Heldigvis blei visningen av den muslimhatende propagandafilmen «Obsession», som Haugesund filmklubb planla å gjennomføre torsdag 20. oktober, stoppa i siste liten. Framvisning av filmen hadde vært en skamplett på filmbyen Haugesund.

«Obsession» er ikke en dokumentar, «Obsession» er en rasistisk propagandafilm i samme klasse som Hitler-Tysklands Der Ewige Jude. På samme vis som «Der Ewige Jude» er «Obsession» en kollasje av filmklipp som skal framstille mennesker med en viss religion som et sosialt laverestående, griskt, kulturløst, aggressivt, voldelig folkeslag som snylter på ”vertsfolkene”, særlig hvite europeere og hvite nordamerikanere. Akkurat som «Der Ewige Jude» prøver «Obsession» å utgi seg for å være dokumentarisk og objektiv, men gjenspeiler i realiteten de rasistiske teoriene og fordommene som ligger i vår samtid.

Styret til filmklubben kan ikke løpe fra sitt ansvar for å opptre som anstendige mennesker gjennom å hevde at de er upolitiske. Ingen står utenfor samfunnet. Vi er alle avhengige av å samhandle med menneskene rundt oss. Våre liv avhenger av andre menneskers handlinger på den andre siden av kloden. Bryr vi oss om våre egne liv, er vi nødt til å være opptatt av hva som skjer i verden rundt oss, og reflektere over hvordan våre handlinger virker på samfunnet som omgir oss som enkeltindivider. Således kan ingen av samfunnets medlemmer stille seg nøytrale til vår tids store samfunnsspørsmål – kampen mot framveksten av en stadig mer aggressiv, systematisk og voldelig rasisme.

For å rette opp den rasistisk skammen filmklubben har pådratt seg, og for å bevise at klubbens styre faktisk består av anstendige mennesker, bør Haugesund filmklubb sette opp en film med et klart antirasistisk budskap torsdag 20. oktober.

I det henseende finnes det mange filmer å velge mellom. Både av aktuell og klassisk art. Haugesund SOS Rasisme foreslår følgende liste med filmer som kan velges å vises:

• La Haine (Hatet) – en fransk svart-hvitt-film fra 1995 som utforsker temaer som rasisme og misfornøyde ungdommer i forstads-Paris.

• Mississippi Burning (Mississippi i flammer) – et amerikansk kriminaldrama fra 1988 basert på en sann historie om det rasistisk motiverte drapet på tre borgerrettighetsforkjempere i Mississippi i 1964.

• Romper Stomper – en australsk film fra 1992 som viser volden, dumskapen og tragedien i nynazistiske miljøer.

• American History X – en amerikansk dramafilm fra 1998 om nazismen, rasismen og voldens konsekvenser og røtter i det amerikanske samfunnet.

• Crash – et filmdrama fra 2004 som setter lys på de rasistiske spenningene som råder i dagens samfunn.

• Incendies (Nawals hemmelighet) – en klassisk tragedie som blei sluppet 2011. Filmen viser på mesterlig vis hvilke tragiske utfall rasismen og de religiøse motsigelsen som «Obsession» nører opp under kan føre til.

Med antirasistisk hilsen

Kjell Gunnar Larsen,

for Haugesund SOS Rasisme

Filmen gir en uhyggelig følelse. Den har referanser både til Holocaust og frigjøringskamper. Det spekuleres også om filmen er en kommentar til rasistiske innvandringslover i den amerikanske delstaten Arizona, der begrepet «de andre» blir brukt.

I USA har YouTube fjernet filmen to ganger på grunn av nakenhet og brutalitet.

Men – for de som har mage til det – se filmen her:

M.I.A, Born Free from ROMAIN-GAVRAS on Vimeo.

Et øyeblikk frihet

Et øyeblikk frihet treffer deg som et geværskudd.

Filmen tar oss med til hverdagen til noen flyktninger fra Iran. Det meste av handlingen er lagt til Tyrkias hovedstad, Ankara, der vi møter desperate flyktninger, kyniske profittører og et fremmed og fjernt byråkrati.

Filmen går fra å være en bra skildring til å gripe hjertet til seeren når den klarer å balansere alvor og humor på en mesterlig måte. Humoren bringer oss tett innpå personene som skildres, og dermed rives forsvaret mot tårene ned. Når man har ledd sammen med flyktningene, kan man ikke la være å gråte sammen med dem heller.

Temaet som skildres er alvorlig og brutalt. Og det blir ikke mindre alvorlig når det vises gjennom barns øyne.

Arash Riahi har brukt mange år på filmen. Han har selv flyktningbakgrunn og har i tillegg intervjuet mange flyktninger og sydd sammen historiene han har hørt.

Dette er hans første film, men filmen går inn som andre del i en trilogi. Vi gleder oss til de to neste filmene kommer.

Trond Thorbjørnsen

My name is Khan

Dette er moralen for Bollywood-filmen My Name is Khan om den muslimske mannen Rizwan Khan fra India som reiser til Amerika for å få et bedre liv. Filmen viser at barndommens lærdom om at there is no differnces between people leder Khan til møte med sin hinduistiske Mandeira som senere blir hans kone, og en rekke andre mennesker, muslimer og ikke-muslimer som kjemper for å leve et harmonisk liv sammen der man ser likheter i stedet for forskjeller.

Livet i den amerikanske byen San Francisco forandrer seg imidlertid dramatisk etter 9/11 og Khan opplever de alvorligste konsekvenser av rasismen som ble rettet mot muslimer etter terrorangrepet på USA 11. september 2001. Khan legger ut på en reise gjennom USA der han møter mennesker fra forskjellige sider av samfunnet og der han også ser tilbake på sitt eget liv. Målet for reisen er å få møte den amerikanske presidenten og si til ham at my name is Khan and I’m not a terrorist.

Jakten på syndebukker

Filmen er et kjærlighetsfylt drama som gjenspeiler situasjonen mange muslimer opplevde etter at de ble gjort til syndebukkene for terrorangrepet på USA i 2001. Den viser en underliggende rasisme som blusser opp og en mann som gjennom sitt liv som indisk muslim har opplevd mye rasisme, vold og hets, men som alltid har holdt på sin identitet og sin tro og som fortsetter å gjøre det også når det harmoniske livet i San Francisco blir snudd på hodet.

I tillegg til å være underholdning av ypperste klasse med elementer fra både Bollywood og Hollywood er filmen et svært viktig bidrag i diskusjonen rundt rasisme mot religiøse minoriteter. Også i Norge opplevde mange muslimer økt hets etter 9/11 og barn helt ned i barneskolen ble utsatt for voldelige angrep fra medelever som mente at de som muslimer var ansvarlige for terrorangrepene.

Som Shahrukh Khan, stjerneskuespilleren og mannen bak filmen sa:

Terror har ingen religion.

Man trenger ingen spesiell bakgrunn for å se denne filmen, dette er en film for hele verden og bør ikke minst også sees av deltakerne i den stadig pågående debatten. Hva kan konsekvensene av voksnes holdninger være både på godt og vondt? Hvordan kan opphetede debatter med undertoner av rasisme føre til at noen gjør noe veldig dumt?

Kjøp filmen her.