- Det som enkelte peker på som et forsvar av ytringsfriheten, er i realiteten mobbing av store grupper, mener Skretteberg.

- Vi ser at i mange tilfeller blir stigmatisering av store grupper forsvart med at det er ytringsfrihet. Men ytringsfriheten har sine begrensninger. Det går ikke an å skjære store grupper under én kam, det er misbruk av ytringsfriheten. Ytringsfriheten er til for å muliggjøre demokrati og deltakelse i samfunnet, ikke for å spre myter og bygge opp under stereotype oppfatninger, sier Skretteberg videre.

Svært mange av drosjesjåførene i de store byene i Norge har en ikke-etnisk norsk bakgrunn. Dette har blant annet med at mange ikke ønsker å jobbe som drosjesjåfør, som er et dårlig betalt yrke med ugunstige arbeidstider. Men folk som ellers er utestengt fra arbeidsmarkedet, er nødt til å ta de jobbene de kan få.

- Men at mange drosjesjåfører har ikke-norsk utseende, betyr ikke at alle er troende muslimer. Hvordan skal Knudsen og andre som deler hans synspunkter kontrollere dette? spør Amdjed Taleb i Buskerud SOS Rasisme.

- Knudsen kan bli stående lenge i kø neste gang han trenger drosje dersom han skal få ønsket sitt oppfylt. Uten folk med innvandrerbakgrunn, stopper landet. Både innvandrere og deres barn og barnebarn har blitt helt avgjørende for at velferdssamfunnet kan opprettholdes, avslutter Taleb.

SOS Rasisme i Buskerud gikk til anmeldelse for brudd på strl. 135a («rasismeparagrafen») etter at den lokale tatovøren Stanislav Prihodko uttalte til Laagendalsposten: «Svarte mennesker er med på å dempe utviklingen.»

En del av det nazistiske miljøet

SOS Rasisme hadde allerede i forkant av uttalelsene advart mot Prihodko og hans tattoostudio som de frykter er en rekrutteringsplass for det nazistiske miljøet i Kongsberg i oppslaget «- Nynazismen i ferd med å slå rot».

Dagen etter anmeldelsen måtte politiet i Kongsberg rykke ut på en ordensforstyrrelse ved Sidney Kebab. Her møtte de på Prihodko som nettopp hadde angrepet en av de ansatte med en ulovlig pepperspray. Peppersprayen ble beslaglagt, og den ansatte leverte en anmeldelse for forholdet.

Brudd på rasismeparagrafen?

Til Laagendalsposten forteller i dag Einar Sandven ved Kongsberg politistasjon at de to anmeldelsene vil bli etterforsket parallelt. De vil få klarlagt om Prihodko brøt rasismeparagrafen da han uttalte seg i det nevnte intervjuet i Laagendalsposten.

Leder i SOS Rasismes Antinaziutvalg, Ola Melbye Pettersen, er spent på utfallet av etterforskningen:

- Rasismeparagrafen har dessverre vært en sovende paragraf i altfor lang tid. Når politiet nå signaliserer at de tar rasistiske uttalelser på alvor er det svært gledelig, og vi håper at en domfellelse kan føre til at rasistisk hets ikke tillates i offentligheten.

- I høst stilte de liste til stortingsvalget og deltok skoledebattene på Kongsberg. I Storgata 30 driver Stanislav Prihodko et tatoveringsstudio med navn Anearv Tattoo som fungerer som frihavn for nazistene. Han legger ikke skjul på at han er jødehater og tilknyttet Vigrid-miljøet, forteller Bergsåker videre.

- Politiet har flere ganger advart mot Vigrid som en kriminell og voldelig gruppe, som væpner seg og jobber for å starte borgerkrig i Norge. At disse folkene skal få valfarte til Kongsberg vil definitivt gjøre byen langt mer utrygg, ikke bare for innvandrere, men for alle som er mot nazismens grusomme ideologi, sier Vincent Stuestøl i Kongsberg SOS Rasisme.

- Vi oppfordrer alle til å ta et standpunkt mot nazistenes våte drømmer om folkemord og krig og skrive under på oppropet vårt i morgen, oppfordrer Stuestøl.

Oppdatering:

Se oppslag i Laagendalsposten:

• Samlet underskrifter mot nazismen
• – Nynazismen i ferd med å slå rot
• - Svarte mennesker demper utviklingen

- Særlig blir dette tydelig gjennom bruken av et hakekors. Hakekorset er et symbol på nazisme, en ekstrem volds- og hatideologi som må kastes på historiens skraphaug så fort som mulig, sier Skretteberg.

SOS Rasisme oppfordrer nå folk i området om å organisere seg antirasistisk for å ta avstand fra slike handlinger og for at folk på Gol skal føle seg trygge, uansett hudfarge og bakgrunn.

- Følelsen av trygghet forsvinner når slikt skjer i lokalmiljøet. Samtidig fikk nazistene i Vigrid lov til å stille til valg i høst, og slapp således inn i videregående skoler med hatbudskapet sitt. Det kan ikke utelukkes det har vært en sammenheng mellom dette og hakekorsmalinga, avslutter Skretteberg.

- Særlig blir dette tydelig gjennom bruken av et hakekors i lappen som er lagt ved steinen som ruteknusinga er foretatt med. Hakekorset er et symbol på nazisme, en ekstrem volds- og hatideologi som må kastes på historiens skraphaug så fort som mulig, sier Skretteberg.

SOS Rasisme oppfordrer nå folk i området om å organisere seg antirasistisk for å ta avstand fra slike handlinger og for at beboerne skal føle seg trygge. – Beboerne er i en vanskelig situasjon. Mange kommer fra krigssoner, og har kommet til Norge for å føle seg trygge. Når slike episoder skjer, gjør det at denne følelsen forsvinner, legger Skretteberg til.