Statssekretær i Justisdepartemenet Pål Lønseth (Ap) ønsker at Norge skal utvide denne ordningen til også å bli et register som inneholder fingeravtrykk til mennesker med lovlig oppholdstillatelse i Norge som kommer fra land utenfor Schengen, som Lønseth velger å betegne som tredjelandsborgere. Han innser at dette vil ha store personvernsutfordringer.

Det kan også være aktuelt at man innfører et krav om at utenlandske statsborgere som må ha dette kortet ved reiser inn og ut av Schengen området også må ha kortet med seg som gyldig legitimasjon også innenfor Schengen, skriver Aftenposten.

- Dette vil føre til økt kontroll, økt trakassering og dårligere personvern for utenlandske statsborgere i Schengenlandene og dette er nok et eksempel på hvordan man innenfor Festning Europa velger å behandle mennesker forskjellig på grunn av opprinnelsen deres, sier Hanne Høglind i Flyktningutvalget.

I dag får utenlandske statsborgere med oppholdstillatelse i Norge et bevis i passet hvor det fremgår hva slags tillatelse de har og gyldigheten på tillatelsen i tillegg til personalia og bilde. Det er kun politiet som har myndighet til å stemple inn dette beviset som også er sikkerhetsmerket for at det ikke skal kunne kopieres.

- Vi har dårlige erfaringer med det såkalte «asylsøkerkortet» som asylsøkere i Norge er pliktige til å ha med seg til en hver tid. Denne bæreplikten har medført svært mye trakassering og diskriminering av asylsøkere, selv om dette ikke er et elektronisk kort. Å utvide dette til også å gjelde personer som har oppholdstillatelse vil bare øke diskrimineringen av mennesker som kommer fra land utenfor Europa, avslutter Høglind.

Norske myndigheter har tidligere sendt mennesker uten oppholdstillatelse tilbake til Italia. Fra i fjor husker vi saken om Fkadu (29) og sønnen Simon (9), som norske myndigheter kasta ut til et liv på gata i Italia. Disse kom tilbake til Norge og fikk fornya behandling. De mottok avslag på sin søknad forrige fredag, og denne saken er nå anket til UNE. UNE sitter nå med andre ord med skjebnen til begge disse familiene i sine hender.

Utlendingsnemda (UNE), sier de ikke ble informert av advokaten til Fathia om den pågående behandlingen, og har av etter medieoppmerksomheten på saken gjenåpnet den med sikte på å eventuelt gi en midlertidig oppholdstillatelse til Fathia mens behandlingen pågår.

Denne saken reiser en rekke spørsmål:

1. Hva var årsaken til at advokaten ikke informerte UNE om behandlingen? Er det advokaten som her har opptrådt uforsvarlig, eller er det rammevilkårene for flyktningadvokatene som er for begrensa til at de kan gjøre en forsvarlig jobb?
2. Er det forsvarlig å returnere folk til land, som lar traumatiserte mødre med små barn bo på gata?
3. Hvor mange andre traumatiserte flyktninger bor på gata i Italia, etter å ha vært returnert fra Norge?
4. Bør vi følge en konvensjon som når den følges fører til at traumatiserte mødre med små barn blir boende på gata i andre land?
5. Hva vil skje hvis Fathia og sønnen får midlertidig oppholdstillatelse til å fortsette behandlingen når behandlingen er ferdig? Vil de da gjenoppleve traumet ved å bli kastet ut fra en trygg tilværelse med far, hus, barnehage og fungerende helsetjeneste tilbake til et liv på gata i Berlusconis rasistiske Italia?

Vi håper ansvarlige myndigheter kan svare oss på dette.

Hanne Høglind

SOS Rasismes flyktningutvalg

De er redde for å bli tatt av politi og sendt ut av Sverige og til Malta. Ifølge EUs Dublin-konvensjon er det slik at flyktninger skal sendes tilbake til det første landet i Europa flyktningene kom til. I Malta ble de satt i fengsel der de ble trakassert på det groveste av fengselsbetjeningen. De blir mishandlet seksuelt og på andre måter.

Det eneste de vil er å studere og jobbe i et trygt land.

Ungdommene går så langt i sine beskrivelser av Malta at de heller vil tilbake til Somalia enn til Malta. Somalia er et land hvor samfunnet er i oppløsning på grunn av krig, noe som har vært der siden 1991.

Man kan stille seg spørsmålet hvar for en verden vi lever i. Hvorfor er folk redde for mishandling innenfor EU-området og hvorfor tar ikke Norge og Sverige imot flyktninger som flykter fra overgrep og krig?