Natt til 10. november 1938 ble det gitt ordre om at jødeforfølgelsene for alvor skulle begynne. Nazistenes politi stod bak det som skulle framstå som folkelige opptøyer – jakten på fiender av den «ariske rasen» var i gang:

Synagoger ble påtent, jøder ble arrestert, mishandlet og drept. Tusenvis av butikker ble rasert, og igjen lå det bare knust glass – derav navnet «Krystallnatta».

Da nazistene tapte krigen i 1945 var folkemordet på 6 millioner jøder et faktum. Andre minoriteter, fagforeningsfolk, funksjonshemmede og andre som ikke passet inn i nazistenes verdensbilde – ble også ofre for dødens ideologi.

Hvordan kunne det skje?

Det er viktig å huske at jødehatet ikke bare var Hitlers idé. Jødene var blitt forfulgt som gruppe i Europa i lang tid. Også i Norge hadde vi rasistiske lover som forbød jøder adgang til riket, og helt fram til 30-tallet ble jøder på flukt fra nazistene nektet beskyttelse her.

Selv om Norge deltok i krigen mot nazi-Tyskland kan vi altså ikke fri oss fra ansvaret for jødenes skjebne. Det er et ansvar som forplikter oss også i dag.

Mange i Norge tror at et Holocaust aldri kan skje igjen. Noen tror at nazismen og rasismen døde ut med Hitler – dessverre er det ikke sånn.

Det blåser i dag en kald vind over store deler av Europa: Rasistiske, fascistiske og rene nazistiske partier vokser seg stadig sterkere i land som Russland, Tyskland, England, Italia – og ikke minst i vårt naboland Sverige. For de som tør å se er likhetene med 30-tallets antijødiske voldspropaganda skremmende.

Én synlig forskjell er at fiendebildet har blitt oppdatert. De fleste av de rasistiske gruppene har byttet ut ordet «jøde» med «muslim».

De som fortsatt tror at bølgen av angrep mot helt vanlige europeiske muslimer, handler om religionskritikk (eller «krig mot terror») må derfor åpne øynene – før det er for sent!

Jødeforfølgelsen startet også på et såkalt religiøst grunnlag, men endte opp i et rasistisk folkemord.

Hvis vi nå lar uskyldige muslimer stå alene mot den nye bølgen av nazisme og fascisme i Europa vil historien gjenta seg, og den vil ikke bare ramme muslimer – på samme måte som også millioner av ikke-jøder måtte gi sitt liv under 2. verdenskrig.

Pastor Martin Niemûllers dikt er dessverre like aktuelt i dag:

Først kom de for å ta kommunistene,
men jeg protesterte ikke for jeg var ikke kommunist.
Så kom de for å ta fagforeningsmedlemmene,
men jeg protesterte ikke for jeg var ikke fagforeningsmedlem.
Så kom de for å ta jødene og sigøynerne,
men jeg protesterte ikke for jeg var ikke jøde eller sigøyner.
Så kom de for å ta de homofile,
men jeg protesterte ikke for jeg var ikke homofil.
Da de kom for å ta meg,
var det ingen igjen som kunne protestere.

Diktet er et godt eksempel på hva som kan skje dersom vi lukker øyne og ører for det som skjer i Europa i dag.

Rasismen lever også i Norge, selv om de nazistiske gruppene her er marginale. De er små på grunn av norske antirasisters utrettelige kamp etter krigen – hver eneste spire til nazistisk organisering har blitt slått tilbake.

Derfor må vi også fortsette kampen for et forbud mot nazistisk organisering. Etter 2. verdenskrig forpliktet Norge og de andre landene i FN seg til å forby nazistisk organisering. Allikevel får norske nazister fritt spillerom på Internett, og anmeldelser etter rasismeparagrafen (§135a) henlegges før de har fått en skikkelig vurdering. FN har slått fast at norsk rettspraksis er i strid med den internasjonale konvensjonen mot rasisme.

I 30-årene sto verdenssamfunnet og så på mens Hitler mante til rasekrig mot jødene. I dag blir vi tvunget til å se på at kjente nazister og rasister sprer den samme hat-propagandaen mot jøder og muslimer på Internett og i enkelte lokalmiljøer.

Men den viktigste kampen vil aldri stå i rettssalene eller her på Stortinget. Det er flertallet av vanlige folk som må engasjere seg, møte og konfrontere rasismen overalt i samfunnet. Kun slik kan vi bekjempe rasismen og nazismen fullt og helt.

Alle her i dag må ta ansvar for å få med familie, venner og bekjente i denne kampen. Den som tier, samtykker.

Vi vil aldri glemme Krystallnatta og Holocaust.
Kamp mot all rasisme! Kamp mot all nazisme!

Takk for meg.

EDL ble stifta i 2009 og har deretter avholdt mer enn et dusin bråkete marsjer og markeringer i byer over hele Strobritannia. Og arrangementene vokser i omfang. Sist lørdag tok ei markering i Bradford ei stygg vending da de fascistiske demonstrantene angrep politi og motdemonstranter med murstein, flasker og røykbomber. Britiske medier forteller at til sammen tretten ble arrestert i tumultene.

Folk som følger med på den rasistiske scenen i Storbritannia sier at EDL er det mest urovekkende på den høyreekstreme scenen siden nazipartiet National Front var aktive på syttitallet. Nå kan det synes som om EDL har en viss suksess med å eksportere sine ideer til land i nærområdet.

Graeme Atkinson, redaktør i det antifascistiske tidsskriftet Searchlight, forteller at gruppa «nører opp under allerede utbredt og voksende islamofobi i samfunnet på en langt annen måte enn hva andre liknende grupperinger har vært i stand til».

Han advarer også mot panikkreaksjoner mot den nye gruppa, men understreker at myndighetene ikke kan lukke øynene for den og dens giftige hatideologi.

Fascisme i ny forkledning

På mange måter skiller EDL seg fra den tradisjonelle høyreekstreme scenen. De hevder å være multietnisk sammensatt og søker også å ta avstand fra partier som blir regna som «høyreekstreme», slik som Wilders’ PVV og Dansk Folkeparti ved gjennom nettsidene å kalle dem «Adolf-worshipping neandertals».

Men kontakten med ytre høyre er der likevel. Mange av lederfigurene har vært medlemmer i British National Party, og linken til Sverigedemokraterna i vårt naboland er sterk. Samtidig har også mengder av demonstranter blitt arrestert når de har arrangert demonstrasjoner i tida de har eksistert. De er også ofte involvert i vold. For eksempel ble et hindutempel angrepet sammen med et større antall butikker, restauranter, biler og hjem i Dudley i juli i forbindelse med en demonstrasjon i regi av gruppa.

De hevder at de har «tusenvis» av tilhengere, men det er også grunnlagt søsterorganisasjoner i Skottland (Scottish Defence League) og i Wales (Welsh Defence League), mens det er Ulster Defence League som står for aktivitene i Nord-Irland. Politiet hevder det var mellom 1.500 og 2.000 som deltok i Newcastle i mai i år under et av de største arrangementene gruppa har gjennomført.

Fotballsupportere

En viktig rekrutteringskilde for disse grupperingene, er fotballsupportere. I Frankrike er det særlig fotballaget Paris Saint Germain som har tilhengere i denne leiren. Supporteravgreininga «Ligue 732» hevder at de «forsøker å forene alle franske casuals, ultras og Frankrike-supportere i kampen mot radikal islam». Tallet refererer til året da den frankiske kongen Karl Martell van slaget ved Tours, som stoppet islamsk ekspansjon i Vest-Europa. Også tidligere har fotballsupportere vært en viktig rekrutteringskilde for høyreekstreme, blant annet under krigene på Balkan på 90-tallet.

«Man bruker samme retorikk som Nazi-Tyskland brukte mot jødene», skriver han.

Partiet utgir seg ifølge Gising for å være et seriøst parti, men i virkeligheten fins den en skremmende kultur internt, forteller han. Han mener at SD legger skylda på all verdens ondskap på muslimer og bruker en retorikk som likner den i Tyskland under nazistene.

Han beskriver også en streng partikultur hvor de som hopper når ledelsen sier hopp, blir premiert og at man av økonomiske grunner for enhver pris vil få en plass i Riksdagen (Det svenske parlamentet, vår anmerkning).

Sammen med andre vil nå Gising starte et nettverk som skal arbeide for alles likeverd og felles ansvar.

Den nazistiske bevegelsen i Sverige er mer splitta enn på lenge, men SMR er unntaket til dette. Det siste året har organisasjonen trappa opp sine aktiviteter, og det svenske sikkerhetspolitiet SÄPO regner den som en av de største truslene mot rikets sikkerhet. For sjøl om dokumentet Expo har fått tilgang til ikke nevner vold eksplisitt, skal man ha i mente at SMR er en ekstremt voldelig organisasjon.

SÄPOs pressetalsperson Patrik Peter uttaler at nazistiske aktiviteter alltid øker når det nærmer seg valg, og at det ikke er noen ekstraordinær situasjon i år sammenlikna med tidligere valg. Men han vil ikke uttale hva slags informasjon de sitter på om SMRs planer for valgkampen.

Partilederen Tomáš Vandas uttalte til media at partiet ikke ville finne seg i dette og anke avgjørelsen. Om anken ikke skulle føre fram, vil partiet dukke opp igjen under nytt navn, forklarer partilederen videre til tsjekkiske medier samme dagen som høyesteretts avgjørelse ble sendt.

Partiet er særlig kjent for aksjoner og demonstrasjoner i nærheten av bydeler hvor det bor mange romfolk. Disse aksjonene og demonstrasjonene har en tendens til å ende opp med vold. I november 2008 måtte det tusen politifolk til for å slå ned en demonstrasjon hvor rundt 500 medlemmer og tilhengere av Arbeiderpartiet deltok. Flere av demonstrantene kasta da bensinbomber og steiner mot politiet, noe som endte med sju skadde politifolk.

Likheter med NSDAP

Partiet med Vandas i spissen nekter ikke for at de har en «nasjonalsosialistisk» ideologi, men mener denne er basert på strømninger som var representert i demokratisk innstilte partier som fantes i Tsjekkoslovakia i mellomkrigstida. Men mange har påpekt de åpenbare likhetene med Hitlers parti NSDAP i Tyskland.

For ikke bare gir de inntrykk av å være et parti for arbeidsfolk gjennom navnet sitt. De har også gjennomført andre tiltak som minner sterkt om hva nazipartiet gjorde i Tyskland på tredve- og førtitallet:

• Partiet har oppretta grupper som ivaretar partitoppenes sikkerhet, såkalte Ochranné sbory (Beskyttelsesenheter);

• Partiets ungdomsorganisasjon Dělnická mládež (Arbeiderungdommen) minner svært om Hitlerjugend i måten den er bygd opp på;

• Partihymnen (finnes her) inneholder flere henvisninger til norrøn mytologi, noe mange forskere har påpekt at er en klassisk tendens innenfor nazismen;

• Partiprogrammene til de to partiene har en del likheter, blant annet forakt for demokrati, menneskerettighetene og rettighetene til minoriteter, partiet er sterkt mot kvinnefrigjøring, er klart antisemittisk og antikommunistisk, samtidig som programmene begge vektlegger politisk og økonomisk liberalisme.

Våger å forby nazipartier

Tsjekkiske myndigheter har med dette foretatt en modig beslutning, nemlig å forby et nazistisk parti som kamuflerer seg under dekke av å være noe annet. Det finnes ikke mange eksempler på det samme. I Norge har det aldri vært snakk om det samme, selv om FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering helt klart krever dette.

Vi har i stedet sett at det eneste som kan stoppe nazismen fra å spre seg, i Norge som i alle andre land, er at folk står sammen og kjemper mot den.

- I høst stilte de liste til stortingsvalget og deltok skoledebattene på Kongsberg. I Storgata 30 driver Stanislav Prihodko et tatoveringsstudio med navn Anearv Tattoo som fungerer som frihavn for nazistene. Han legger ikke skjul på at han er jødehater og tilknyttet Vigrid-miljøet, forteller Bergsåker videre.

- Politiet har flere ganger advart mot Vigrid som en kriminell og voldelig gruppe, som væpner seg og jobber for å starte borgerkrig i Norge. At disse folkene skal få valfarte til Kongsberg vil definitivt gjøre byen langt mer utrygg, ikke bare for innvandrere, men for alle som er mot nazismens grusomme ideologi, sier Vincent Stuestøl i Kongsberg SOS Rasisme.

- Vi oppfordrer alle til å ta et standpunkt mot nazistenes våte drømmer om folkemord og krig og skrive under på oppropet vårt i morgen, oppfordrer Stuestøl.

Oppdatering:

Se oppslag i Laagendalsposten:

• Samlet underskrifter mot nazismen
• – Nynazismen i ferd med å slå rot
• - Svarte mennesker demper utviklingen