Det er lett å gjennomskue dette som et billig utspill for å demme opp mot velgerflukt til Frp. Men politikere burde ha sett sin rolle som forbilder og unngått å nøre opp mot rasismen på denne måten

Asylsøkere trenger hjelp – ikke en test

Asylsøkere generelt har et stort behov for hjelp. Asylprosessen, der man blir sittende uvirksomme på ofte avsidesliggende mottak hjelper ikke på en situasjon der man flykter fra krig.

Asylsøkere trenger ikke nok en test. Men gi folk en samtale med psykolog, og sett i verk oppfølgingstiltak for de som har behov.

Rieber Mohn sier til NRK i dag at voldtekter blant annet skyldes «kultur og nasjonal bakgrunn».

Når hun sier det slik, avslører hun rasismen i forslaget. Det fins ikke noe voldtektsland. Folk ser på voldtekt med avsky på tvers av alle kulturer og religioner.

Det er lagt opp til et kappløp for å bli de strengeste og det er asylsøkerne som blir taperne i dette politiske spillet.

Regjeringen har lagt frem SOria Moria II, hvor føringene for asylpolitikken for de neste fire årene kommer klart frem. Mulighetene for å søke asyl i Norge skal strammes kraftig inn. Det er ikke lenger noen fine ord om en human og rettferdig asylpolitikk. Disse ordene er byttet ut med «restriktiv» og «kontrollert».

Hva dette vil ha å si for de menneskene dette gjelder er det ikke mange som snakker om, nå som regjeringsplattformen er lagt frem. Etter en valgkamp hvor asylsøkerne ble hakket på hver dag er ikke dette overraskende.

Vi ser allerede i dag hvordan denne stadig mer inhumane politikken fungerer i praksis:

• Barn som har bodd i Norge i årevis blir deportert til et land de ikke lenger kjenner,
• Mennesker fra krigsområder blir tvangsreturnert,
• Den psykiatriske oppfølgingen av traumatiserte mennesker er fraværende.

Disse menneskene går uten mulighet til å få oppholdstillatelse i Norge samtidig som de ikke har noen mulighet til å returnere til hjemlandet. Disse menneskene lever alle under forferdelige forhold i Norge. Forhold som ville ha overrasket de fleste.

- Hvis flere hadde fått et mer nyansert bilde av hvordan situasjonen for asylsøkere i Norge er og hva det er de faktisk flykter fra, ville også politikken ha sett annerledes ut. Dessverre så ser vi at interessen for å skape et slikt bilde er fraværende hos de aller fleste politikerne og i store deler av media, sier Hanne Høglind i SOS Rasisme.

Etter at regjeringsplattformen ble lagt frem i går har debatten først og fremst dreid seg rundt spørsmålene om asylpolitikken er streng nok og hvordan konsekvensene av dette vil bli for SV.

Det er ikke SV som er de store taperne i den asylpolitikken som skal legges til grunn de neste fire årene. Det er mennesker på flukt som taper mest. Mennesker på flukt risikerer å miste det de har igjen av verdighet:

• De mister vernet mot deportering tilbake til krig
• Personer med dårlig helse blir deportert til et sted hvor de i bestefall kan livnære seg som tiggere

- Det ser ikke ut til å finnes noen vilje fra regjeringen, heller ikke i regjeringspartiet SV, til å gå inn på de faktiske konsekvensene for de denne politikken vil ramme. Typisk nok er det barn og kvinner som vil bli hardest rammet. Dette både på grunn av asylpolitikken og ikke minst også innskrenkingen i familiegjenforeningen som er en direkte innskrenking i retten til et familieliv, sier Hanne Høglind i SOS Rasisme.

Det ser ut til at regjeringen glemmer hvilke land asylsøkere kommer fra. Tallene fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser helt klart at de kommer fra krigsherjede land som Afghanistan, Somalia og Eritrea.

Asylpolitikk må ikke være et spørsmål om antall og begrensninger. Asylpolitikk er et spørsmål om liv og død for de det gjelder og det favner mye større enn dagens begrensningspolitikk.

For ytterligere kommentarer: Hanne Høglind, landsstyremedlem i SOS Rasisme Telefon: 986 88 758 / 980 97 287