EDL ble stifta i 2009 og har deretter avholdt mer enn et dusin bråkete marsjer og markeringer i byer over hele Strobritannia. Og arrangementene vokser i omfang. Sist lørdag tok ei markering i Bradford ei stygg vending da de fascistiske demonstrantene angrep politi og motdemonstranter med murstein, flasker og røykbomber. Britiske medier forteller at til sammen tretten ble arrestert i tumultene.

Folk som følger med på den rasistiske scenen i Storbritannia sier at EDL er det mest urovekkende på den høyreekstreme scenen siden nazipartiet National Front var aktive på syttitallet. Nå kan det synes som om EDL har en viss suksess med å eksportere sine ideer til land i nærområdet.

Graeme Atkinson, redaktør i det antifascistiske tidsskriftet Searchlight, forteller at gruppa «nører opp under allerede utbredt og voksende islamofobi i samfunnet på en langt annen måte enn hva andre liknende grupperinger har vært i stand til».

Han advarer også mot panikkreaksjoner mot den nye gruppa, men understreker at myndighetene ikke kan lukke øynene for den og dens giftige hatideologi.

Fascisme i ny forkledning

På mange måter skiller EDL seg fra den tradisjonelle høyreekstreme scenen. De hevder å være multietnisk sammensatt og søker også å ta avstand fra partier som blir regna som «høyreekstreme», slik som Wilders’ PVV og Dansk Folkeparti ved gjennom nettsidene å kalle dem «Adolf-worshipping neandertals».

Men kontakten med ytre høyre er der likevel. Mange av lederfigurene har vært medlemmer i British National Party, og linken til Sverigedemokraterna i vårt naboland er sterk. Samtidig har også mengder av demonstranter blitt arrestert når de har arrangert demonstrasjoner i tida de har eksistert. De er også ofte involvert i vold. For eksempel ble et hindutempel angrepet sammen med et større antall butikker, restauranter, biler og hjem i Dudley i juli i forbindelse med en demonstrasjon i regi av gruppa.

De hevder at de har «tusenvis» av tilhengere, men det er også grunnlagt søsterorganisasjoner i Skottland (Scottish Defence League) og i Wales (Welsh Defence League), mens det er Ulster Defence League som står for aktivitene i Nord-Irland. Politiet hevder det var mellom 1.500 og 2.000 som deltok i Newcastle i mai i år under et av de største arrangementene gruppa har gjennomført.

Fotballsupportere

En viktig rekrutteringskilde for disse grupperingene, er fotballsupportere. I Frankrike er det særlig fotballaget Paris Saint Germain som har tilhengere i denne leiren. Supporteravgreininga «Ligue 732» hevder at de «forsøker å forene alle franske casuals, ultras og Frankrike-supportere i kampen mot radikal islam». Tallet refererer til året da den frankiske kongen Karl Martell van slaget ved Tours, som stoppet islamsk ekspansjon i Vest-Europa. Også tidligere har fotballsupportere vært en viktig rekrutteringskilde for høyreekstreme, blant annet under krigene på Balkan på 90-tallet.

Antifascistane reagerer også på at festivalen freistar bli framstilt som ei fredeleg samling av ungararar i Vojvodina for å fremja ungarsk kultur. Ungararane i dette området har full rett til å fremja sin eigen kultur og sine skikkar i denne regionen, men det inkluderer ikkje uttalt fascistiske band som Titkolt Ellenalas («Løynd motstand») og Romantikus Eroszak («Romantisk vald»), som blir rekna som dei viktigaste aktørane innanfor den delen av musikkscenen som fremjar storungarsk, fascistisk tankegods.

Antifascistane oppmodar alle til å hindra at dette tankegodset spreiar seg. Dei uttalar at einkvar konflikt mellom ungararar og andre nasjonar i dette området berre tenar fascistane. Til slutt seier dei at antifascistar i alle landa i regionen må stå saman mot det fascistiske trugsmålet.

Stopp Sameint ungarsk ungdom!

Stopp festivalen i Kanjiža!

Tendensen er skummel. Jobbik har oppretta egne paramilitære grupper som driver rasistiske kampanjer retta mot romfolket i Ungarn. Forfølgelsen av disse har økt voldsomt den siste tida, til tross for at ungarske myndigheter først forbød gruppene, som gikk under navnet Magyar Gárda (Den ungarske garde) – deres uniformering gir klare assosiasjoner til den ungarske varianten av SA-troppene i nazi-Tyskland (se bilde).

I Italia vant Umberto Bossis Lega Nord valgene i provinsene Piemonte og Veneto. Partileder Bossi benytter seg selv av svært store mengder rasistisk retorikk, men blir overgått av partikollega Giorgio Bettino i Veneto. Han har uttalt at for ham er det ikke fremmed å bruke gamle SS-metoder mot illegale innvandrere, noe som kommer klart frem i følgende sitat:

Hvis én innvandrer gjør en forbrytelse mot en italiener, så la oss straffe ti av dem, slik de gjorde i de tyske konsentrasjonsleirene.

Framgang også i andre land

Jean-Marie Le Pens parti Front National har lenge vært nede i en bølgedal, men kom tilbake med 11 % i lokalvalgene i vinter. Om en måned er det parlamentsvalg i Nederland, og Geert Wilders rasistparti Partij voor de Vrijheid (Frihetspartiet) kommer antakelig til å gjøre et godt valg. Dermed må de andre partiene ta hensyn til det i kampen om å styre landet. Også i Belgia er det rasistiske Vlaams Belang (Flamsk interesse) på frammarsj – og har også danna allianse med andre partier som sitter i parlamentet i et land som er prega av hyppige regjeringsskifter

Rasistiske og fascistiske partier styrker seg altså over hele Europa, og mange peker på at hat mot innvandrere spiller en rolle nå arbeidsledigheten stiger, slik den gjør i mange land som følge av den økonomiske krisa. Andre faktorer som spiller inn, skal også være at mange er lei av korrupsjonen som preger mange etablerte politikere i flere land

Journalist og idéhistoriker Simen Ekern har fulgt landet tett siden forretningsmannen Silvio Berlusconi bestemte seg for å bli statsminister på midten av nittitallet.

Forfatteren bruker Berlusconis eventyrlige vekst og fall som en rød tråd i sitt reiseportrett av et Italia i forandring. Han intervjuer korrupsjons- og mafiajegere, besøker det myteomspunne Sicilia, snakker med båtflyktninger som blir fisket opp av kystvakta nattestid, og han gir oss et innblikk i den katolske kirkens nye offensiv.

Det er et flersidig og fascinerende bilde av Italia vi blir presentert for, hvor ulike mennesker slipper til for å definere hva det vil si å være italiensk i dag.

Noen overraskelser venter når «Berlusconis Italia» tar deg med inn i kjernen av et land mer splittet og flerfoldig enn det viser utad, med en sterk statlig rasisme, væpna fascistiske borgervernsgrupper, og en gruende oppblomstring av statlig fascisme som koker under overflaten av det hele.