Illustrasjonsbildet til hendelsen ble utgjort av kniver og romfolk som ble mishandlet. I løpet av kort tid samlet hendelsen 76 deltakere.

Ifølge Zjetsjev selv er grunnen til at han startet hendelsen i landsbyen Katunitsa den 23. september da en etnisk bulgarsk tjueåring ble overkjørt og drept av en person som ble koplet sammen med den kontroversielle forretningsmannen Kiril Rasjkov (‘Tsar Kiro’), som har rom-opphav. Denne hendelsen igjen førte til et mordbrannforsøk på Rasjkovs bosted i tillegg til flere antiromske demonstrasjoner over hele Bulgaria.

Rasjkov sitter for øyeblikket selv i fengsel mistenkt for skattesnusk.

Uro over spenningsnivået i landet

Flere menneskerettighetsorganisasjoner i Bulgaria har lenge uttrykt uro for spenningene mellom romfolk og etniske bulgarere. Den bulgarske regjeringen har advart mot å utnytte situasjonen og sagt at alle forsøk på å skape etniske motsetninger vil bli slått hardt ned på.

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har advart mot de siste voldelige hendelsen i landet, og høykommisæren for nasjonale minoriteter i OSSE, Knut Vollebæk, advarte mandag om at terror og vold fra ekstremister undergraver prinsippene for en rettsstat. Han la videre til at demonstrasjonene mot romfolk synes å være ekstremisters verk – ekstremister som ønsker å utnytte usikkerheten rundt den økonomiske krisen som også rir Bulgaria.

Menneskene det er snakk om, har vært i Tyskland i mer enn ti år. Barna deres snakker stort sett hverken serbisk eller albansk og har gått i tysk skole, noe som gjør Kosovo til et fullstendig ukjent land for dem. Og særlig for romfolket vil dette føre til en håpløs situasjon.

Arbeidsledigheten blant romfolk i Kosovo er på så godt som 100 % i et land hvor 45 % av alle arbeidsføre ikke har noen jobb å gå til. Rasistiske overgrep mot romfolk i landet blir sjelden eller aldri etterforsket, de tvinges til å bo på forgiftet mark fra tidligere fabrikker og må samle søppel for å overleve. I tillegg er har de ikke rett til skikkelige helsetjenester.

De som trues med deportasjon fra Tyskland ventes av en grusom framtid uten sjanse til arbeid eller et verdig liv. Vi ønsker antirasister i Tyskland lykke til med kampen for å la disse få bli i landet mange av dem etter hvert hører hjemme i.

Demonstrantene, som kom fra hele Bulgaria, overrakte også et brev på vegne av de over 200 demonstrantene, tolv romorganisasjoner og Den bulgarske Helsingforskomiteen til den franske ambassadøren. Her het det at den kollektive utsendelsen er et brudd mot loven om EUs frie flyt av mennesker siden de utsendte ble kastet ut av Frankrike kollektivt – uten å ha begått noen lovbrudd.

- Ingen kommentar

Frankrikes ambassadør til Bulgaria, Etienne de Poncins, valgte å ikke kommentere det som hade skjedd, men skrev senere på sin egen blogg at de utviste ikke ble behandlet som kriminelle, men at de har brutt EU-loven som sier at man må ha arbeid og et sted å bo dersom man ønsker å oppholde seg mer enn tre måneder i et annet EU-land enn der man hører hjemme.

Bulgarias statsminister Bojko Borisov uttalte til avisa Trud at landet ikke har noe problem med forholdet til Frankrike og at landet ikke kommer til å påklage avgjørelsen til høyere organer i EU. Han uttalte også at saken er blåst ut av sine proporsjoner av folk som ønsker å se landets kandidatur til å bli med i Schengen-samarbeidet gå i vasken.

Dette står i klar motstrid til hva landets president, Georgi Părvanov, tidligere har uttalt om saken. Han er politisk motstander av Borisov og uttalte seg onsdag 15. september skarpt mot den franske ambassadøren, som mente at Bulgaria heller burde bruke kreftene sine på å integrere romfolket bedre.

- De utnytter andre lands velferd

Kaoset blir enda større dersom vi ser på hva den bulgarske utenriksministeren, Nikolaj Mladenov, har uttalt om saken: Han beskyldte bulgarske romfolk for grovt å utnytte andre lands velferdssystemer gjennom sine handlinger siden ingen av dem så langt har klaget til ham på deportasjonene.

Kommentatorer og menneskerettighetsaktivister påpekte at utenriksministerens uttalelser var latterlige, siden ingen av de deporterte kan tenkes å ha råd til juridisk bistand og dessuten kan ha problemer med i det hele tatt å skrive en klage på behandlingen de er utsatt for, siden det er utstrakt analfabetisme blant bulgarske romfolk.

Borisov fulgte opp sin utenriksministers uttalelser ved å peke på at han forstod Frankrikes reaksjon og pekte på at han selv som borgermester i Sofia hadde «hatt problemer med ulovlige rombosettinger».

- Fornøyd med presidenten

Rumjan Rusinov, talsperson for demonstrantene, uttalte etter demonstrasjonen til Trud at han er fornøyd med president Părvanovs holdning til problemet, men at de ikke er fornøyd med regjeringens stilling til problemet, siden han mener de legitimerer at bulgarske statsborgere deporteres fra et annet EU-land bare fordi de er romfolk. Han forteller også at mange av de deporterte planlegger å returnere til Frankrike hvis de ikke kan finne arbeid i Bulgaria.

Anmelder Frankrikes

Den spanske romforeningen (Unión Romaní) har uttalt at de kommer til å anmelde den franske staten inn for EU-domstolen på grunn av tvangsdeportasjonene. «Vi er ikke i tvil om at de kommer til å dømme Frankrike for dette» heter det i en uttalelse fra organisasjonen.

EU-kommisæren for sosiale spørsmål, László Andor, har uttalt at EU i oktober kommer til å arrangere en konferanse i Bucuresti om spørsmålet hvordan romfolket best kan hjelpes. Samtidig publiserte de franske avisene «Le Parisien» og «Le Figaro» to uavhengige spørreundersøkelser som begge viste at 56 % av den franske befolkningen støtter sanskjoner fra EU mot egen regjering på grunn av tvangsutsendelsene av romfolk.