Saken til Fathia er delt i tre. Det faktum at hun nyoperert ble deportert til Italia er i seg selv svært kritikkverdig. Dette må sees i henhold til hennes fastleges uttalelser om at hun er svært syk og aldri burde ha vært deportert til Italia, at hun har behov for både medisinsk og psykiatrisk oppfølging i lang tid fremover og legen mener helt klart at det er fare for liv og helse både for henne og for hennes sønn.

Men i utgangspunktet er det vanskelig å se at det i det hele tatt kan være riktig å overføre en kvinne som Fathia til et land som Italia. Hun er en enslig og traumatisert mor, hun har sterke helseanførsler og har påbegynt medisinsk behandling i Norge, hun er gift med en mann som er bosatt i Bergen og som både hun og hennes sønn har levd sammen med i tiden de har vært i Norge og som sønnen kaller “pappa”.

Kvinner har rett til beskyttelse

I saker som omhandler kvinner må det tas i betraktning at kvinner ikke skal utsettes for alvorlig kvinnediskriminering. En enslig kvinne som søker asyl i Italia er svært utsatt. Tirsdag 23. mars forteller Fathia til TV2 Nyhetskanalen at hun ikke sover på natten, hun sover bare litt på en lekeplass der det er mye folk midt på formiddagen. Slik må hun leve for å ivareta sin egen og sin sønns sikkerhet.

Italia har ikke et mottakssystem slik det er i Norge og en rekke andre europeiske land. Asylsøkere som venter på svar på sin søknad om beskyttelse i Italia er overlatt til seg selv og gatene eller parkene, dette er uavhengig av kjønn, alder og medisinsk tilstand. Noen kommuner i Italia gir asylsøkere et botilbud, men dette gjelder i all hovedsak avsidesliggende kommuner som har et svært ubetydelig antall asylsøkere. De færreste asylsøkere kommer seg til disse kommunene, og man kan heller ikke fritt velge kommune å søke om beskyttelse i.

Barnets beste skal alltid vurderes i sak som omhandler barn. I 2009 vedtok Utlendingsnemndas stornemnd at enslige mindreårige asylsøkere er for sårbare til å kunne overføres til Italia og at de må få saken sin behandlet i Norge hvis de søker om asyl her etter å ha vært i Italia. Stornemndas flertall kritiserer en rekke forhold i Italias behandling av sårbare grupper, og i sakene som stornemnda behandlet spesielt barn, som søker asyl. Munirs beste kan umulig være å være bundet fast til sin mors arm mens han sover, bo på en benk om dagen og sitte på busser om natten.

Fathia og Munir er en liten familie på flukt fra det krigsherjede Sør-Somalia, Munirs far ble drept av terrororganisasjonen al-Shababb og i et klansbasert samfunn der din fars navn er en viktig del av ditt eget betyr det en enorm risiko også for Munir.

Slike saker må behandles i Norge

Det må kreves at særlige sårbare grupper får sakene sine behandlet i Norge til tross for at de har søkt asyl eller blitt registert i andre europeiske land, spesielt når det gjelder underutviklede land i Schengen-samarbeidet slik som Italia og Hellas.

Utlendingsnemnda behandler nå saken på nytt, men fortsatt ligger bevisbyrden på en 25 år gammel kvinne med en 6 år gammel sønn som lever på en benk i den italienske byen Genova. I et organ som kaller seg domstollignende organ ligger ikke bevisbyrden på staten som fungerer både som påtalemyndighet, aktorat og dommer i en og samme sak.

Støtt opp om kvinner og barn på flukt!

Gi asylsøkere en rettferdig behandling!

Organiser dere som solidaritetsgruppe enten for enkeltsaker og for asylsøkere på et mer generelt grunnlag.

Utlendingssaker blir i dag behandlet av Utlendingsdirektoratet (UDI) som første instans. Alle avgjørelser som fattes der kan ankes videre til Utlendingsnemnda (UNE). Målet til UNE ved opprettelsen var at det store flertallet av sakene skulle behandles i en nemnd og helst med personlig fremmøte.

Per 1.11.2007 hadde UNE behandlet 10.644 utvisnings-, familiegjenforening- og statsborgerskapssaker i 2007. Disse ble behandlet slik:

• 393 i nemndmøte
• 4 i stornemndmøte
• 359 nemndmøte uten personlig fremmøte
• 6082 av nemndlederen alene
• 3806 av sekretariatet
• 83 saker (0.8%) ble ført videre til rettssystemet.

I dag er det altså kun 7 av 100 saker som i det hele tatt behandles i nemnd. I 93 av 100 saker er det en nemndleder eller sekretariatet som alene avgjør hele anken basert på saksdokumentene.

Store deler av saksbehandlingsprosessen er lukket og selv ikke søker har fullt innsyn. UNE kalles stadig vekk et «domstolslignende organ», men gir i virkeligheten ingen reell rettssikkerhet.

Alvorlige konsekvenser.

Etter et avslag i Utlendingsnemnda går det bare an å overprøve avgjørelsen gjennom rettssystemet. For et overveldende flertall av asylsøkere er dette umulig, fordi en rettssak koster titusenvis av kroner og de omfattes ikke av noen rettshjelpsordninger. De fleste flyktninger og asylsøkere er derfor prisgitt behandlingen de får i UNE.

Dagens UNE har alvorlige konsekvenser. Asylsøkere som har krav på og behov for beskyttelse, gang på gang blir sendt tilbake til situasjoner hvor de er i livsfare. UNEs dårlige saksbehandling har blitt tydeliggjort i noen av de få tilfellene der klager har hatt mulighet til å prøve saken for en domstol.

Landinformasjon Organisasjonen LandInfo leverer landinformasjonen som danner grunnlaget for UNEs avgjørelser. Denne landinformasjonen blir i mange tilfelle omstridt av uavhengige eksperter. Det er dessuten praktisk umulig for organisasjonen å følge med på alle landene den skal kjenne til med et begrenset antall ansatte. Det finnes i dag et stort antall uavhengige eksperter og andre kilder til landinformasjon som kan gjøre en bedre jobb enn LandInfo. Disse blir som regel ikke hørt om deres informasjon er forskjellig fra LandInfos.

Utlendingsnemnda må være en faktisk uavhengig domstol Sverige har også hatt en Utlendingsnemnd og har opplevd lignende problemer. De tok konsekvensene av det, nedla Utlendingsnemnda og opprettet regionale spesialdomstoler i stedet – «Migrationsdomstoler». Klagebehandlingen ble dermed klarere skilt fra utlendingsforvaltningen.

Migrationsdomstolen består av dommer og tre nemndsmedlemmer.

SOS Rasisme krever:

1. At vi får en uavhengig domstol, lignende den i Sverige
2. Hovedregelen må være behandling i nemnd, også i praksis
3. LandInfo må reformeres, spesielt må de ta i bruk flere eksterne rådgivere og de må bruke åpne kilder
4. All informasjon fra LandInfo må være åpen og tilgjengelig