepene mot kurdere som folkemord av FN. Men kurdere blir fremdeles på det groveste undertrykt i sine opprinnelsesområder. Etter valget i Iran i 2009 har undertrykkelsen fra regimet økt. Fengslene er fulle av kurdere, og mange av dem blir systematisk henretta.

Ti prosent av kurderne som bor i Syria, er statsløse og får ikke statsborgerskap. 300.000 mennesker opplever at de ikke har rettigheter i landet de er født og har vokst opp i. Også her er systematisk fengsling og også henrettelser utbredt fra myndighetenes side. Likevel vil norske myndigheter sende kurdere tilbake til Syria.

De fleste som står her kjenner godt til disse temaene fra før av. Den årlige markeringen av folkemordet er viktig, men bare en del av det omfattende arbeidet vi må gjøre.

For det første må vi spre kunnskap om grusomhetene kurderne ble utsatt for gjennom dette folkemordet.

For det andre må vi holde fast på kravet om en internasjonal anerkjennelse gjennom FN.

For det tredje må vi bekjempe all form for rasisme vi opplever rundt oss, uansett om vi er i Kurdistan eller Norge. De som spiller på hat mot andre folkegrupper, legger et grunnlag for framtidige folkemord. Vi må aldri la det skje!

Kampen fortsetter!

Fram for et fritt og selvstendig Kurdistan!

Nestleder i SOS Rasisme, Kenneth Fuglemsmo, er ikke sjokkert over Antirasistisk senter.

- Antirasistisk senter har mislikt SOS Rasisme siden de mistet kontrollen over oss i 1993, sier han i en kommentar. - Denne planen fra Antirasistisk senter og ungdomspartiene ser ut til å være lagd mer for å ramme SOS Rasisme enn rasismen.

Antirasistisk senter hadde ledelsen i SOS Rasisme fram til 1993, da landsmøtet valgte nye ledere og satset på å styrke organisasjonen som en grasrotbevegelse.

- Jeg bor i Trondheim og har aldri sett Antirasistisk senter der, sier Kenneth Fuglemsmo. - Vi er den eneste organisasjonen i Norge som har lokallag og aktivitet fra Nordkapp til Lindesnes. Vi har aktivister og lokallag som vises i sine nærmiljøer, og dette viser at vi har hatt en god kurs i SOS Rasisme.

Organisasjonen sier til Dagbladet at SOS Rasisme har i 25 år vært fremst i kampen mot rasisme og vil fortsette å ha stor betydning i årene framover.

- Et møte blant ungdomspolitikere i Oslo endrer ikke på vår sterke stilling som Norges eneste organisasjon som bruker alle våre krefter i kampen mot rasisme og nazisme, slår Kenneth Fuglemsmo fast. - SOS Rasisme er en grasrotorganisasjon der aktivistene har makta. Vi er både stolte av og glade for at vi ikke styrt av lederne i ungdomspartiene og at våre landsmøter ikke bærer preg av å være kompromissmøter mellom disse, sier Kenneth Fuglemsmo fornøyd. - SOS Rasisme vil aldri overlate antirasismen til de partiene som har ansvaret for å sende tusenvis av flyktninger tilbake til krig.

Alle ungdomspartiene slår seg nå sammen. Også ungdomsorganisasjonen til Frp vil bidra til den nye organisasjonen.

I april sa Petter Tvedt fra sentralstyret i FpU at SOS Rasisme bør knuses.

- Fremskrittspartiets Ungdom er med på dette. De som vil samarbeide med disse mot rasisme, har ikke skjønt noe om hvem som fremmer rasisme i vårt samfunn. Det som samler denne fronten er kamp mot SOS Rasisme, ikke mot rasisme, avslutter Kenneth Fuglemsmo i en kommentar til saken.

Vi mener Fordelingsutvalget tar fullstendig feil og vi er uenig i at de har rett til å bruke sin definisjon på familiemedlemskap med tilbakevirkende kraft. Vi er også uenig i at Fordelingsutvalget har rett til å bestemme hvem vi skal regne som våre medlemmer. Derfor er våre kommentarer til alt dette slik:

• SOS Rasisme har ikke gjort noe galt.

• Vår praksis har vært kontrollert og godkjent av FUV.

• FUV har hatt full tilgang til våre regnskaper, og har vært på besøk hos oss.

Det som nå skjer er at de FUV har bestemt seg for konklusjonen før begrunnelsen. I mangel av en god begrunnelse har de valgt å si at en praksis de tidligere har godkjent er feil, og så krever de tilbakebetaling fra SOS Rasisme på dette grunnlaget. Hvis vår praksis i utgangspunktet var feil på dette utgangspunktet så hadde selvfølgelig ikke FUV i utgangspunktet godkjent denne praksisen. Med andre ord kan vi si at:

• FUV ikke opptrer nøytralt overfor SOS Rasisme.

• Statlige organer har brukt tusenvis av timer på å granske oss, uten å finne noe som er verdt en anmeldelse. Det er tydelig at det nå er gått prestisje i saken.

• Dette er et politisk spill der Fordelingsutvalget lar seg påvirke av press fra politikere som er mot oss.

Kurdere har i 50 år stilt spørsmål om hvorfor syriske myndigheter ikke enda har gransket denne tragedien og hvorfor den kun var kurdiske barn som ble invitert til kinoen denne dagen, 13.november.

Sherwan Omar- KKSN

Erling Folkvord- Partiet Rødt

En lege i Vadsø og barnepsykolog Magne Raundalen har gått ut mot måten deportasjonene ble utført på og sagt at dette strider i mot barnets beste.

Knut Storberget hevder at årsaken til måten politiet utførte deportasjonene på var for å forhindre at noen skulle komme seg unna arrestasjonene. * - Barn som har søkt asyl er statens ansvar*

Selv om norske myndigheter ikke har anerkjent de arresterte asylsøkerne som flyktninger mener Hanne Høglind i SOS Rasismes flyktningutvalg at deportasjonene strider i mot barnas rettigheter.

- Det er veldig lett for politiet og justisdepartementet å si at det er foreldrenes ansvar, men dette er foreldre som kommer fra et svært intenst og konfliktfylt område og som har flyktet fra dette. Ofte ligger det mye traumer og vanskelige minner knyttet til opprinnelsesstedet og flukten, det er i beste fall naivt å hevde at disse familiene bare kunne ha reist, sier Høglind.

Hun reagerer spesielt på måten barn blir behandlet på.

- Det er to prinsipper som myndighetene er nødt til å ta inn over seg, det er “hensynet til barnets beste” og at det “ikke er kriminelt å flykte”. Det virker for meg helt urimelig at norsk politi arresterer mennesker på denne måten og enda mer urimelig at man utsetter barn for en slik behandling. Det finnes mer skånsomme måter å foreta uttransporteringer på, men norske myndigheter vil bevisst ikke ivareta asylsøkerbarnas rettigheter og det må staten ta ansvaret for, ikke foreldrene som flyktet, avslutter Høglind.