Journalisten Eiliv Frich Flydal, som tidligere var leder av ungdomspartiet Oslo Unge Venstre, har hatt hovedansvaret for denne kampanjen. Det har vært en politisk motivert kampanje, som vi ikke har sett maken til på lenge. Avisen påstår at saken mot SOS Rasisme er den største i sitt slag noensinne. Dette er direkte løgn. Ved flere anledninger har ungdomspartier blitt dømt for juks, og enkeltpersoner fra ungdomspartier og ungdomsorganisasjoner har sonet fengselsstraffer.

I fjor slo Norges Velforbund seg sjøl konkurs etter at de ble anmeldt for å beholdt 30 millioner i momskompensasjon som skulle ha vært delt ut til de lokale velforeningene. Disse lokale velforeningene hadde over 1 million medlemmer. Et søk i nettutgaven til Dagbladet viser at de ikke har skrevet én eneste sak om dette. Dette er i rene tall en større sak enn saken statlige organer og Dagbladet har forsøkt å bygge mot SOS Rasisme. Samtidig som Dagbladet har latt være å skrive om denne, har de skrevet over 40 saker mot SOS Rasisme – bare i 2011. I løpet av en måned i 2010 trykket avisen 20 artikler for å sverte SOS Rasisme.

Ledende tillitsvalgte i SOS Rasisme har fra kampanjens start opplevd at det å uttale seg til avisen er en risikosport. Alt tyder på at avisen og Flydal kun bruker våre uttalelser når de kan sette dem i en slik sammenheng at vi kommer uheldig ut av det. Våre svar blir kuttet til det ugjenkjennelige, utelatt helt, eller satt i en sammenheng der de ikke gir god mening. Vi har flere ganger klaget på dette til Pressens Faglige Utvalg (PFU), der det sitter journalister og redaktører og vurderer om aviser følger god presseskikk. Dessverre opplever vi at disse slår ring om sine egne og at leder for PFU selv har uttalt seg mot SOS Rasisme i Dagbladet.

SOS Rasisme har i 30 år arbeidet mot den Norske statens asylpolitikk. Vi mener den er rasistisk, og vi har vært konsekvente mot alle former for rasistisk politikk – uansett hvilket parti den kommer fra. Vi er sikre på at den svertekampanjen vi nå møter har en nær sammenheng med dette. Det er mange fra det politiske Norge som lenge har mislikt SOS Rasisme. I praksis viser de nå at de slett ikke ønsker en uavhengig og konsekvent antirasistisk organisasjon i Norge – i alle fall ikke en som er sterk nok til å sette dagsorden i samfunnet.

Dagbladet har i denne saken opptrådt som et spydhode for alle politikere som av forskjellige grunner vil SOS Rasisme til livs. Det har vært en enestående kampanje, der alt fra nazister til uttalte sosialister har gjort felles sak. Vi har sett facebookgrupper som har samlet enkeltpersoner fra nazistene i Vigrid til partiet Rødt. En surrealistisk verden har åpnet seg der man kan si hva som helst om SOS Rasisme, og bli trodd. Dagbladet har bidratt til dette ved en rekke ganger å trykke feilaktige opplysninger, uten å korrigere dem.

Å framstille politisk opposisjon eller kritiske røster som kriminelle med skjulte hensikter er en eldgammel taktikk. Innenfor politisk spill har dette vært velbrukt i alle tider – og den dag i dag. Kan man stemple motstandere som kriminelle og løgnere, trenger man ikke forholde seg til hva de sier og forsøke å sverte dem overfor folk.

Avisa har gang på gang gått over streken, og vi har fått nok for lenge siden. Derfor ønsker ingen ledende tillitsvalgte i SOS Rasisme å uttale seg til Dagbladet igjen om noe som har med SOS Rasisme å gjøre.

Etter dommen sendte vi ut følgende pressemelding:

SOS Rasisme er skuffet over dommen

SOS Rasisme er fortsatt overbevist om at vi har vårt på det tørre. Vi har ikke brutt en eneste regel med viten og vilje, og vår praksis har i alle år vært kjent for de som har bevilget oss støtte. Dommen er et slag mot rettssikkerheten og organisasjonsfriheten.

SOS Rasisme reagerer på at dommen ikke kom frem til våre advokater før den ble offentlig kjent. Vi trodde at det var en del av rettsikkerheteni dette landet at de berørte parter først fikk kjennskap til hva retten hadde bestemt.

SOS Rasisme reagerer videre på at retten ikke har tatt hensyn til spørsmålet om hvilket rettslig grunnlag en slik dom skal baseres på. Retten aksepterer tilsynelatende at denne saken ikke skal bedømmes ut fra obligasjonsloven, men i praksis faller retten tilbake til å mene at forvaltningslovens regler skal gjelde. Som bevis for dette siterer vi fra rettens merknader siden 17:

Tvisten mellom partene må derfor løses ut fra alminnelige obligasjonsrettslige regler.

samtidig klarer retten å skrive på side 30:

Som retten har påpekt tidligere, blir det noe forfeilet å ukritisk bruke reglene som gjelder for gjensidig bebyrdede kontrakter

Vi mener at retten burde ha holdt seg til det som retten sjøl sier, at denne saken må vurderes opp mot obligasjonsrettens regler. Dette får en rekke konsekvenser, blant annet i forhold til hvem som har ansvaret hvis kontrakten ikke har klare bestemmelser.

Retten har tydeligvis lagt stor vekt på at SOS Rasisme har vært med på å utforme regelverket for Frifondordningen, fordi SOS Rasisme har vært medlem av LNU. Dette er svært søkt, siden SOS Rasisme ikke har tatt del i møtene i representantskapet og spesielt siden regelverket aldri har vært behandla i representantskapet, men i styret.

Retten har kjøpt argumentasjonen til LNU både om familiemedlemskap og såkalte 1. juli-medlemmer. I dag er det vanskelig for oss å gjøre noe annet enn å riste på hodet over disse vurderingene. Det ble klart bevist i retten at familiemedlemskap er en ordning som har eksistert og som fremdeles eksisterer, til dette hadde retten følgende å si:

Sentralt i argumentasjonen fra SOS Rasisme står bruken av begrepet familiemedlemskap. Dette er et begrep som ikke er brukt, verken i retningslinjene eller i forskriften

Vi har bevist i retten gjennom brev fra Fordelingsutvalget at vår forståelse av familiemedlemskap var akseptert, vi har også bevist at den personen som skrev under på dette brevet sjøl har brukt familiemedlemskap for sin egen familie og da for flere familiemedlemmer over 15 år. SOS Rasisme skulle med andre ord ha bedre kunnskaper om familiemedlemskapsordningen enn de som arbeidet i Fordelingsutvalget. Det avslører hvor urimelig denne prosessen mot oss har vært.

Om vår revisor skriver retten:

Hvorvidt revisors undersøkelser i denne saken har vært grundig nok, har retten ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere, men det som i alle fall er klart er at revisor har måttet bygge sine vurderinger på materiale som ble fremskaffet av SOS Rasisme.

Vi skjønner godt at retten har måttet ty til grove nedvurderinger av vår revisor for å fjerne dette avgjørende vitnemålet fra netthinna. Vi som var tilstede i retten opplevde en revisor som fremsto som svært troverdig, som i detalj forklarte seg i forhold til hva han hadde gjort og som kunne fortelle at han hadde fått alt det han krevde av informasjon fra SOS Rasisme og at han hadde tilgang til alle dokumenter fra Fordelingsutvalget og til kontakt med Fordelingsutvalget. Han fortalte at han var sikker på at vår praktisering av familiemedlemskap var innenfor regelverket.

Vi har i et tiår lagt frem våre vervelister for revisor, Fordelingsutvalget og LNU gjentatte ganger. I løpet av alle disse årene så har det ikke vært reist grunnleggende kritikk mot vår praksis, vi var derfor helt overbevist om at denne lå innenfor regelverket. Ingen av de som har hatt ansvaret for medlemsvervinga har villet ta noen slik risiko. Det finnes ingen bevis på at dette har utgjort noen forsøk på fjusk.

1.7 medlemmer er nye medlemmer som blir medlemmer på høsten. Vi har etter regelverket kunne regne disse som medlemmer både dette året og neste år. Retten benekter ikke dette, men i dommen blir LNUs definisjon av våre vedtak om medlemskap lagt til grunn som gjeldende rett. Vi er helt uenig i at retten eller LNU skal definere innholdet i våre vedtak på våre landsmøter. Vi mener at vi er suverene til å gjøre dette. Våre landsmøter har vedtatt at vi kan ha kampanjemedlemskap om høsten, dette har vi hatt og praktisert slik vår organisasjon har ønska det. Vi må tilbake til perioden 1940 til 1945 for å se lignende eksempler på at utenforstående organer på samme måte har blanda seg inn i organisasjonenes indre liv.

Hvis vi ser bort fra familiemedlemmer og 1.7 medlemmer så blir de andre feila som er påvist i våre medlemstall helt marginale og i alle fall langt borte fra vesentlige mangler.

Retten prøver å gjøre et poeng ut av at medlemslistene fra 2005 ikke lenger er tilgjengelige. Vi finner det merkelig at vi skal kritiseres for dette så lenge vi har fulgt regelverket på dette området.

SOS Rasisme har sloss mot rasisme og nazisme siden 1986, den kampen fortsetter.

Slik slutter pressemeldingen.

Vi vil derfor her nå gjennomgå saken i større detalj og de påstandene som ble satt frem av LNU.

LNU valgte i sin saksfremstilling å holde fast på en argumentasjon basert på tre punkter:

• Demokrati
• Forvaltning
• Grunnlag

Demokrati

LNUs argumentasjon under rettsaken gikk ut på at SOS Rasisme er udemokratisk av disse grunner:

Det er kontinuitet blant organisasjonens valgte tillitsvalgte på det sentrale nivået, det vil si at mange av disse hadde innehatt verv i mange år

Under rettsaken ble det fra vår side dokumentert at det hadde vært rimelig stor utskiftning blant de sentrale tillitsvalgte.

LNU mener at stor utskifting av tillitsvalgte, betyr at organisasjonen er demokratisk.

Vi er uenig i dette. Vår mening er at demokrati er at grunnplanet i en organisasjon på demokratisk vis velger delegater til et landsmøte og at dette landsmøtet har full beslutningsmyndighet over alle deler av det sentrale organisasjonsleddet i form av å vedta arbeidsprogram, prinsipprogram, vedtekter og velge de sentrale tillitsvalgte. De sentrale tillitsvalgte må også legge frem sin virksomhet i landsmøteperioden i form av beretning og regnskap. Landsmøtet må kunne vedta eller forkaste dette.

SOS Rasisme har både en demokratisk struktur og en demokratisk praksis. Dette er bevist gjennom våre vedtekter, våre landsmøtereferater og de vitneprov som våre lokale tillitsvalgte ga i retten. Alle disse forklarte at delegater til våre landsmøter ble valgt på demokratisk innkalte delegatvalgsmøter og at bare slike delegater har stemmerett.

LNU prøvde å gjøre et poeng ut av at stemmegivningen under valg av landsstyret på landsmøte ble gjort med håndsopprekning

LNU mener tydeligvis at bare skriftlige valg er demokratiske.

Det er flere grunner til at håndsopprekning er det mest brukte former for avstemning på et landsmøte. Den første grunnen er at håndsopprekning tar mye mindre tid enn skriftlige valg.

Et skriftlig valg innebærer at stemmesedler må leveres ut, at de må samles inn og at de må telles opp før en går videre til neste valg. Som de fleste forstår tar dette mye lenger tid enn håndsopprekning. Den andre grunnen til at en bruker håndsopprekning er at de som stemmer er valgte delegater fra sine lokallag, med andre ord er de er der som representanter for noen andre enn seg sjøl.

På tross av dette finnes det også i forretningsorden for våre landsmøter følgende punkt:

9. Hvis minimum 5 – fem av delegatene krever det – skal avstemningen foregå skriftlig.

Som en ser her finnes det gode muligheter for å kreve skriftlig valg hvis dette skulle være ønskelig.

Her er helt sikkert praksisen blant norske organisasjoner forskjellig. Vi mener at hvis LNU hadde tatt sin oppgave som paraplyorganisasjon på alvor ville de ha forsvart alle organisasjoners rett til autonomi, altså sjølråderett, med andre ord retten organisasjonene har til å være forskjellige. Her angriper LNU denne retten som organisasjonene har til sjøl å bestemme.

LNU prøvde å gjøre et poeng ut av at noen av våre tillitsvalgte i lokallag ikke var medlemmer av det lokallaget som de var tillitsvalgt i

LNU har i forhold til Frifondordningen erklært at de skal godta de grunnlagstalla som Fordelingsutvalget (FUV) godtar. FUV har aldri krevd at styremedlemmer skal være betalende medlem av de lokallaga som de er styremedlemmer i, de har krevd at de skal være medlemmer i SOS Rasisme. Dette er et krav som vi er helt enig i, og som vi har fulgt opp. Vi har med andre oppfylt de krava som FUV har stilt opp og LNU har forplikta seg til å akseptere det som FUV aksepterer.

Hvorfor har det ikke vært slik at alle tillitsvalgte har vært betalende medlemmer i de lokallaga de har vært aktive i?

• En hel del plasser i landet har det eksistert forskjellige typer lag ved siden av hverandre, noen folk har vært aktive i et geografisk lag, et skolelag og et lag som har jobba på spesielle områder.

• Når et geografisk lag har hatt mange aktive medlemmer på en skole har det noen ganger ført til at det har blitt danna skolelag der. For de som har danna skolelaget har det fremstått som helt udiskutabelt at de som skulle danne skolelaget var de som allerede var medlemmer av SOS Rasisme.

• Akkurat det samme har skjedd når for eksempel et antinazilag har blitt oppretta. Folk har med andre ord ikke blitt nekta å være aktive i forskjellige lokallag når de har vært medlemmer av SOS Rasisme. Når de har vært aktive har de vært aktuelle som tillitsvalgte.

Også her er vi helt sikre på at vår praksis på dette området ikke har vært annerledes enn andre organisasjoners.

Vi mener at LNU undergraver organisasjonenes rett til både å være forskjellige og at LNU her krever at forskriften skal tolkes strengere enn det FUV legger opp til. LNU har skriftlig forplikta seg til å være mindre byråkratiske enn FUV.

LNU prøvde å gjøre et poeng ut av at noen av våre lokallag har vært leda av interimstyrer

Vi har i mange tilfeller samla grupper av interessert ungdommer og bygd et lokallag rundt dem, da er det blitt satt ned et interimsstyre. Et interimsstyre er et midlertidig styre.

Hos FUV fantes det ikke – før forskriften ble endra i desember 2007 – noe krav om årsmøte. Først med dette kom kravet om årsmøtet inn, men da hvert andre år. Som nevnt tidligere har LNU forplikta seg til å respektere regelverket (forskriften) som FUV har som grunnlag.

Ikke alle våre lokallag med interimstyrer overlevde, i disse årene forsvant rundt 1 av 3 lokallag for oss hvert år.

Forvaltning

Når det gjelder forvaltning av Frifondmidlene har LNU angrepet oss på disse punktene:

Utbetaling av 95 % av Frifondmidlene til lokallaga

Opprinnelig ble det fra LNUs side satt frem påstander om at 95 % av Frifondmidlene ikke var utbetalt/overført til våre lokallag for årene 2007 og 2008. LNU har ikke i løpet av hele denne lange prosessen forsøkt å argumentere en eneste gang for at Frifondtilskuddet for 2007 skal tilbakebetales. Det skulle si det meste om det kravet. Vi kommer derfor heller ikke til å gå inn på dette året her, utover å nevne at 95 % av midlene er utbetalt til lokallaga, og at dette er dokumentert krone for krone både i regnskapet, ved hjelp av bilag og revisors særattestasjon.

Når det gjelder 2008 er argumentasjonen som følger:

En forstår ikke regnskapet for 2008

Vår regnskap har vært ført av et eksternt regnskapsbyrå etter norsk standard. FUV har krevd og fått utlevert hovedboka for dette regnskapsåret, og alle bilag har vært gjort tilgjengelige for de som har gitt støtte for dette året.

Noten til regnskapet i 2008

I regnskapet for 2008 ble noten for Frifond feil ført. Dette ble klargjort på et møte i Haugesund allerede i desember 2009 at dette var feil og det ble forklart hva som var feil.

SOS Rasisme så da førsteutkastet til dette regnskapet ble lagt frem at summen i noten om Frifond at denne var feil, men vi var helt sikre på at revisors særattestasjon ville vise at 95 % var utbetalt og at denne særattestasjonen ville være et mye tyngre redskap for å bevise at vi har gjort det vi skulle gjøre enn noten i regnskapet. Dette var en feilvurdering fra vår side.

Det ble på dette møtet i desember 2009 enighet om at vår revisor og regnskapsfører skulle komme tilbake og forklare hvorfor innholdet i noten var blitt sånn som det har blitt og hvordan føringene på denne konto burde ha vært. Vår regnskapsfører og revisor har i detalj dokumentert hvor de ulike summene skulle ha vært ført og har dermed bevist, på nytt at vi har utbetalt akkurat det vi skulle gjøre.

Vi vedlegger dokumenter som beviser dette, for det første rapport innsendt fra oss, for det andre revisors særattestasjon

På tross av at dette hele tiden har vært et av hovedankepunktene til LNU ble dette punktet borte under rettsaken. I stedet for åpent å erklære at dette punktet var forstått og at anklagene derfor kunne trekkes tilbake forsøkte LNU å redde ansikt ved å sette frem andre påstander:

LNU påstår at SOS Rasisme har tvunget/presset lokallag til å overføre penger til Aktivisteiendom AS

Aktivisteiendom AS er et eiendomsselskap som er oppretta av SOS Rasisme. Selskapet er eid 100 % av SOS Rasisme og eiendommene blir brukt 100 % av SOS Rasisme.

Som grunnlag for denne påstanden ble et vitneprov fra en tidligere kasserer i Bergen SOS Rasisme trukket frem. Han la i sitt vitneprov betydelig vekt på en epostutveksling mellom styreleder i Aktivisteiendom AS og styret i Bergen SOS Rasisme. Vi vedlegger denne epostutvekslingen sånn at folk sjøl kan danne seg en mening om det ble utøvd noen form for press/tvang i forhold til dette lånet.

Vår oppfatning er at det ikke fra disse epostene kan tolkes noen form for press eller tvang.

Hvorfor ga Aktivisteiendom tilbud til lokal- og fylkeslag om å låne inn penger til Aktivisteiendom AS?

Vi gjorde dette fordi dette var en fordel for disse lagene. De fikk en helt annen rente på disse pengene enn de fikk i sine respektive banker. For Aktivisteiendom AS var besparelsen minimal. Bergen SOS Rasisme lånte 100 000 kroner inn til Aktivisteiendom AS. Rentebesparelsen for Aktivisteiendom AS var på 250 kr i året, avdraget ble 5000 kr lavere. Som en ser er det snakk om relativt små summer.

Det å låne inn penger fra lokal- og fylkeslag var ikke en fordel for sentralleddet i organisasjonen, tvert imot. Vi hadde en bankforbindelse som ville låne oss hele summen. Det å låne inn fra lokal- og fylkeslag var ekstraarbeid, dette ble gjort fordi det var bedre for disse laga å få 6,55 % rente enn 0,6 %.

LNU påstår at disse lånene var usikra

Hva dette har med Frifondordningen kan en jo spørre seg sjøl om, det er i alle fall ikke sånn at LNU har stilt seg sjøl dette spørsmålet.

Det er uansett ikke sant. Disse innlånene var sikra etter bankens lån, se dokumentasjon for dette her. Alle lokal- og fylkeslag som har lånt inn penger til Aktivisteiendom har fått tilbakebetalt disse, inkludert alle avtalte renter.

LNU påstår at Frifondmidler er tilbakeført til sentralleddet fra lokallag

SOS Rasisme sentralt er ansvarlig for å utbetale pengene til lokallaga. Vi har aldri vært pålagt å følge disse pengene videre, hverken i form av regnskap eller rapporter. Derfor har vi heller aldri gjort det. Vi ble fortalt at dette skulle være en ubyråkratisk ordning. Dette trodde vi var en påstand som betydde noe.

Sentralleddet i SOS Rasisme har aldri på noen måte oppfordra noen lokallag om å overføre Frifondmidler tilbake til sentralleddet.

LNU påstår at lokallag har blitt lagt ned for på mystisk måte å gjenoppstå

LNU påstår at de har store problemer med å forstå hvorfor store lokallag kan forsvinne på våren og oppstå igjen på høsten.

Dette er svært lite mystisk, det er ofte ei gruppe med mennesker som holder aktiviteten opp i et lokallag, hvis de fleste av disse forsvinner samtidig melder de noen ganger i fra om dette og rydder også opp etter seg ved å slette bankkontoer og sender så over det som står på kontoen til sentralleddet. I følge våre vedtekter skal verdier fra nedlagte lokallag tilfalle sentralleddet:

4.15 Lokallagenes valgte ledelse har ansvar for å orientere AU/Landsstyret ved nedleggelse av lokallag. Lokallagets siste valgte ledelse har personlig ansvar for at eiendomsretten til alle lokallagets verdier, også utestående fordringer lokallaget måtte ha hos eventuelle debitorer, ved nedleggelsen overføres til Landsstyret. Ved nedleggelse har Landsstyret fullmakt til å overta eiendomsretten til lokallagets eiendeler på eget initiativ.

At verdier som tilhører nedlagte lokallag tilfaller sentralleddet i organisasjoner er noe som gjøres av alle organisasjoner.

LNU påstår at reisestøtte ikke kan tas fra Frifondmidlene

LNU fastholder at SOS Rasisme ikke hadde lov til å trekke reiseutgifter som lokallagene hadde for å reise på sentrale arrangementer ikke kan trekkes fra Frifond. Det burde ha gått opp for LNU at sånn var regelverket i utdelingsåret 2008. Dette gjorde vi LNU oppmerksom på dette allerede i oktober 2009, vi siterte regelverket for dem fra 2008 – side 7:

Tilskudd til kurs, konferanser, seminarer og leir er unntatt fra denne regelen. Et eksempel kan være at sentralleddet arrangerer et ledertreningskurs, og at styret øremerker en del av Frifondmidlene til å sponse deltakeravgiften på kurset. For å unngå ekstra papirarbeid med penger som først skal utbetales til lokallaget for deretter å betales tilbake til sentralleddet, kan dette da ordnes regnskapsteknisk(- at pengene føres som en utbetaling til vedkommende lokallag føres som en utbetaling til vedkommende lokallag, og som en innkommen deltakeravgift på det aktuelle arrangementet). Det er viktig at summen registeres som en utbetaling på riktig fylke i rapportskjemaet som skal sendes til LNU.

Vitnet Thue benekta under sitt vitneprov at regelverket var slik i 2008. Dette medførte at han måtte be om å få komme tilbake for å endre sitt vitneprov. På tross av dette så gjentar LNUs advokat dette i sin sluttprosedyre.

Fra vår side vil vi legge til at de reiseutgiftene som sentralleddet hadde i forhold til lokallaga langt overskred det som ble bokført på Frifond.

LNU påstår at Operasjon Tyngdepunkt er forbruk av Frifondmidler fra sentralt

Vi har hatt Operasjon Tyngdepunkt (OT) i mange år. OT er en ordning der lokallag kan søke om prosjektmidler for å verve flere medlemmer.

For grunnlagsåret 2006 ble vi også kontrollert av LNU. Vi ga de som kontrollerte oss den gangen akkurat samme den samme orienteringen om OT som det som ble gitt 20. august 2009, under LNUs siste kontrollbesøk. Vi fikk da – med et unntak – ingen kritikk for innholdet i OT. Våre retningslinjer for dette året var de samme som for 2008.

Den kritikken vi fikk var at vi hadde tatt med utgifter til ansatte i OT, dette var direkte i strid med retningslinjene. Vi beklaga dette og har i etterkant av dette møtet ikke gjort det. Vi må også legge til at det var små summer som hadde gått til dette formålet i 2006.

Ellers fikk vi ingen kritikk for at vi brukte deler av Frifondstøtten til OT.

LNU peker i sine egne dokumenter på at det å gi lokallaga vervepremier for å verve nye medlemmer er utmerka bruk av Frifondmidler, vi siterer – side 6:

Noen organisasjoner har også brukt Frifondmidlene til å ”premiere” lag som har levert årsrapport, vervet mange medlemmer, blitt nystiftet eller gjenopprettet etc.

Videre litt lengre nede på samme side:

Fordelingsmåtene som er beskrevet i dette dokumentet, kan kombineres slik organisasjonene selv vil.

Vi hadde derfor full rett til å opprette ordninger der lokallag kunne søke om støtte til vervetiltak. Noen lokallag søkte om slik støtte. De verva og Frifondmidler ble tilført dem.

Vi tør dermed å oppsummere at OT brukt slik som vi gjorde i 2008 er fullt og helt på innsida av regelverket for Frifond.

Grunnlag

LNU påstår at regelverket er klart på at vår bruk av familiemedlemskap er feil

Departementet sendte sommeren 2010 ut et skriv der de definerte at familiemedlemskap bare var lovlig hvis det skjedde i form av at foreldre meldte inn sine barn som er under 15 år. Departementet påsto også at dette hadde vært klart i over 10 år.

Dette er helt klart feil. Dette ble bevist gjennom rettsaken. Vi skriver at dette er bevist av disse grunnene:

• Revisor erklærte at han hadde fått all den informasjon som han behøvde fra oss, inkludert henvisninger til all nødvendig regelverk. Han sa at han hadde foretatt de stikkprøvene som han mente var nødvendige.
• På direkte spørsmål fra vår advokat på om det lå innenfor regelverket at bror verva bror som familiemedlem svarte revisor at det lå innenfor regelverket.
• Revisor har hvert eneste år revidert våre medlemstall og har i den forbindelse avgitt en særattestasjon om våre medlemstall og antall lokallag – se vedlegg.
• Fordelingsutvalget (FUV) er det offentlige organet som hvert år deler ut grunnstøtte til norske barne- og ungdomsorganisasjoner. De tallene for tellende medlemmer og lokallag som de godkjenner har LNU forplikta seg til å godkjenne som grunnlagstall i Frifondordningen. FUVs representant fortalte i sitt vitnemål at de hadde kontrollert SOS Rasisme disse årene: 1999, 2003, 2006 og 2009.
• FUV kontrollerte blant annet vårt system for familiemedlemskap i 2001, etter denne kontrollen fikk vi brev fra dem datert 07.02.2001 – her skriver de i klartekst følgende på side 2:

Med andre ord er familiemedlemskapsordningen gjennomgått, den er i orden hvis vi begynner å føre navn og fødselsår på familiemedlemmene på verveskjemaene. I tillegg ble vi pålagt å føre navna på familiemedlemmer på kravet om medlemskontingent. Vi fikk heller ikke noe økonomisk trekk i forhold til de påleggene vi fikk, disse var for fremtida.

• For ytterligere å bevise at vår familiemedlemskapsordning var fullt ut akseptert av FUV er det nok å kaste blikket på den personen som har skrevet under på brevet fra FUV fra 07.02.2001. Han heter Erik Langbråten. Vi ønsker ikke på noen måte å henge han ut, vi mener ikke at han har gjort noe galt. Men det han gjorde både i 2004 og 2005 er at han betalte familiemedlemskap for sine barn som var over 15 år begge årene. Med andre ord brøyt han med det regelverket som departementet mener har vært soleklart i mer enn 10 år. SOS Rasisme skulle altså med andre ord kunne regelverket bedre enn den ansvarlige fagpersonen i FUV. Så lite hold er det i påstandene retta mot oss.
• LNU var sjøl og tok stikkprøvekontroller hos SOS Rasisme i 2006. Der ble våre vervelister gjennomgått. LNU hadde ingen innsigelser i forhold til dette.
• Ingen norske organisasjoner hadde den definisjonen på familiemedlemskap som departementet mente hadde vært helt opplagt i over ti år. Dette sjekka vi på nettet våren 2010. Definisjonene var forskjellige, noen hadde 26 år, noen hadde 20 år og noen hadde 18 år. Ingen hadde krav til at bare foreldre kunne opprette familiemedlemskap.

LNU påstår at vår bruk av 1.7.-medlemmer er feil

I regelverket til FUV står det at nye medlemmer verva etter 1. juli kan bli medlem for dette året og neste år i samme innbetaling. Det er en ordning med startmedlemskap som mange organisasjoner har brukt.

SOS Rasisme har i mange år hatt en ordning med kampanjemedlemskap for 10 kroner. Dette har blitt vedtatt på våre landsmøter. LNU mener at de har mer rett til å tolke dette vedtaket enn det SOS Rasisme sjøl har. Vi er helt uenige med LNU i dette, vi mener at SOS Rasisme er suverene til sjøl å definere hva som ligger i dette kampanjemedlemskapet. Hele tiden har vi definert kampanjemedlemskapet som et hovedmedlemskap over to år og at familiemedlemmer var en del av dette, hvis det var et nytt medlemskap tegna etter 1. juli.

Vi vil minne på at det frem til 2009 ikke var noe krav om kontingentstørrelsen knytta til medlemskap. I prinsippet kunne man ha medlemskap som kosta 1 øre.

Hvis LNU hadde tatt sin oppgave alvorlig i forhold til å forsvare organisasjonenes autonomi/sjølråderett ville de aldri ha angrepet oss i forhold til vår rett til sjøl å definere hvordan våre vedtak skal tolkes.

LNU påstår at vi har fått inn for lite medlemskontingent

LNU har sett på hvor mye vi har fått inn i medlemskontingent i 2008 og mener at dette blir for lite i forhold til våre vedtak på landsmøtet.

Dette henger sammen med det vi har forklart i foregående punkt. Vi vil først minne på at LNU har forplikta seg til å akseptere de vurderingene som FUV kommer med. Denne problemstillingen har allerede FUV tatt opp med oss, det skjedde i 2004. FUV sendte oss et brev datert 17.11.2004 – dette besvarte vi 08.12.2004. Vi fikk ikke noen tilbakemelding på vårt svarbrev, vi mente derfor at vår praksis var kjent, forklart og godkjent.

Feil i medlemslistene for 2008

LNU klarte å finne feil i våre medlemslister. Disse feila var:

• Doble medlemskap – når folk betaler kontingent to ganger i løpet av en kontingentperiode er dette blitt registrert som to medlemskap på samme medlemsnummer. Det er helt lovlig å betale kontingent i forskjellige lokallag i samme organisasjonen, men det er feil å telle begge medlemskapene når de er medlemmer av samme lokallag. Dette burde vi ha rydda bort ved hjelp av en manuell kontroll.
• Det var også noen tilfeller at vi har registrert samme personen med to forskjellige medlemsnummerr fordi vi har skrevet navnet eller adressa forskjellig ut fra verveskjemaet. Dette er forhold som det er vanskeligere å finne i en manuell kontroll.
• Dårlige vervelister – vi finner også ei verveliste med 95 medlemmer som aldri skulle ha vært godkjent. Det mangla gateadresser på mange av disse, derfor ble mange skrevet inn på samme gateadresse.

Dette er sjølsagt dumt, men vi snakker her om rundt 300 medlemmer som skulle ha vært strøket, dette må settes opp i mot de 40 000 personene som sto i våre medlemslister dette året. Dette er ikke vesentlige feil. For at en feil skal være vesentlig må feilen være på mellom 10 og 20 %, det vil si 4000 til 8000 av 40 000 medlemmer. Hvis en aksepterer våre familiemedlemmer og 1.7.-medlemmer blir de andre feilene oppsummert i dette punktet klart ikke vesentlige.

Medlemslistene for 2007 og 2008 har ingenting med hva SOS Rasisme fikk i Frifondstøtte i 2007 og 2008. De Frifondmidlene som vi fikk i 2007 og 2008 er basert på antall lokallag og tellende medlemmer i 2005 og 2006. Feil i medlemsregisteret fra 2008 ville hatt betydning for Frifondstøtte i 2010. Dette året fikk vi ikke støtte.

LNU påstår at de vet bedre hvordan medlemmer skal fordeles på lokallag enn organisasjonen sjøl

LNUs advokat prøvde å gjøre et stort nummer ut av at folk var lagt inn i lokallag, men hadde postadresse et stykke borte fra dette lokallaget. Det kan finnes mange grunner til dette, men dette er uansett noe som vi som organisasjon har full råderett/autonomi over.

Hvis LNU hadde vært opptatt av at organisasjonene skulle være sjef i eget hus, ville de aldri ha tillatt at en sånn type argumentasjon ble brukt.

Våre vedtekter sier dette:

4.7 Hvert lokallag må definere det geografiske området som laget skal dekke. Lokallag kan også definere seg i forhold til en etnisk minoritet eller at lokallaget arbeider med spesielle oppgaver og at disse har hele landet eller deler av landet som sitt arbeidsfelt.

Noen ganger blir det laga nye lokallag i byer eller bygder der det var lokallag forrige år.

Noen andre punkter:

Utlevering av medlemslister

Vi har utlevert medlemslister for årene 2006, 2007 og 2008. LNU forsøkte å gjøre et nummer ut av at vi ikke lenger hadde medlemslistene for 2005. Dette er det ikke saklig grunnlag for å kritisere oss for. Fordelingsutvalgets regelverk sier dette:

KAPITTEL 6 DOKUMENTASJONSBESTEMMELSER § 24 Generelt om dokumentasjon Organisasjonenes sentralledd har ansvaret for å kunne dokumentere de opplysninger som er oppgitt i søknader om tilskudd. Sentralleddet skal oppbevare dokumentasjonen som beskrevet i §§ 25 – 29 i 5 år regnet f.o.m. 1. januar i grunnlagsåret.

Vi har derfor tatt vare på dette for årene 2010, 2009, 2008, 2007 og 2006. Dette er fem hele kalenderår og dekker derfor forskriftens krav.

LNU som et halvstatlig organ

LNU ble oppretta som en paraplyorganisasjon for norske barne- og ungdomsorganisasjoner. Nå fremstår de imidlertid som et halvstatlig organ som deler ut mer enn 100 millioner kroner hvert år. Det er derfor ikke merkelig at de velger å trampe på organisasjonenes rettigheter for å tekkes staten.

Forvaltningsloven eller obligasjonsretten

Lovavdelingen i Justisdepartementet skriver:

4. Lovavdelingen er etter dette kommet til at LNU ikke kan anses for å utøve ”offentlig myndighet” når det viderefordeler midlene bevilget fra BFD til de enkelte barne- og ungdomsorganisasjonene.

Hele uttalelsen ligger her.

Av dette følger at LNU ikke kommer inn under Forvaltningsloven og det regelverk som regulerer denne.

Forholdet mellom SOS Rasisme og LNU kommer derfor inn under obligasjonsretten. Denne sier at hvis en part ensidig har satt opp en kontrakt, med andre ord at denne ikke er fremforhandla mellom partene er det den parten som ensidig har formulert kontraktens bestemmelser som må stå ansvarlig for eventuelle mangler. Kontraktsretten sier at en kontrakt skal leses bokstavelig. Hvis det ikke står i kontrakten at vi skal følge opp hva lokallagene gjør med Frifondmidlene er vi heller ikke forplikta til å gjøre dette.

Dette viser igjen hvor feil det er at LNU fordeler statlige midler.

Siste dag i retten ble LNU sin sak mot SOS Rasisme plukket fra hverandre av våre advokater. De har ingen saklig grunn til å kreve penger tilbake. SOS Rasisme vil i løpet av få dager redegjøre grundig for dette på våre nettsider.

I to uker har to ansatte fra Dagbladet sittet som tilhørere. De har konsekvent og helt bevisst forsøkt å sverte oss. Et eksempel er saken de lagde etter at vår tidligere revisor hadde vitnet. I retten var revisor til stor hjelp for SOS Rasisme i vår bevisførsel. Hans vitnemål var svært positivt for SOS Rasisme. Men Dagbladet rapporterte usammenhengende bruddstykker som fikk det til å virke negativt for SOS Rasisme. I går klokka 11.06 publiserte Dagbladet en artikkel under overskriften «- SOS Rasisme har brutt FNs barnekonvensjon». Dekningen Dagbladet hadde for dette var at vår motpart i sin prosedyre kom med denne noe kreative anklagen i sin prosedyre (Dagbladet opererer ikke med noe skille mellom anklage og dom når det gjelder SOS Rasisme). Artikkelen avsluttes med: «Dagbladet kommer snart med sak på SOS Rasismes prosedyreinnlegg, som pågår nå.». Dette skjedde aldri. Vår advokat hadde en lang og grundig prosedyre som punkt for punkt tilbakeviste alle LNUs krav mot oss, men dette ville ikke Dagbladet referere noe av.

Dette er gjennomgående i kampanjejournalistikken fra Dagbladet. Dagbladet har en tydelig agenda for å sverte SOS Rasisme mest mulig.

SOS Rasisme ser fram til å rapportere mer utførlig om saken. I mellomtiden oppfordrer vi alle antirasister til å arbeide hardt for kraftfulle markeringer mot nazisme på Krystallnatta 9. november.

Aktivister fra Horten SOS Rasisme gikk i går over hele sentrum for å lete etter plakatene. Skretteberg forteller at de ikke fant en eneste av disse plakatene. Han har i dag arbeidet for å finne ut om politiet kan opplyse om hvor disse plakatene er funnet, uten at dette har lyktes.

- Disse plakatene skal vekk. Vi vil ikke la oss sverte av meningsmotstandere som foretar seg slike ting for å skade oss. SOS Rasisme er en ikke-voldelig organisasjon og tar på det sterkeste avstand fra slike uttalelser. Rasisme kan ikke bekjempes med vold, men med mobilisering av alle gode krefter for å vise motstand mot rasisme og nazisme, avslutter Skretteberg og sier at de gjerne bistår politiet for å finne de skyldige.

Aftenposten valgte å videreformidle denne saken, og til tross for gjentatte purringer, valgte de å ikke endre sitt oppslag. Vi klager derfor også inn Aftenposten for PFU. Denne klagen kan leses her.

Flere nettaviser har brakt videre en sak fra Dagbladet om en demonstrasjon mot rasistene i Kristent Samlingsparti. Også Aftenposten på nett har brukt overskriften Kristent Samlingsparti angrepet av SOS Rasisme.

Men SOS Rasisme angrep ingen på partiets valgbod. Artikkelen er skrevet på basis av en artikkel i Dagbladet. Som vanlig når disse med sin journalist Eiliv Frich Flydal i spissen skal skrive om SOS Rasisme, så har overskriftene svært lite med hva som faktisk skjedde. SOS Rasisme gjennomførte en fredelig markering mot et parti som lefler med rasisme, særlig i form av muslimhets. Ingen fra SOS Rasisme var aggressive, men når demonstrantene ble angrepet av de som stod i valgboden, så ble angrepene avvist av våre aktivister.

Den fullstendige mangelen på samsvar mellom Dagbladets overskrift og det faktiske innholdet i saken kom også frem i Dagbladets eget oppslag. Her skrev de:

[M]en hovedpersonen selv er opptatt av å avdramatisere episoden. – Jeg ble ikke akkurat overfalt. De kom bort og demonstrerte ved vår bod og det ble litt knuffing. Det var nok en som prøvde å slå meg, men han ble stoppet, sier Magne (sic) Tanem til Dagbladet.

Sine egne handlinger vil Magnar (av Dagbladet kalt Magne) Tanem tydeligvis ikke si så mye om, men han er i alle fall så ærlig at han avkrefter at det var snakk om noe angrep eller overfall fra SOS Rasismes side.

Til sist et par eksempler på hetsen mot muslimer fra Kristent Samlingsparti:

24. august kunne man lese et innlegg fra Magnar Tanem på partiets Facebook-gruppe:

Globalisering og multikulturelt samfunn betyr at muslimene er i flertall i Europa i 2050. Denne folkemakten vil de garantert bruke til å innføre sharialover i hele regionen. En muslim som svikter dette blir utstøtt og henrettet. Systemet blir mer autoritært enn Nazi-Tyskland.

Også homofile skal hetses på samme gruppe:

Øya Manhattan er for første gang i nyere historie truet av orkan. 25. juni i år vedtok delstatssenatet i New York å legalisere homofile ekteskap. Dette er Guds svar…

Det er verdt å motarbeide at partiets ideer får fotfeste, men dette arbeidet foregår selvsagt ikke med vold fra SOS Rasisme sin side.

«Angrepet» på lørdag skjedde bare i Dagbladet-journalistenes hode. Vi er heller ikke anmeldt for noe som helst og politiet arresterte heller ingen da de kom og bad SOS Rasisme om trekke seg tilbake, et påbud vi naturligvis fulgte.

Høsten 2010 skulle vi ha fått utbetalt denne kompensasjonen for året 2009. Dette nektet Lotteri- og stiftelsestilsynet å gjøre. Deres begrunnelse for dette var påstander om at SOS Rasisme skulle ha fått utbetalt for mye i grunnstøtte til organisasjonen og at dette da medførte at vårt momsgrunnlag hadde blitt for stort.

Vi har fra første øyeblikk protestert på denne, vi har sagt at Lotteri- og Stiftelsestilsynet ikke har anledning til å nekte oss momskompensasjon ut fra andres ville overdrivelser og påstander. Hvis tilsynet skal nekte oss støtte så må dette skje ut fra regelverket for momskompensasjonsordningen. Dette regelverket åpner opp for at tilsynet kan kreve å gjennomgå alle våre bilag for å se om vi faktisk har de driftsutgiftene som vi påstår at vi har og som revisor har sjekka og attestert. Vi har aldri motsatt oss et slikt gjennomsyn, Lotteri- og stiftelsestilsynet har aldri bedt om å få gjennomføre en slik kontroll.

Det at vi skulle fradømmes retten til momskompensasjon uten grunnlag i regelverket for ordningen ble alt for drøy kost for Lotterinemnda, som er ei klagenemnd for denne ordningen.

Lotterinemnda skriver i sin avgjørelse:

Lotteri- og stiftelsestilsynet legger i sin innstilling til Lotterinemnda til grunn at dersom man rapporterer feil antall medlemmer som grunnlag for offentlig tilskudd, vil dette føre til feil grunnlag for momskompensasjonen. Etter Lotterinemndas vurdering åpner ikke forskriften for en slik slutning. Lotterinemnda er videre av den oppfatning at forskriften § 24 ikke kan anvendes slik saken foreligger.

[…]

Lotterinemnda er av den oppfatning at klager har krav på å få søknaden om momskompensasjon behandlet ut fra sine utgifter i 2009.

Konklusjon: Lotterinemnda finner etter en konkret vurdering av sakens opplysninger samt Lotteri- og stiftelsestilsynets skjønnsmessige vurderinger, å ville oppheve tilsynets vedtak, jf. forvaltningslovens § 34 fjerde ledd.

Alle sakens dokumenter er vedlagt her.

Dagbladet forsøkte kort tid etter demonstrasjonen å fremstille det hele som et slagsmål der SOS Rasisme var den voldelige parten. Avisa skriver:

Kristent Samlingspartis valgbod angrepet

Som vanlig når Dagbladet skal beskrive hendelser der SOS Rasisme er involvert har overskriften lite med hva som faktisk skjedde. SOS Rasisme har gjennomført en fredelig markering mot et parti som lefler med rasismen, spesielt i form av muslimhat. Ingen fra SOS Rasisme var aggressive, men når demonstrantene ble angrepet, så ble disse avvist.

Det manglende samsvaret mellom overskriften og det faktiske innholdet i saken kommer frem i Dagbladets eget oppslag, de skriver:

…men hovedpersonen selv er opptatt av å avdramatisere episoden. - Jeg ble ikke akkurat overfalt. De kom bort og demonstrerte ved vår bod og det ble litt knuffing. Det var nok en som prøvde å slå meg, men han ble stoppet, sier Magne (sic) Tanem til Dagbladet.

Sine egne handlinger vil Magnar (av Dagbladet kalt Magne) Tanem tydeligvis ikke si så mye om, men han er i alle fall så ærlig at han avkrefter at det var snakk om noe angrep eller overfall fra SOS Rasismes side.

KSp fortsetter hetsen mot muslimer også etter 22.7, den før omtalte Magnar Tanem skriver på partiets Facebookside:

Globalisering og multikulturelt samfunn betyr at muslimene er i flertall i Europa i 2050. Denne folkemakten vil de garantert bruke til å innføre sharialover i hele regionen. En muslim som svikter dette blir utstøtt og henrettet. Systemet blir mer autoritært enn Nazi-Tyskland.

Også homofile skal hetses:

Øya Manhattan er for første gang i nyere historie truet av orkan. 25. juni i år vedtok delstatssenatet i New York å legalisere homofile ekteskap. Dette er Guds svar…

- Dette er ikke overraskende, påstandene mot oss er nå blitt vurdert i to år av en rekke instanser uten at det er blitt funnet noe som Økokrim vil engasjere seg i. Dette alene viser at departementet ikke har noen sak mot oss. Dette er en sak som handler om fjøra som blir forsøkt blåst opp til fem høns, dette er en sak som handler om politisk trakassering av en organisasjon som har brukt energien sin til å kjempe mot rasisme i 25 år, dette er tydeligvis plagsomt for noen.

I et forsøk på å holde liv i denne trakasseringen har departementet sendt saken videre til Haugaland og Sunnhordland politidistrikt.

Larsen sier følgende:

- Departementet jobber tydeligvis etter den gamle barneregla om å ta en sak og la den vandre fra den ene til den andre, nå har de lempa oppgaven over på et lokalt politidistrikt. I begrunnelsen som gis fra departementet settes det frem en rekke påstander som ikke holder mål, andre forhold rotes også inn for å forsøke å lage en kulisse som skal vise noe annet enn virkeligheten.

For bare å nevne noe avgjørende poenger som departementet har «glemt»:

• Departementet har kommet med et nytt regelverk for familiemedlemskap i 2010 som de påstår skal ha tilbakevirkende kraft Hvis det var sånn at det fantes et regelverk som var klart, hvorfor måtte da departementet lage et nytt i 2010? Departementet har laga et regelverk som gjør det til et lovbrudd hvis en mor eller far melder inn sin 17-årige barn inn i en organisasjon som en del av et familiemedlemsskap. Dette er på tvers av den praksisen som norske organisasjoner har for familiemedlemsskap.

• Departementet lager et poeng av at vi har oppgitt nye medlemstall, dette kan ikke brukes mot oss. Vi fikk pålegg fra departementet om å telle opp våre medlemmer i forhold til et nytt regelverk, vi var ikke enige om at departementet hadde rett til å innføre et nytt regelverk med tilbakevirkende kraft, se ovenfor, men vi valgte på tross av dette å følge departementets pålegg.

• Departementet går i sin oppsummering langt i forsøke å påstå at det ikke finnes en ordning med familiemedlemskap i regelverket for denne støtteordningen. Dette er sjølsagt ikke sant, mange organisasjoner har praktisert familiemedlemskap og har telt disse medlemmene med som tellende medlemmer. Dette har vært godt kjent for Fordelingsutvalget.

• Departementet påstår at det finnes en undersøkelse i regi av deres eget underorgan, Fordelingsutvalget, som viser at det er så betydelige feil i vårt medlemsregister at ingen av våre familiemedlemmer for to år kan godkjennes. Det departementet «glemmer» er at det dokumentet som ble utarbeidet etter undersøkelsen viser det motsatte, dette har Fordelingsutvalget sjøl skrevet. Vi har gjennom gjentatte henvendelser og klager krevd utlevert dette dokumentet, men det nekter Fordelingsutvalget og departementet støtter deres avgjørelse her. Her passer bukken havresekken.

• Vår praksis for familiemedlemskap har vært godt kjent for departementet i minst 10 år, de har to ganger i løpet av denne perioden hatt grundige stikkprøvekontroller hos oss der vår praksis er blitt godkjent.

• Vi har lagt frem alle dokumenter og bilag for vårt revisjonsfirma KPMG i alle disse årene.

• Departementet drar inn regnskapet for 2008, dette regnskapet har ingenting med familiemedlemskapsproblematikken å gjøre. Det tilhører et helt annet problemområde. Det er heller ikke rett at vi har nekta tilsyn i forhold til dette regnskapet, hvis departementet holder seg til sitt eget regelverk så vil dette ikke være noe problem. Departementet har rett til å kontrollere at denne grunnstøtten vi har fått har gått til å drive organisasjonens sentralledd. En slik kontroll har vi ingen problemer med.

• Vi har også lagt frem vårt reviderte regnskap, vår hovedbok og alle våre bilag for departementet.

• Departementet prøver å gjøre et poeng ut av at LNU har gått til sivilt søksmål mot SOS Rasisme. Det poenget som de ikke vektlegger er at heller ikke LNU har funnet grunnlag for å gå til politianmeldelse av oss. Et sivilt søksmål er noe helt annet enn dom etter straffeloven.

Brevet som fra departementet som vi her har kritisert kan leses her.