Gratulerer til alle kurdere i Bergen med Newroz, kurdernes nyttår og frigjøringsdag. Selvstendig Demokratisk Kurdisk Kvinneforening, Kurdisk Kulturforum og SOS Rasisme inviterer til Newroz-feiring den 20. mars 2011 kl 1500- 1930 på Festplassen.

Vi skal tenne Newroz-bålet, som er symbolet på kurdernes frigjøringsdag. Det vil også bli musikk, dans, taler. Vi ønsker alle hjertelig velkomne!

For mer info kontakt 40054397

Mvh, SDKK , KKFH og SOS Rasisme

Kurdmancî Cejna Newrozê

Cejna Newroza hemû Kurdên li Bergênê pîroz bît! Sersal û roja serxwebûna gelê Kurd! Koma Jinên Serxwe yên Demokratî Kurd û Komala Kurdi SOS rasisme we dawet diken bo cejna Newrozê 20ê Adarê (Mars) demhejmar: 15:00-19:30 ser Festplassen:

Emê agirê Newrozê hilken, kû nîşana roja serxwebûna Kurde. Herwiha; bi govend û gotar cejna me didome. Ji dilve; bi xêr bên!

Bo gelektir zanyarî: 40054397

Bi rêz, SDKK, KKFH & SOS Rasisme

Newroz Celebrations

Happy Newroz to all the Kurds of Bergen! The Kurdish New Year and Liberation day!

Kurdish Democratic Independent Women, Kurdish cultural forum and SOS Rasisme hereby invite you to celebrate Newroz on the 20th of March at 15:00-19:30 on «Festplassen»: We are going to light the Newroz fire, which is the symbol of Kurdish Liberation day. There will also be music, dancing and speeches . You are most welcome!

For more information: 40054397

Sincerely, SDKK, KKFH & SOS Rasisme

سۆرانی جه‌ژنی نه‌ورۆز

جه‌ژنی نه‌ورۆز له‌ هه‌موو کورده‌کانی بێرگن پیرۆزبێت، جه‌ژنی سه‌ری ساڵ و ڕۆژی ئازادی کوردان. کۆمه‌ڵه‌ی دیموکرات و سه‌ربه‌خۆی ژنانی کورد و کۆمه‌ڵه‌ی کوردی و ریکخراوی دژبەرەگەز پەرەستی داوه‌تتان ده‌کات بۆ یادکردنه‌وه‌ی جه‌ژنی نه‌ورۆز ڕۆژی ٢٠ ئازار، کاتژمێر ١5،٠٠ـ ١٩،٣٠ له‌ فێست پڵاسن. ئێمه‌ هه‌ڵده‌ستین به‌ داگیرساندنی ئاگری نه‌ورۆز، که‌ سیمبوڵی ڕۆژی ئازادی کوردانه‌. پاشان به‌ میوزیك و هه‌ڵپه‌ڕکێ و ووتار و به‌رده‌وام ده‌بین. له‌ دڵه‌وه‌ به‌خێرهاتنتان ئه‌که‌ین.

بۆ زانیاری زیاتر:40054397.

له‌گه‌ڵ ڕێز و سڵاوی SDKK , KKFH & SOS Rasisme

Det kurdiske miljøet i Norge – med støtte fra flere partier og organisasjoner – arbeider for at norske myndigheter skal anerkjenne Anfal og Halabja som folkemord. Dette er et viktig bidrag i den internasjonale kampen for at FN skal anerkjenne grusomhetene som folkemord.

Vi legger ut SOS Rasismes appell her.

Se også det politiske oppropet for anerkjennelse av Anfal og Halabja som folkemord.

De kjemiske angrepene mot Halabja og mange andre kurdiske landsbyer var en del av en mer omfattende kampanje mot kurderne i 1987 til 1989 som har fått betegnelsen ”Anfal”. Flere enn 182.000 sivile mistet livet, og mellom fire og fem tusen kurdiske landsbyer ble ødelagt.

På toppen av det hele ble også kurdiske ungjenter i alderen fra 14 til 29 år solgt som prostituerte til arabiske land. ”Anfal” har klare paralleller til de rasistiske folkemord som Nazi-Tyskland utførte mot jødene og romanifolket under 2.

Selv om overgrepene er godt dokumentert, har de fremdeles ikke blitt anerkjent internasjonalt som et folkemord. Jeg vet at de kurdiske gruppene i SOS Rasisme har jobbet mye for at Norge skal anerkjenne disse overgrepene.

Dette arbeidet er viktig. Det er viktig både for det kurdiske folket og folk ellers i verden. Den som glemmer historien må leve den om igjen, skrev en fange inn på en av brakkeveggene i konsentrasjonsleiren Auschwitz i Nazi-Tyskland. Å ta vare på også de grusomme delene av vår historie er en viktig oppgave.

Det er ikke bare gjennom Anfal og Halabja som kurderne har blitt utsatt for massakrer, forfølgelse og grov undertrykking. Historisk kan vi også minnes Dersim-massakrene i 1937-38 den tyrkiske delen av Kurdistan, hvor titusener av kurdere ble drept, vi må minnes massakren av kurdere i byene Qarna og Qalatan i iransk Kurdistan i 1979 – og vi må minnes det kurdiske opprøret i Syria i mars 2004 som sørga for massedrap på kurdere.

Det kurdiske folket er en glemt nasjon Det finnes rundt førti millioner kurdere i verden, men kurderne har ingen egen stat. Derfor er det også vanskelig å få en stemme internasjonalt for å få anerkjent overgrepene mot kurdere som folkemord av FN. Men kurdere blir fremdeles på det groveste undertrykt i sine opprinnelsesområder. Etter valget i Iran i 2009 har undertrykkelsen fra regimet økt. Fengslene er fulle av kurdere, og mange av dem blir systematisk henretta.

Ti prosent av kurderne som bor i Syria, er statsløse og får ikke statsborgerskap. 300.000 mennesker opplever at de ikke har rettigheter i landet de er født og har vokst opp i. Også her er systematisk fengsling og også henrettelser utbredt fra myndighetenes side. Likevel vil norske myndigheter sende kurdere tilbake til Syria.

De fleste som står her kjenner godt til disse temaene fra før av. Den årlige markeringen av folkemordet er viktig, men bare en del av det omfattende arbeidet vi må gjøre.

For det første må vi spre kunnskap om grusomhetene kurderne ble utsatt for gjennom dette folkemordet.

For det andre må vi holde fast på kravet om en internasjonal anerkjennelse gjennom FN.

For det tredje må vi bekjempe all form for rasisme vi opplever rundt oss, uansett om vi er i Kurdistan eller Norge. De som spiller på hat mot andre folkegrupper, legger et grunnlag for framtidige folkemord. Vi må aldri la det skje!

Kampen fortsetter!

Fram for et fritt og selvstendig Kurdistan!

I Anfal- offensivene (23.2.1988 til 6. 9.1988) ble rundt 182 000 sivile, deriblant kvinner og barn, bortført. Mer enn 4500 kurdiske landsbyer ble jevnet med jorden. Anfal-offensivene var en rekke militære operasjoner som hadde til hensikt å drive etnisk rensning av kurdere og legge Kurdistan i ruiner.

Onsdag 16.mars 2011 klokka 17:00 starter fakkeltoget fra Youngstorget, det går via Torggata, opp Karl Johans gate til Eidsvolls plass ved Stortinget.

Kampanjen for internasjonal anerkjennelse av folkemordet mot kurdere

Kurdisk gruppe av SOS Rasisme i Norge

Salam Kulturhus i Norge

Forening for syriske kurdere i Norge

Kurdistan Freds Forening i Norge

SOS Rasisme har møtt den kurdiske familien Hussain. De er papirløse i Norge og vil høyst sannsynlig bli utsatt for forfølgelse, arrestasjon og tortur om de blir sendt ut av landet og tilbake til hjemlandet Syria. Den førtitre år gamle trebarnsmoren Gula ser eldre ut enn hun er. Situasjonen som papirløs de siste sju årene har tatt på henne. Mannen var politisk aktiv i hjemlandet og måtte flykte for elleve år siden. Ingen vet hvor han befinner seg i dag.

- Vi risikerer å bli hjemsendt hele tida. Hver dag er lang som et år. Vi er redde hele tida, har problemer med å spise og sove, og vi er deprimerte, forteller mora.

- Syria er ikke vårt hjemland

Barna går på skole og prater begge bedre norsk enn de kan kurdisk. Sønnene Hezel (15) og Shahin (14) er samstemte i sin dom: Syria er ikke vårt hjemland.

- Det eneste jeg husker fra Syria er at lærerne slo oss og tvang oss til å prate arabisk, forteller yngstemann Shahin.

Her i Norge har de derimot utvikla «dør-skrekk»: Hver gang det banker på døra frykter de at det er politiet som er der for å arrestere dem og sende dem til hjemlandet. Familien på fire bor på en leilighet som er mellom tolv og femten kvadratmeter stor. Det gjør det vanskelig for barna å få seg venner, for i velstands-Norge i 2011 er det flaut å invitere klassekamerater hjem til en så liten leilighet. De lever av det som venner klarer å skaffe dem – ingen av dem jobber svart.

- Bare i løpet av de tre første ukene i januar har 33 kurdere fra Syria fått endelig avslag på asylsøknadene sine, forteller Sherwan Omar, leder i Kurdisk gruppe i SOS Rasisme og i Foreningen for syriske kurdere i Norge – KKSN.

Kollektivt avslag i stedet for individuell behandling?

- Det virker som om avslagene gis kollektivt, til tross for at vi hadde rett i våre antakelser om at den syriske statsborgeren Abdulkarim Hossain kom til å bli utsatt for tortur dersom norske myndigheter tvangsutsendte ham på høsten i fjor. Vi fikk rett i dette og har bevist det overfor norske myndigheter. Likevel nekter de å gjøre noe, forteller han videre.

Staten Syria har hverken presse-, organisasjons- eller ytringsfrihet. Siden det kurdiske opprøret i 2004 har minst 48 kurdere blitt drept mens de har avtjent verneplikt i den syriske hæren. De to guttene i familien er i en slik alder at det snart er aktuelt med militærtjeneste dersom de blir sendt tilbake til Syria.

- Kurdere kan heller ikke eie jord, kun arabere kan kjøpe jord og drive med landbruk. Dette gjør at mange kurdere rett og slett ikke har noe levebrød, sier Sherwan før han legger til at det er alle disse faktorene som driver kurdere i Syria til masseflukt – det er ikke drømmen om et liv i overflod i Vesten.

- Gi oss amnesti!

Vi spør familien hva de mener bør gjøres for å løse situasjonen de er i. Og svaret er unisont: Vi må gis amnesti.

- Jeg må få mulighet til å ta meg av barna mine på vanlig vis, sier Gula til AntirasisteN.

- Min bønn til Norge og norske myndigheter er enkel: La oss få opphold slik at barna mine i det minste får oppleve litt av barndommen. De har mista nok av den, avslutter hun.

Men Sherwan Omar har mer på hjertet:

- Dette er politikk. Særlig Arbeiderpartiet tror de kan høste flere stemmer på en streng og inhuman innvandringspolitikk. Men folk faller ikke for dette. Jens Stoltenberg kan iallfall glemme stemmer fra oss syriske kurdere ved høstens kommunevalg!

I Norge har Hoger Salahadin Darwish vært aktiv både i SOS Rasisme og i KKSN. Han deltok i de syriske kurdernes sultestreik mot tvangsretur tidligere i år. På grunn av dette har han blitt avbildet på internett og også blitt intervjuet av både arabiske og kurdiske fjernsynskanaler som er under statlig kontroll i Syria. Med andre ord er det svært sannsynlig at han risikerer samme skjebne som Abdulkarim Hossain.

Les hele saken fra BT her:

Forside

Side 14

Side 15