Demonstrantene, som kom fra hele Bulgaria, overrakte også et brev på vegne av de over 200 demonstrantene, tolv romorganisasjoner og Den bulgarske Helsingforskomiteen til den franske ambassadøren. Her het det at den kollektive utsendelsen er et brudd mot loven om EUs frie flyt av mennesker siden de utsendte ble kastet ut av Frankrike kollektivt – uten å ha begått noen lovbrudd.

- Ingen kommentar

Frankrikes ambassadør til Bulgaria, Etienne de Poncins, valgte å ikke kommentere det som hade skjedd, men skrev senere på sin egen blogg at de utviste ikke ble behandlet som kriminelle, men at de har brutt EU-loven som sier at man må ha arbeid og et sted å bo dersom man ønsker å oppholde seg mer enn tre måneder i et annet EU-land enn der man hører hjemme.

Bulgarias statsminister Bojko Borisov uttalte til avisa Trud at landet ikke har noe problem med forholdet til Frankrike og at landet ikke kommer til å påklage avgjørelsen til høyere organer i EU. Han uttalte også at saken er blåst ut av sine proporsjoner av folk som ønsker å se landets kandidatur til å bli med i Schengen-samarbeidet gå i vasken.

Dette står i klar motstrid til hva landets president, Georgi Părvanov, tidligere har uttalt om saken. Han er politisk motstander av Borisov og uttalte seg onsdag 15. september skarpt mot den franske ambassadøren, som mente at Bulgaria heller burde bruke kreftene sine på å integrere romfolket bedre.

- De utnytter andre lands velferd

Kaoset blir enda større dersom vi ser på hva den bulgarske utenriksministeren, Nikolaj Mladenov, har uttalt om saken: Han beskyldte bulgarske romfolk for grovt å utnytte andre lands velferdssystemer gjennom sine handlinger siden ingen av dem så langt har klaget til ham på deportasjonene.

Kommentatorer og menneskerettighetsaktivister påpekte at utenriksministerens uttalelser var latterlige, siden ingen av de deporterte kan tenkes å ha råd til juridisk bistand og dessuten kan ha problemer med i det hele tatt å skrive en klage på behandlingen de er utsatt for, siden det er utstrakt analfabetisme blant bulgarske romfolk.

Borisov fulgte opp sin utenriksministers uttalelser ved å peke på at han forstod Frankrikes reaksjon og pekte på at han selv som borgermester i Sofia hadde «hatt problemer med ulovlige rombosettinger».

- Fornøyd med presidenten

Rumjan Rusinov, talsperson for demonstrantene, uttalte etter demonstrasjonen til Trud at han er fornøyd med president Părvanovs holdning til problemet, men at de ikke er fornøyd med regjeringens stilling til problemet, siden han mener de legitimerer at bulgarske statsborgere deporteres fra et annet EU-land bare fordi de er romfolk. Han forteller også at mange av de deporterte planlegger å returnere til Frankrike hvis de ikke kan finne arbeid i Bulgaria.

Anmelder Frankrikes

Den spanske romforeningen (Unión Romaní) har uttalt at de kommer til å anmelde den franske staten inn for EU-domstolen på grunn av tvangsdeportasjonene. «Vi er ikke i tvil om at de kommer til å dømme Frankrike for dette» heter det i en uttalelse fra organisasjonen.

EU-kommisæren for sosiale spørsmål, László Andor, har uttalt at EU i oktober kommer til å arrangere en konferanse i Bucuresti om spørsmålet hvordan romfolket best kan hjelpes. Samtidig publiserte de franske avisene «Le Parisien» og «Le Figaro» to uavhengige spørreundersøkelser som begge viste at 56 % av den franske befolkningen støtter sanskjoner fra EU mot egen regjering på grunn av tvangsutsendelsene av romfolk.

Frankrike prøver i øyeblikket å riste av seg noe av kritikken som de har fått etter at de tvangsdeporterte rundt 700 romfolk for kort tid siden. Likevel ønsker italienske myndigheter både lokalt og sentralt å fortsette den harde linja.

I strid med EUs fire friheter

Flere har lagt vekt på at diskrimineringa av romfolk ikke bare er rasistisk, men også i strid med et av EUs fundamenter, nemlig retten til fritt å flytte hvor en vil innenfor unionen. Dette har også vært hovedargumentet til de som ønsker at EU-parlamentet skal fordømme Frankrikes president Nicolas Sarkozy i harde ordelag.

Andre mener imidlertid at retten til fri flyt i EU har unntak – og at et av disse unntakene er romfolk…

EDL ble stifta i 2009 og har deretter avholdt mer enn et dusin bråkete marsjer og markeringer i byer over hele Strobritannia. Og arrangementene vokser i omfang. Sist lørdag tok ei markering i Bradford ei stygg vending da de fascistiske demonstrantene angrep politi og motdemonstranter med murstein, flasker og røykbomber. Britiske medier forteller at til sammen tretten ble arrestert i tumultene.

Folk som følger med på den rasistiske scenen i Storbritannia sier at EDL er det mest urovekkende på den høyreekstreme scenen siden nazipartiet National Front var aktive på syttitallet. Nå kan det synes som om EDL har en viss suksess med å eksportere sine ideer til land i nærområdet.

Graeme Atkinson, redaktør i det antifascistiske tidsskriftet Searchlight, forteller at gruppa «nører opp under allerede utbredt og voksende islamofobi i samfunnet på en langt annen måte enn hva andre liknende grupperinger har vært i stand til».

Han advarer også mot panikkreaksjoner mot den nye gruppa, men understreker at myndighetene ikke kan lukke øynene for den og dens giftige hatideologi.

Fascisme i ny forkledning

På mange måter skiller EDL seg fra den tradisjonelle høyreekstreme scenen. De hevder å være multietnisk sammensatt og søker også å ta avstand fra partier som blir regna som «høyreekstreme», slik som Wilders’ PVV og Dansk Folkeparti ved gjennom nettsidene å kalle dem «Adolf-worshipping neandertals».

Men kontakten med ytre høyre er der likevel. Mange av lederfigurene har vært medlemmer i British National Party, og linken til Sverigedemokraterna i vårt naboland er sterk. Samtidig har også mengder av demonstranter blitt arrestert når de har arrangert demonstrasjoner i tida de har eksistert. De er også ofte involvert i vold. For eksempel ble et hindutempel angrepet sammen med et større antall butikker, restauranter, biler og hjem i Dudley i juli i forbindelse med en demonstrasjon i regi av gruppa.

De hevder at de har «tusenvis» av tilhengere, men det er også grunnlagt søsterorganisasjoner i Skottland (Scottish Defence League) og i Wales (Welsh Defence League), mens det er Ulster Defence League som står for aktivitene i Nord-Irland. Politiet hevder det var mellom 1.500 og 2.000 som deltok i Newcastle i mai i år under et av de største arrangementene gruppa har gjennomført.

Fotballsupportere

En viktig rekrutteringskilde for disse grupperingene, er fotballsupportere. I Frankrike er det særlig fotballaget Paris Saint Germain som har tilhengere i denne leiren. Supporteravgreininga «Ligue 732» hevder at de «forsøker å forene alle franske casuals, ultras og Frankrike-supportere i kampen mot radikal islam». Tallet refererer til året da den frankiske kongen Karl Martell van slaget ved Tours, som stoppet islamsk ekspansjon i Vest-Europa. Også tidligere har fotballsupportere vært en viktig rekrutteringskilde for høyreekstreme, blant annet under krigene på Balkan på 90-tallet.