Og nettopp listen over ofre for den svenske nazismen har med årene blitt lang, hvor vi ser at de nazistiske gruppene har et betydelig bedre fotfeste enn tilsvarende norske grupper.

- Føles veldig alvorlig

Nå har SMR publisert en bildemontasje hvor den fascistiske terroristen fra Utøya-massakren og Oslo-bomba 22. juli i fjor holder et skytevåpen mot hodet til Vänster-politiker og kommunestyrerepresentant Daniel Riazat. Politiet oppfatter montasjen som en drapstrussel, og har på eget iniativ anmeldt hendelsen.

- Det føles veldig alvorlig. Det er et angrep mot ytringsfriheten. Kun fordi jeg ikke har de samme meningene som dem, henger de meg ut på denne måten. Dessuten er det et bilde av terroristen med et våpen rettet mot meg. Det er en veldig uvant situasjon som jeg aldri har opplevd før, sier Riazat til det svenske antirasistiske tidsskriftet Expo.se.

Trusselen kommer kun noen uker etter at Daniel Riazat ble slått ned med en flaske mot hodet, da et titalls medlemmer fra den samme organisasjonen gikk til voldelig angrep på et antirasistisk møte i Ludvika.

- Vi har flyktet fra et land en gang tidligere, og vi tenker ikke å gjøre det igjen. Mine foreldre får assosiasjoner til hjemlandet Iran. Jeg trodde ikke dette ville forekomme i Sverge, sier Riazat.

Forsøker å etablere seg i Norge

Svenska motståndsrörelsen har det siste året gjort fremstøt for å etablere seg i Norge. Lokale grupper har etablert seg og spredd propaganda, mens lokalbefolkningen har demonstrert mot den uønskede organisasjonen.

I trøndelagskommunen Fosen gikk 400 mennesker i fakkeltog i protest mot organisasjonens forsøk på å etablere seg.

Og det er nettopp i Trøndelag hvor organisasjonen har forsøkt å organisere seg, selv om man også ser tilløp i Oslo, se artikler her, her og her.

Partisekretær i Sverigedemokraterna, Björn Söder, oppfordrer nå til boikott av disse butikkene. På facebook skrev han:

Det er på tide at vi nå viser forbrukermakt gjennom å slutte og handle i butikker som åpent tar avstand fra partiet. Da skal de heller ikke ha våre penger!

En kommenterte til dette at det ‘aldri skulle falle meg inn å handle i en sverigefiendtlig butikk’.

- Om noen vil boikotte oss for en viss musikksmak så får de gjøre det, var kommentaren til en av butikksjefene Sydsvenska Dagbladet snakket med i sin omtale av saken.

Se spillelisten til butikkene her. (NB! Krever at Spotify er tilgjengelig på PCen)

Saken opprører Sverige, og migrasjonsminister Tobias Billström (Moderaterna, norske Høyres søsterparti) får gjennomgå. Lederen i Alzheimerföreningen, Krister Westerlund, uttaler følgende sterke sitat til Aftonbladet:

- Tobias Billström […] har faen ikke blod i årene, de har bare isvann så lenge det ikke gjelder sin egen journal. Man har plikt til å hjelpe andre. Om lovene er så jævla inhumane at dette er ifølge reglene, så er det for jævlig.

Se her for Migrationsvärkets avslag og her for advokatenes begjæring om omgjørelse av utvisningsvedtaket.

SISTE: Ganna får stanna.

Ausonius’ attentater føles skremmende aktuelle disse siste, nærmest tropisk varme sommerdagene. På samme måte som Anders Behring Breivik anså også Ausonius at landet hans var utsatt for en fremmed invasjon og besluttet seg derfor, akkurat som den norske massemorderen, for å handle. Når jeg traff ham ti år senere påstod Ausonius at han var påvirket av såvel den tidens Nydemokrater som de Sverigedemokraterna som da marsjerte i landets gater under hakekorsprydede faner, med høyrearmene i været og brølte slagord som «SIEG HEIL!» og «UT MED PAKKET!».

Ausonius sa at han skulle gjennomføre med vold det som nydemokrater og mange andre bare pratet om; å gjenskape et forsvunnet, helsvensk Sverige. Ausonius’ inspiratører fantes blant Nydemokrater som John Bouvin, som nostalgisk pratet om den gode, gamle tiden da løver spiste opp barna i Afrika, Bert Karlsson, som offentlig ønsket at datteren til den daværende lederen i Folkpartiet skulle smittes med HIV-viruset av en innvandrer for å forstå hvor motbydelige de var, og Ian Wachtmeister, som forklarte at det i hans visjon av det fremtidige Sverige ikke var plass til spesielt mange moskeer.

Ausonius’ enmannskrig ble lenge avfeid som verket til «en enslig galning». Kanskje fordi det var mest bekvemt på den måten med tanke på hvor mange på tidlig nittitall som falt inn i en Ausonius-liknende retorikk som utpekte den andre, den fremmede som årsaken og forklaringen på alt fra arbeidsløshet til nasking og mangler i skolesystemet.

Den daværende innvandringsministeren, Folkpartiets Birgit Friggebo, hevdet at det lå i kosovoalbanernes kultur å stjele sykler og klesvask. Socialdemokraternas innvandringspolitiske talsmann, Leif ‘Blomman’ Blomberg påstod at det var på tide å stoppe de «økonomiske flyktningene», til tross for at Sverige aldri har gitt noen flyktningestatus på økonomisk grunnlag. En av Moderaternas mektigste politikere, Solnas kommunalråd Anders Gustâv, toget – tett fulgt av en kameramann fra Aktuellt – bort til en asylsøker fra Kosovo, stirret mannen i øynene og hveste Go home! We don’t want you here. Do you understand?.

Teorien om den enslige galningen forutsetter det langtgående premisset om at et enkeltindivid, uansett psykisk tilstand, kan handle i et slags vakuum, bortenfor og utenfor det øvrige samfunnet. Likevel kom tankene om dette så fort det viste seg at gjerningsmannen i Oslo og på Utøya var en lang, blond nordmann og ikke en den svartsmuskete araberen mange først spekulerte om. Breiviks politiske inspiratorer er likevel vanskelige å avskrive, ikke minst etter publiseringen av manifestet hans, hvis hovedbudskap om den påståtte faren for Europas islamisering, og sosialdemokratiets skyld for dette, deles av mange av Europas høyrepopulistiske partier, ikke minst av Sverigedemokraterna, selv om de ikke deler synet på voldsbruk. Det er knapt en tilfeldighet at det i dag er nettopp Sverigedemokraterna som ivrigst forsøker å avfeie Breivik som en «enslig galning» som naturligvis ikke kan ha noen som helst kobling til den Sverigedemokratiske retorikken, til tross for massemorderens egne lovord om partiet.

I Norge er det i dag stadig flere som etterlyser en debatt om ordenes makt og alles ansvar for de bilder og budskap vi maler med dem. Den diskusjonen trengs også i Sverige.

Og når det er snakk om ord på dagen 20 år etter innledningen på Ausonius’ morderturné, så tåles det å minne om mandag 27. april 1992, da vel fire hundre Sverigedemokrater – deriblant store deler av partiledelsen – marsjerte gjennom Stockholm sentrum mens de taktfast ropte: «LASERMANNEN, SKYT FOR Å DREPE, LASERMANNEN, SKYT FOR Å DREPE!».

Ingen plass til Sverigedemokraternas rasisme i noen valgkamp!