16. mars 1988 ble Halabja, en liten by i Sør-Kurdistan, bombardert med kjemiske våpen av Saddam Husseins regime i Irak. Flere enn 5000 sivile døde umiddelbart av gassangrepet, totalt døde 12 000 som følge av tre dagers angrep på byen.

Denne umenneskelige handlingen var en del av det daværende irakiske regimets politikk for å utslette det kurdiske folk.

De kjemiske angrepene mot Halabja og mange andre kurdiske landsbyer var en del av en mer omfattende kampanje mot kurderne i 1987 til 1989 som har fått betegnelsen ”Anfal". Flere enn 182.000 sivile mistet livet, og mellom fire og fem tusen kurdiske landsbyer ble ødelagt.

På toppen av det hele ble også kurdiske ungjenter i alderen fra 14 til 29 år solgt som prostituerte til arabiske land. Anfal har klare paralleller til det rasistiske folkemordet som Nazi-Tyskland utførte mot jødene og romanifolket under 2. verdenskrig.

Selv om overgrepene er godt dokumentert, har de fremdeles ikke blitt anerkjent internasjonalt som et folkemord. De kurdiske gruppene i SOS Rasisme har jobbet mye for at Norge skal anerkjenne disse overgrepene.

Dette arbeidet er viktig. Det er viktig både for det kurdiske folket og folk ellers i verden.

«Den som glemmer historien må leve den om igjen» skrev en fange inn på en av brakkeveggene i konsentrasjonsleiren Auschwitz i Nazi-Tyskland. Å ta vare på også de grusomme delene av vår historie er en viktig oppgave.

Det kurdiske folket er en glemt nasjon. Det finnes rundt førti millioner kurdere i verden, men kurderne har ingen egen stat. Derfor er det også vanskelig å få en stemme internasjonalt for å få anerkjent overgrepene mot kurdere som folkemord av FN. Men kurdere blir fremdeles på det groveste undertrykt i sine opprinnelsesområder. Etter valget i Iran i 2009 har undertrykkelsen fra regimet økt. Fengslene er fulle av kurdere, og mange av dem blir systematisk henretta.

Ti prosent av kurderne som bor i Syria, er statsløse og får ikke statsborgerskap. 300.000 mennesker opplever at de ikke har rettigheter i landet de er født og har vokst opp i. Også her er systematisk fengsling og også henrettelser utbredt fra myndighetenes side. Likevel vil norske myndigheter sende kurdere tilbake til Syria.

De fleste som står her kjenner godt til disse temaene fra før av. Den årlige markeringen av folkemordet er viktig, men bare en del av det omfattende arbeidet vi må gjøre.

For det første må vi spre kunnskap om grusomhetene kurderne ble utsatt for gjennom dette folkemordet.

For det andre må vi holde fast på kravet om en internasjonal anerkjennelse gjennom FN. For det tredje må vi bekjempe all form for rasisme vi opplever rundt oss, uansett om vi er i Kurdistan eller Norge. De som spiller på hat mot andre folkegrupper, legger et grunnlag for framtidige folkemord. Vi må aldri la det skje!

Kampen fortsetter!

17. mars 2010 kl 1730-2100 på Stortinget.

SVs stortingsgruppe v/parlamentarisk leder og utenrikspolitisk talsperson, Bård Vegar Solhjell, arrangerer seminar i samarbeid med SOS Rasisme (kurdisk gruppe) og Kampanjen for internasjonal anerkjennelse av folkemord mot kurdere. Stedet er auditoriet på Stortinget, inngang er ved siden av Halvorsens konditori i Prinsens gate

Kurdere er et forfulgt folk, 40 millioner mennesker bosatt i fire ulike land, Irak, Syria, Iran og Tyrkia. Situasjonen for kurderne er i dag ulik: undertrykking, fengsling og henrettelser i Iran, Syria og Tyrkia., mens situasjonen i Irak er noe bedre.

Kurdisk kultur og språk er systematisk forsøkt utryddet, og det kurdiske folk er blitt utsatt for genocide, folkemord.

Den 16. mars 1988 ble en hel by angrepet med kjemiske våpen, for første gang i historien av sitt eget lands militære styrker. Irakiske fly bombarderte byen Halabje og gasset i hjel 5000 mennesker. Den nå henrettede ”kjemiske Ali” gjennomførte angrepene på vegne av Saddam Husseins regime. Dette regimet stod også bak aksjonene med kodenavnet Anfal. Det antas at 182000 personer forsvant under aksjonene bare i årene 1987- 1988, et tilfelle av genocide, systematisk utryddelse av en folkegruppe.

Det bor seks til syv tusen kurdere i Norge. De kommer fra Irak, Tyrkia og Iran, noen ganske få fra Syria. Nå ønsker vi å sette fokus på kurdernes situasjon på et seminar på Stortinget. Seminaret vil rette søkelyset ta opp situasjonen i de kurdiske områdene akkurat nå, men også sette søkelyset på genocide (folkemordet). Deltagere vil være norske politikere og forskere, sammen med kurdere fra Norden, Tyskland, England, samt irakisk, syrisk, iransk og tyrkisk Kurdistan.

Aktuelle spørsmål: Skal Kurdistan opprettes som egen stat? Hva kan Norge gjøre for å forhindre undertrykkelse?

På grunn av Stortingets sikkerhetsbestemmelser, må alle deltakere være forhåndspåmeldt. Ring Vanja Bøge Stubhaug på telefon 23 31 34 76 eller epost: vbs@stortinget.no

Program

Velkomstappell

v/ utenrikspolitisk talsperson og parlamentarisk leder i SV, Bård Vegar Solhjell.

Kurdistan – et glemt folk med en glemt kultur?

Martin Holter, rådgiver for Midtøsten i Norsk Folkehjelp/Norwegian People’s Aid, gir en bakgrunn om det kurdiske spørsmål.

Dr Majid Hamad Amin Jamil, minister for martyrer og Anfal i KRG (Kurdistans Regional Government).

Film om Kurdistan (30 min)

Pause

Fire innfallsvinkler – Kurdere bor i fire land

Irakisk Kurdistan (sør) Shorsh Haji, forsker og politiker. Han har bodd syv år i England, men er nå tilbake i irakisk Kurdistan. Han samarbeidet med Human Rights Watch om anerkjennelsen av genocide.

Iransk Kurdistan (øst) Khalid Azizi, som er en meget kjent, aktiv kurdisk politiker.

Syrisk Kurdistan (vest) Abdul Based Seida, professor i historie, dr. phil ved Uppsala universitet

Tyrkisk Kurdistan (nord) Bengin Yildiz, kurdisk parlamentariker fra Tyrkia, gruppeleder for BDP i det tyrkiske parlament

Spørsmål og debatt