Det etiopiske regimet, under ledelse av Meles Zelavi, er et av de landene som fortsatt slakter ned, torturerer og mishandler for fote alle som kan tenkes å være opposisjonelle.

SOS Rasisme har medlemmer og aktivister som nå frykter å bli tvangsreturnert til Etiopia. I så fall går de i beste fall en usikker skjebne i møte.

I et intervju med SOS Rasisme uttalte Zelalem Temesgen Terfasa følgende:

Jeg har nå fått endelig avslag på min asylsøknad. Utlendingsnemda (UNE) tror ikke at jeg er i så stor fare for å bli forfulgt i Etiopia. I en rapport fra statens sakkyndige (Landinfo) hevdes det at man ikke kan bevise at Etiopia i dag forfølger aktivister i opposisjonelle organisasjoner som OLF. Ifølge disse er det bare de mest ledende og kjente opposisjonelle som risikerer dette. Dessverre er dette helt feil. Alle som reiser kritikk mot regimet og alle som engasjerer seg politisk mot regimet er i livsfare. Alle risikerer fengsel eller det som verre er. Spesielt oss som aktivt støtter en av de store frigjøringsfrontene som regimet stempler som terrorister og i over 20 år har undertrykka på blodigste vis.

I mai skrev han dette åpne brevet til statsministeren.

Den norske regjeringa synker dypt gjennom å slå seg på brystet og inngå denne avtalen med det etiopiske regimet. Denne avtalen er stikk i strid med all ekspertise på området.

Amnesty International pekte tidligere i år på følgende faktorer i sin rapport om landet:

• Omfattende menneskerettighetsbrudd mot folk som er i opposisjon til det nåværende regimet, herunder drap, tortur og vilkårlig fengsling av politiske aktivister
• Utbredt valgjuks (det styrende partiet fikk 99,6 % av stemmene ved sist valg)
• Et stort antall samvittighetsfanger
• Hard undertrykking av nasjonale minoriteter
• Et ledelsesskikt som beriker seg selv mens en stadig større del av befolkninga lever i fattigdom

Vi må spørre hva som egentlig skal til for at Norge skal se at menneskerettigheter brytes? Hva vil nå skje med barn av etiopiske asylsøkere som er integrert og en del av det norske samfunnet? Og hva skal til for å få opphold i Norge?

Avtalen med det etiopiske regimet er en skam for alle som bor i Norge. Vi krever at ingen skal returneres til Etiopia mot sin vilje!

Norske myndigheter gjennomførte utkastelsen av tsjetsjenske flyktninger med sovjetisk nidkjærhet.

Norske myndigheter tok opp utvisningen av tsjetsjenske flyktninger fra den sovjetiske sann iver. I åtte ulike regioner raidet politiet hus bebodd av personer som er fordrevet fra Tsjetsjenia. Til sammen ble 50 familier deportert til Russland. Ifølge norsk politi kom ikke dette som noen overraskelse for tsjetsjenerne: De har fått tilbud om å reise frivillig, men de avviste tilbudet. Derfor måtte politiet brette opp ermene.

Den formelle årsaken til utkastelsene var gjennomgangen av deres personlige saker, hvor alle var mistenkt å ha samband med terrorister. Kort tid før kampanjen mot tsjetsjenerne uttalte Fremskrittspartiets nestleder Per Willy Amundsen seg om behovet for en gjennomgang av asylpolitikken.

Familien til Eset Khabizajeva oppholdt seg lovlig på Sortland i flere år, men ble sendt ut etter at hun ble gjenforent med mannen sin. Sammen med barna sine, som er i alderen tre til sytten år, ble hun utvist så fort at det ikke var tid til å samle hverken ting eller leker. Etter at de hadde tilbrakt natten på flyplassen Domodedovo i Moskva, dro de til Petrozavodsk. Der befinner de seg også til denne dag.

- De er desperate, og vet ikke hva de skal gjøre videre. De håper at norske myndigheter tenker seg om og lar de komme tilbake, ble Komsomolskaja Pravda fortalt av en representant for mennseskerettighetsorganisasjonen Memorial.

I mellomtiden sitter ikke tsjetsjenere bosatt i Norge og venter på at det er deres tur til å bli sendt tilbake til vold og undertrykking i hjemlandet, men forsøker heller å forsvare sine rettigheter. Den tsjetsjenske diasporaen i Norge skrev et langt brev adressert til statsminister Jens Stoltenberg. Brevet er lagt ut i facebookgruppen «Independence for Chechnya» («Uavhengighet for Tsjetsjenia»).

- Rettighetene til tsjetsjenske flyktninger ble krenket og de ble fordrevet som kriminelle. De er i fare i Russland. De fikk ikke en gang lov til å utfordre avgjørelsen norske myndigheter hadde fattet i Klagenemnda. Denne skitne utvisningen bryter med internasjonale forpliktelser som Norge har når det gjelder beskyttelse til mennesker på flukt. Et eksempel på brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen er for eksempel utvisningen av familien til Abubakar Muzjikhojev. Han kom til Norge for sju år siden sammen med kone og fire barn. Norske myndigheter arresterte kona og barna for så å sende dem ut, mens Muzjikhojev ble i Norge. Den elleve måneder gamle babyen hans fikk brannskader da norsk politi ved et uhell veltet en kjele med kokende vann over ham. Gutten fikk ikke helsehjelp, men fikk en bandasje på seg. Et annet eksempel er familien Barajev, som ble hentet midt på natta. Politiet påførte herr Barajev hode- og ryggskader. Denne volden mot flyktninger minner oss om hva russiske soldater gjør mot oss i Tsjetsjenia, fortelles det i brevet.

- Det kan virke som vi er nektet asyl utelukkende på grunn av mistillitt og mistanke […] Vi insisterer på at flyktninger og asylsøkere fra Tsjetsjenia og Ingusjetia har svært liten mulighet til å vende tilbake til et normalt liv i Russland, hvor vi blir betraktet som politiske fiender. Blant oss finnes det en stor prosentdel med høyere utdannelse: Leger, forfattere, journalister, agronomer, bygningsarbeidere… Vi kan lett integreres i det norske samfunnet og komme det til nytte. Og sammen kan vi hjelpe dem som har problemer med å tilpasse seg.

- Mange tsjetsjenske barn har blitt voksne mens asylsøknadene har blitt behandlet. Disse barna er europeere. Å dra tilbake til det patriarkalske Tsjetsjenia er umulig for dem, sier Svetlana Gannusjkina, styremedlem i Memorial.

Likevel har det blitt møte med et glemt hjemland for femti tsjetsjenske familier. I Norge ble de utstyrt med sosial trygghet, helsetjenester og andre fordeler mens de ventet på å få status som politiske flyktninger, men i Russland er deres fremtid usikker. Sjansen for at norske myndigheter inviterer dem tilbake er lik null. De har også lovet å gjennomføre tvangsdeportasjon av tsjetsjenere hver uke fremover.

I kampen om velgernes gunst er det ingen av stortingspartiene som har gått mot endringene i utlendingsloven. Mediene har med sitt negative fokus på innvandrere i Norge bidratt til denne stemninga. Dette skjer til tross for at mange flyktninger som kommer til Norge sliter med enorme psykiske problemer og et hjelpeapparat som ikke er i stand til å hanskes med de utfordringene dette skaper.

- Mange sitter år etter år og venter ved asylmottakene. De har ingen arbeidstillatelse og fåt økonomisk støtte som ikke er til å overleve på. Dette gjør at mange er tvunget til å velge kriminalitet for å overleve, mener Omar.

Han mener dette særlig rammer kurdere. For eksempel har kurdere fra Irak ingen rett til asyl siden Norge har bestemt at det er trygt å returnere dem til hjemlandet, selv om store deler av de kurdiske delene av landet langt fra er trygge.

- Et annet eksempel er Syria, sier Jan Erik Skretteberg i SOS Rasisme.

- Norge utviste i august den syriske kurderen Abdulkarim Hossain, til tross for advarsler om at han kom til å bli utsatt for tortur på grunn av sine politiske meninger og aktivitet tidligere. Dette viste seg å stemme – Hossain ble arrestert og utsatt for tortur umiddelbart ved ankomst Syria, og vi kjemper nå en hard kamp for å få norske myndigheter til å ta ansvar og få ham tilbake til Norge, forklarer Skretteberg.

- Kurdere har ingen rettigheter i Syria, og de som engasjerer seg for å bedre kurdernes kår i landet, blir systematisk utsatt for tortur. Norge må gi kurdere på flukt asyl, fortsetter han.

Også kurdere fra Iran opplever den samme behandlinga som kurdere fra andre land når de kommer til Norge for å søke asyl.

- Iran har også vist sin brutalitet mot den kurdiske befolkninga de siste årene. Mullahregimets undertrykking er meget hard mot mange grupper, og kurdere er ikke noe unntak. Siden 1994 har jordbruk i de kurdiske delene av Iran vært nesten umulig siden myndighetene har minelagt store deler av området. Dette rammer kurderne hardt, siden jordbruk er en av de viktigste inntektskildene i dette området, avslutter han.

19. august 2010

Med stor bekymring fikk vi melding om at norske myndigheter har arrestert aktivisten Abdulkarim Hossain, født i Alleppo 16. desember 1959 og medlem i Foreningen for syriske kurdere i Norge. Han ble arrestert i går i Oslo, og myndighetene har bestemt seg for å sende ham tilbake til Syria den 19. august 2010 klokken 1600. Han flyktet fra Syria på grunn av det store presset på ham og forfølgelse av syriske sikkerhetsstyrker. Forfølgelsen av ham kommer av at han har deltatt i mange aktiviteter som tjener den kurdiske saken og til støtte for menneskerettigheter.

Det må også nevnes at Abdulkarim Hossain ble anholdt av landets sikkerhetsstyrker i byen Alleppo (avdeling 322) tre ganger og i lengre tid i perioden 1998 til 2000. Han ble også anholdt av den politiske sikkerhetsavdelingen til syriske myndigheter i 2002. De ovennevnte avdelingene er spesielt til bare for å overvåke politiske aktiviteter og forfølge politiske aktivister.

Pass- og immigrasjonskontoret i Syria utstedte også reiseforbud mot Abdulkarim Hossain den 9. desember 1999, noe som gir ham totalt reiseforbud. Dette var ifølge vedtak nummer 2292/B, og dette ble meldt til alle syriske grensestasjoner. Det viste seg at dette vedtaket er utstedt av den syriske etterretningstjenestens avdeling 255, datert 19. oktober 1999 ifølge ordrenummer 42529/45.

Vi ber norske myndigheter om å ikke returnere kurderaktivisten Abdulkarim Hossain og gi ham oppholdstillatelse i Norge. Hvis han blir sendt tilbake, vil det være fare for hans liv og helse. Han kommer til å bli fengslet og torturert på grunn av sine politiske aktiviteter, som av syriske myndigheter anses som kriminelle. Antakelig vil dette medføre en rettsak for ham i den syriske «høyesterett for rikets sikkerhet», som mangler den minste grad av rettssikkerhet. Denne rettsinstansen ble dannet etter det som kalles lov for unntakstilstand (noe som er vanlig i landet), og mangler som sagt det minste av objektivitet, upartiskhet og rettssikkerhet. Mange kurdiske aktivister er dømt her, noe som har medført ulike typer fysisk og psykisk tortur. Dette har i sin tur sørget for at mange aktivister har tatt livet av seg.

Samtidig ber vi menneskerettighetsorganisasjoner overalt om å sette press på norske myndigheter for å hindre utsendelsen. Vi håper han kan få opphold i Norge

Sheikh Khaled Al-Khalaf
Leder for Regionalrådet mot tortur og for frihet og menneskerettigheter i Midtøsten – RCAT
19. august 2010