Kjære alle sammen

Det er i dag ei uke siden de forferdelige angrepene på vårt samfunn i Oslo og på AUFs sommerleir. Det var regjeringskvartalet og AUF som blei ramma, men handlingene angriper hele samfunnet vårt. For alle oss som er eller har vært aktive i organisasjonslivet kjennes angrepet utrolig nært. Det sitter i magen enda.

Gjerningsmannen bak angrepet fortjener ikke å nevnes ved navn. Han søkte oppmerksomhet, og det har han fått. Tidligere har han spredt hatet sitt på internett, og han har ikke vært aleine. I årevis har muslimhatet fått florere fritt i nettavisenes debattspalter, på Facebook, på blogger og i andre medier. Gjennom nettsteder som document.no har de fått spre hatet sitt og oppildne hverandre. Derfor står ikke gjerningsmannen aleine, sjøl om han gjennomførte sine bestialske handlinger forrige fredag uten hjelp fra andre.

Edvard Hoem skriver i dag i Klassekampen

Så seier somme at dette var ein einsleg galning. Ja, det kan hende han var einsleg i den forstand at han planla sjølve attentatet åleine, men i alle andre samanhengar var han politisk og praktisk medlem av eit stort fellesskap av høgreekstremistar i Europa, som ikkje marsjerer i hanemarsj, men som breier om seg på verdsveven med rasistisk og antimuslimsk propaganda.

Gjerningsmannen er fascist og rasist. Han faller ikke inn i noen som helst av de tradisjonelle kategoriene hvor man ofte putter rasister. Men tredvetallets jødehat er erstatta av hets av muslimer. Enkelte har hevda at det ikke kan kalles rasisme om utsagnene dreier seg om muslimer, siden islam er en religion. Dette er tåkelegging av virkeligheten. Jødeforfølgelsen starta også på religiøst grunnlag, men kulminerte i holocaust, historias verste massemord, et folkemord som var rasistisk begrunna. Igjen ser vi at rasistene nå har forsøkt å tillegge alle muslimer spesifikke egenskaper.

I tidsrommet mellom bomba gikk av i regjeringskvartalet og gjerningsmannen blei pågrepet av politiet på Utøya, møtte muslimer og folk som ser ut som om de kan være muslimer i hets i Oslo, de møtte rasistiske tilrop, og en mann med pakistansk bakgrunn blei til og med banka opp på åpen gate.

Rasistene har skifta klær. De er ikke lenger jødehatere, men muslimhatere. Tragedien i Oslo og på Utøya har vært en vekker for mange. Hundretusenvis av mennesker har markert sin avsky for handlingene og for gjerningsmannens budskap ved å delta i minnemarkeringer som denne.

Nok en gang har debatten om forbud av rasistiske ytringer og rasistisk propaganda kommet opp. mange peker på ytringsfriheten som argument for at rasisme skal aksepteres. Vi i SOS Rasisme har et klart svar til dette:

Enkeltes rett til å komme med rasistiske ytringer, betyr andres plikt til å la seg forhåne!

Derfor må straffelovens § 135A – den såkalte rasismeparagrafen – må nå brukes oftere. Vi må lytte til FN, som har bedt Norge forby fascistiske og rasistiske organisasjoner.

La oss møte angrepet på samfunnet med å stå sammen. Vi står sammen mot rasisme, fordommer og islamofobi.

La oss kjempe for et inkluderende samfunn hvor det ikke er rom for hat mot andre.

Den formen for rasisme som er sterkest på frammarsj i Norge i dag er muslimhetsen. Hetsen mot muslimene er slående lik den hetsen som jødene ble utsatt for på 1920- og 30-tallet – begge deler er to sider av rasismen.

Muslimene blir utsatt for rasistisk hets og diskriminering gjennom de tre hovedformene for rasisme:

Statlig rasisme som:

• En flyktningpolitikk som spesielt stenger ute flyktninger fra land der befolkningen i hovedsak er muslimer
• Mistenkeliggjøring i kontakt med offentlige etater

Hverdagsrasisme som:

• Rasistiske leserbrev, kommentarer i nettaviser og liknende.
• Kommentarer på gata
• Rasisme i sosiale medier på internett
• Diskriminering på arbeids- og boligmarkedet

Organisert rasisme som:

• Grupper spesielt organisert for å drive hets mot muslimer
• Hets fra politiske partier og media
• Nazistiske grupper som bevisst har gått over fra klassisk jødehat, til muslimhets utfra en forståelse for at det er lettere i Europa i dag å vinne støtte for muslimhets framfor jødehat

Dagens jødehat

Samtidig som muslimhetsen har vokst fram som den sterkeste formen for rasisme i dagens Europa, har også jødehatet styrket seg. En av de viktigste grunnene til dette er tendensen til å sette likhetstegn mellom staten Israels politikk og alle verdens jøder, enten man gjør dette med positivt eller negativt fortegn.

SOS Rasisme står i spissen mot disse formene for rasisme. Gjennom å peke på likheten mellom jødehat og muslimhets, kan vi bekjempe begge formene for rasisme. For oss er det avgjørende viktig å trekke med både jødiske og muslimske miljøer i denne kampen.

Natt til 10. november 1938 ble det gitt ordre om at jødeforfølgelsene for alvor skulle begynne. Nazistenes politi stod bak det som skulle framstå som folkelige opptøyer – jakten på fiender av den «ariske rasen» var i gang:

Synagoger ble påtent, jøder ble arrestert, mishandlet og drept. Tusenvis av butikker ble rasert, og igjen lå det bare knust glass – derav navnet «Krystallnatta».

Da nazistene tapte krigen i 1945 var folkemordet på 6 millioner jøder et faktum. Andre minoriteter, fagforeningsfolk, funksjonshemmede og andre som ikke passet inn i nazistenes verdensbilde – ble også ofre for dødens ideologi.

Hvordan kunne det skje?

Det er viktig å huske at jødehatet ikke bare var Hitlers idé. Jødene var blitt forfulgt som gruppe i Europa i lang tid. Også i Norge hadde vi rasistiske lover som forbød jøder adgang til riket, og helt fram til 30-tallet ble jøder på flukt fra nazistene nektet beskyttelse her.

Selv om Norge deltok i krigen mot nazi-Tyskland kan vi altså ikke fri oss fra ansvaret for jødenes skjebne. Det er et ansvar som forplikter oss også i dag.

Mange i Norge tror at et Holocaust aldri kan skje igjen. Noen tror at nazismen og rasismen døde ut med Hitler – dessverre er det ikke sånn.

Det blåser i dag en kald vind over store deler av Europa: Rasistiske, fascistiske og rene nazistiske partier vokser seg stadig sterkere i land som Russland, Tyskland, England, Italia – og ikke minst i vårt naboland Sverige. For de som tør å se er likhetene med 30-tallets antijødiske voldspropaganda skremmende.

Én synlig forskjell er at fiendebildet har blitt oppdatert. De fleste av de rasistiske gruppene har byttet ut ordet «jøde» med «muslim».

De som fortsatt tror at bølgen av angrep mot helt vanlige europeiske muslimer, handler om religionskritikk (eller «krig mot terror») må derfor åpne øynene – før det er for sent!

Jødeforfølgelsen startet også på et såkalt religiøst grunnlag, men endte opp i et rasistisk folkemord.

Hvis vi nå lar uskyldige muslimer stå alene mot den nye bølgen av nazisme og fascisme i Europa vil historien gjenta seg, og den vil ikke bare ramme muslimer – på samme måte som også millioner av ikke-jøder måtte gi sitt liv under 2. verdenskrig.

Pastor Martin Niemûllers dikt er dessverre like aktuelt i dag:

Først kom de for å ta kommunistene,
men jeg protesterte ikke for jeg var ikke kommunist.
Så kom de for å ta fagforeningsmedlemmene,
men jeg protesterte ikke for jeg var ikke fagforeningsmedlem.
Så kom de for å ta jødene og sigøynerne,
men jeg protesterte ikke for jeg var ikke jøde eller sigøyner.
Så kom de for å ta de homofile,
men jeg protesterte ikke for jeg var ikke homofil.
Da de kom for å ta meg,
var det ingen igjen som kunne protestere.

Diktet er et godt eksempel på hva som kan skje dersom vi lukker øyne og ører for det som skjer i Europa i dag.

Rasismen lever også i Norge, selv om de nazistiske gruppene her er marginale. De er små på grunn av norske antirasisters utrettelige kamp etter krigen – hver eneste spire til nazistisk organisering har blitt slått tilbake.

Derfor må vi også fortsette kampen for et forbud mot nazistisk organisering. Etter 2. verdenskrig forpliktet Norge og de andre landene i FN seg til å forby nazistisk organisering. Allikevel får norske nazister fritt spillerom på Internett, og anmeldelser etter rasismeparagrafen (§135a) henlegges før de har fått en skikkelig vurdering. FN har slått fast at norsk rettspraksis er i strid med den internasjonale konvensjonen mot rasisme.

I 30-årene sto verdenssamfunnet og så på mens Hitler mante til rasekrig mot jødene. I dag blir vi tvunget til å se på at kjente nazister og rasister sprer den samme hat-propagandaen mot jøder og muslimer på Internett og i enkelte lokalmiljøer.

Men den viktigste kampen vil aldri stå i rettssalene eller her på Stortinget. Det er flertallet av vanlige folk som må engasjere seg, møte og konfrontere rasismen overalt i samfunnet. Kun slik kan vi bekjempe rasismen og nazismen fullt og helt.

Alle her i dag må ta ansvar for å få med familie, venner og bekjente i denne kampen. Den som tier, samtykker.

Vi vil aldri glemme Krystallnatta og Holocaust.
Kamp mot all rasisme! Kamp mot all nazisme!

Takk for meg.

Såvel som å fortelle fire personlige og levende fortellinger fra Holocaust, gir boken også en god oversikt over de forskjellige viktige hendelser og personer som gir fortellingene et grunnlag å stå på. Boken er en fin innføring i Holocausts norske grusomheter og ved hjelp av de billedlige framstillingene gir det historiene et løft. I tillegg til at heftet er en god innføring for ungdommer en lite kjent del av norsk historie er boken utvilsomt en rørende samling erfaringer for ettertiden.

Utgivelsen er støttet av både Fritt ord og HL-senteret (senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) og er tilegnet offerene for nazismen og deres pårørende. Siegmund Korn sier i sluten av sin historie at han tror historien kan gjenta seg selv, om ikke så med en annen utsatt gruppe i fokus. Boken er fortellingen til fire overlevende, men de 737 deporterte jødene som aldri kom tilbake får aldri fortalt sine historier. Boken gir et klart motiv: den vil ikke la oss glemme, ikke fortiden, og ikke fremtiden.

Kjøp heftet hos Tanum, Haugenbok eller hos Bokkilden.

Andresen følger opp med at dette bare er begynnelsen. Han tror at i framtida vil muslimer kreve egne skoler og egne sykehus (!). At ingen har foreslått dette enda, bryr han seg ikke om. Hva Andresen tror kan komme i framtida er et gyldig argument for ham. SOS Rasisme velger å forholde oss til det som faktisk er virkeligheten, nemlig at de aller fleste flyktninger i Norge er meget fornøyd om de bare får et minimum av det som norske borgere har krav på.

Ensretting eller mangfold?

Uansett er det slik at Demokratene er et parti som vil legge til rette for privatskoler og andre private tilbud. Andresen kan ikke skjønne hvordan han kan anklages for rasisme og apartheid, men å gå mot muslimske skoler men være for kristne privatskoler er vel et skoleeksempel på diskriminering? Å la majoritetsreligionen ha rettigheter som minoritetsreligioner nektes – hvordan kan Andresen forsvare et slikt standpunkt?

Andresen omtaler SOS Rasisme som «gamle Pol Pot-tilhengere» og «ofte jødehatere som til og med antaster gamle damer som bare står på gata for å vise sympati med Israel».

SOS Rasisme har mennesker med mange forskjellige politiske standpunkter. Men jødehatere har ingen plass hos oss. SOS Rasisme markerer hvert år Krystallnatta (som var den kraftige opptrappinga av jødeforfølgelsene i nazi-Tyskland 9. november 1938), og er takket være oss den tredje største politiske markeringsdagen i året etter 1. mai og 8. mars.

SOS Rasisme engasjerer seg ikke i Israel-spørsmålet. Det overlater vi til andre organisasjoner. Alle i Norge som er mot rasisme og nazisme er velkomne hos oss.

Hvor Andresen har sin hårreisende beskyldning om antasting av eldre damer, vet jeg ikke. Innlegget bærer gjennomgående preg av god fantasi, så også denne anklagen må vel også skrives på eventyrkontoen.

«Mobbing» av Sverigedemokraterna?

Andresens bekymring for jødehat stikker vel heller ikke så dypt. I innlegget 23. september er Andresen lei seg over «mobbingen» av det svenske partiet Sverigedemokraterna. Et parti som lenge tillot overbeviste nazister som medlemmer, og der dagens ungdomsleder er tatt opp på lydbånd når han synger en tysk nazistsang.

Dette er i motsetning til Andresens påstander, dokumentert virkelighet. Det er også det faktum at svært mange muslimer føler en reell frykt i dag på grunn av den stigmatiseringen de møtes med. Andresen frykter for at dagens konge ikke kan gjøre som sin far og ta bussen (i virkeligheten var det vel trikken…). Dette er hans spekulasjon. Det som derimot ikke er spekulasjon, men fakta, er at i Trondheim, rett over fjorden for Andresen, ble en muslimsk mann skutt i fjor. Han ble skutt fordi han var muslim, av en forstyrret mann som tror på muslimhetsen som Andresen og hans like sprer.

Men noe sier meg at Andresen ikke er så bekymret over muslimers frykt, som han er for at disse skal komme og ta han.

Kenneth Fuglemsmo
Trøndelag SOS Rasisme

Muslimene har overtatt plassen som Europas mest utskjelte religiøse minoritet etter at flere hundre år med europeisk jødeforfølgelse ble kulminerte med holocaust.

Muslimer utgjør omtrent 2% av Norges befolkning. De er en liten minoritet i Europa. Grunnen til at det er så mye oppmerksomhet rundt dem er at enkelte politiske krefter bruker muslimer som syndebukk og lynavleder. Noen sier at muslimene er hårsåre når de ikke tåler såkalt «uskyldige karikaturer». Disse bør spørre seg om jødekarikaturene i tyske (og norske) aviser på 1920- og 30-tallet også var uskyldig spøk.

Forfølges i media

En gjennomgang IMDI hadde i februar, viste at av norske artikler om islam og muslimer var langt de fleste negativt vinklet. I 2009 var det omtrent like mange oppslag om islam og muslimer som det var om Jens Stoltenberg, og flere enn om svineinfluensaen. Saker som har dominert media den siste tiden er den såkalte Hijab-debatten, Frps utspill om snik-islamisering, Arbeiderpartiet og PST sine advarsler mot radikal islam og etterspillet av Dagbladets publisering av en Muhammed-karikatur. Men veldig få stiller spørsmål om hvorfor det er blitt slik.

Enkelte sier at det ikke kan kalles rasisme om utsagnene retter seg mot muslimer, siden Islam er en religion og ikke et folkeslag. SOS Rasisme mener det er bevisst tåkelegging. Jødeforfølgelsen startet på religiøst grunnlag, men kulminerte i et rasistisk begrunna folkemord. På samme måte ser vi nå at rasistene prøver å definere alle muslimer som en gruppe som kan tillegges spesielle egenskaper.

Redskap

Rasismen brukes som redskap for å oppnå politiske mål. Politiske partier med Frp i spissen bruker i dag muslimfrykt for å samle oppslutning om partiet. De har funnet en fiende som er fremmed for mange norske innbyggere. Muslimer utgjør en liten minoritet og er derfor ingen stor velgergruppe, og dermed risikerer de ikke å tape mange stemmer. Det er nyttig med fiendebilder når man skal sanke stemmer og støttespillere.

Arbeiderpartiet og PST med sine uttalelser støtter i dag også opp om muslimhetsen. De sier med egne ord at «radikal islam» er en stor trussel, de sier at bakgrunnen for radikalisering i muslimske miljøer er «dårlig integrering».

Nazistene har skiftet klær

Nazistene har skiftet klær og står nå fram ikke som jødehatere men «islamkritikere». Små muslimfiendtlige internettgrupper har heller ingen problemer med å samarbeide med nazistene i sin kamp mot den påståtte islamiseringen av Europa.

SOS Rasisme mener muslimhetsen utgjør en svært alvorlig trussel i dagens Norge og Europa. Den utgjør en trussel mot muslimer, som opplever hets på gata og undertrykking fra myndigheter – som for eksempel Minaret-forbud i Sveits.

Den utgjør også en trussel mot ikke-muslimer, fordi muslimhetsen brukes av ekstreme krefter til å piske opp en hatefull stemning som kan utløse både individuell vold og styrke de voldsrasistiske gruppene. Et eksempel på det førstnevnte er drosjesjåføren Shirwac som ble skutt og drept i Trondheim i 2008, av en mann som hadde som livsmål å «drepe en muslim». Denne volden kan ramme mange flere enn muslimer. Ekstreme rasister setter ofte likhetstegn mellom utseende og religiøs tilhørighet.

Et hatefullt rasistisk klima preget av frykt, kan føre til innskrenkinger av alles frihet og legitimere diskriminering på flere områder i samfunnet.