- Vi krever at UD engasjerer seg i denne saken og ikke lar Abdulkarim Hossain bli en kasteball mellom Utenriksdepartementet og Justisdepartementet. Den norske ambassaden i Damaskus må få tillatelse av UD til å arbeide for at Abdulkarim Hossain blir løslatt, sier Sherwan Omar i Foreningen for syriske kurdere i Norge (KKSN).

Abdulkarim Hossain sitter fortsatt i fengsel i Damaskus, og der har han sittet siden norske myndigheter returnerte ham med tvang 19. august i år. Omar forteller at han fortsatt ikke har fått muligheten til å treffe familien sin eller få bistand fra en advokat.

- Den norske ambassaden må gis klarsignal til å handle, mener Jan Erik Skretteberg i SOS Rasisme.

Organisasjonen har jobbet hardt med saken siden den ble kjent, og Hossain var i tillegg til å være nestleder i KKSN også aktiv i SOS Rasisme. Skretteberg mener norske myndigheter har et klart ansvar for å få Hossain tilbake til Norge og gi ham asyl her.

- For det første er det klart at han er forfulgt på grunn av sin politiske aktivitet i Syria. Det er norske myndigheter ved sin tvangsutsendelse av Hossain som er ansvarlige for at han har havnet i situasjonen han har kommet i nå. Amnesty International har derfor lansert en global kampanje mot Norge, avslutter Skretteberg.

Abdulkarim Hossains politiske engasjement er kjent for syriske myndigheter. Her i Norge er han aktivist i SOS Rasisme og dessuten nestleder i Foreningen for syriske kurdere i Norge (KKSN). Han befinner seg i livsfare, akkurat slik begge organisasjonene sammen med andre advarte mot før tvangsutsendelse. Det er krystallklart at norske myndigheter har ansvaret for den situasjonen Hossain nå er i. Mot bedre vitende ble han kastet ut av landet og sendt til den situasjonen han nå befinner seg i.

Vi krever at norske myndigheter retter opp i sin egen feil og ta ansvaret for å få Hossain i sikkerhet, slik Tyskland måtte da de deporterte Khaled Kenjo til Syria i fjor høst. Det er ikke første gang dette skjer, og Amnesty Internationals første globale kampanje mot Norge startet da en syrisk kurder ble tvangsreturnert til tortur i Syria i 2001.

Hva har UD og utenriksminister Jonas Gahr Støre tenkt å gjøre i denne saken?

SOS Rasisme avslutta sin appell med et krav om at Norge må gi Abdulkarim Hossain opphold, og dersom dette ikke skjer, vil 19. august 2010 gå inn som en merkedag i historien til norsk asylpolitikk.

Følg med på utviklingen i saken på http://sos-rasisme.no.

Sherwan Omar fra Foreningen for syriske kurdere i Norge (KKSN) og Sentrum kurdisk gruppe av SOS Rasisme la i sin appell vekt på at dette handler om mennesker som blir holdt under inhumane forhold. Videre sa han at Norge fører en rå og brutal flyktningepolitikk som har som mål at færrest mulig skal søke asyl i Norge. Dagens asylpolitikk er først og fremst blitt et redskap for å hindre mennesker på flukt å søke beskyttelse i Norge.

De siste dagers hendelser har brakt et viktig fokus på forholdene ved ventemottakene, og SOS Rasisme kommer til å fortsette sitt arbeid til støtte for flyktningene i hele landet. Mange av beboerne mistet det lille de eide i brannen ved Lier ventemottak, og vi arbeider aktivt for å samle inn gjenstander som disse kan bruke. Dersom du har noe du kan avse, ta kontakt med SOS Rasisme på au@sos-rasisme.no.

SVs Heikki Holmås har i dag slått fast at debatten om amnesti til ureturnerbare asylsøkere er «stein død» etter hendelsene de siste dagene. I stedet for å prøve og vise forståelse for den frustrasjonen beboerne har opplevd, ønsker han altså å straffe de ureturnerbare kollektivt på grunn av 23 enkeltpersoners holdninger. Dette er ikke en human asylpolitikk, noe SV i andre sammenhenger ønsker å smykke seg med at de er for.

SOS Rasisme krever at ordningen med ventemottak legges ned og at såkalt ureturnerbare asylsøkere blir plassert på ordinære asylmottak, slik som andre asylsøkere. Dersom det ikke har blitt mulig å returnere dem etter 15 måneder, må de få oppholdstillatelse i Norge.

Regjeringa må ta grep om forholdene ved asylmottakene nå!

Amnesti for alle som har sittet lenge på ventemottak!

Han reiste opp siden han ikke fikk kontakt med noen av beboerne på telefon, og ikke minst fordi beboerne nå trenger å vite at de har SOS Rasismes støtte. Men aksjonsformen tar organisasjonen – i likhet med mange av beboerne – avstand fra.

- Hærverk og å sette andres sikkerhet i fare er ikke en god måte å vise sine meninger på, sier han videre. Han presiserer at organisasjonen ikke støtter aksjonsformen, men understreker også at dette ikke er en aksjon alle de 140 beboerne har visst om på forhånd, slik enkelte medier – med Dagbladet i spissen – melder på morgenkvisten 7. juli.

Da han ankom stedet litt før klokka ett var røyken synlig på lang avstand.

- Det var mye brannbiler på stedet og politiet hadde sperra av veien opp til mottaket, men jeg fikk lov til å gå til rundt hundre meter fra porten på mottaket. Her måtte jeg vente, men konstanterte at ingen av ambulansene heldigvis forlot åstedet med skadde i.

Etter omtrent to timer på åstedet fikk han høre et rykte om at beboerne var evakuert til en skole mer sentralt i Lier. Skretteberg reiste dit, og forteller om et stort hjelpeapparat som var satt i gang for å innkvartere beboerne. Fremme på skolen fikk han også snakke med flere av beboerne. Disse kunne fortelle en annen versjon enn det som verserte mellom vektere, politi, ambulansepersonell og journalister på åstedet.

- Mange oppe ved mottaket påstod at beboerne visste at mottaket ville bli påtent og at bagasjen allerede var pakka. Dette viste seg å ikke stemme. Flere av de jeg snakka med på skolen fortalte at de hadde mista mange eiendeler siden de måtte evakuere i en fart. Noen måtte hoppe ut av vinduer for å komme seg i sikkerhet. En beboer fortalte at han kun hadde fått med seg det han sto og gikk i i tillegg til vintertøyet sitt, siden dette på grunn av plassmangel allerede lå i vesker.

Forståelig frustrasjon

Skretteberg mener frustrasjonen blant beboerne på ventemottak er forståelig.

- Flere av beboerne har tidligere advart mot at det er et tidsspørsmål før noen enten skader seg eller tar livet av seg på grunn av forholdene ved ventemottakene. Det vi har sett de to siste nettene er et uttrykk for denne frustrasjonen. Ikke bare lever beboerne under et umenneskelig psykisk press, men tilbudet for livsopphold ved mottakene er også ikke menneskeverdig, sier han.

Han forteller om en situasjon hvor privatliv ikke fins og enkelte beboere ikke en gang får nok mat.

- Maten strekker ikke til og er i tillegg svært fattig på vitaminer. Ved Lier har det heller ikke vært tilstrekkelig med varmtvann i dusjene, samtidig som et psykisk helsetilbud ikke fins, legger han til.

Det er ingen andre grupper i Norge som blir fratatt menneskeverdet på denne måten, forteller han.

- Vi snakker her om forhold ingen forbinder med Norge. Det finnes ingen andre grupper i Norge som lever på denne måten. Det som skjedde i natt viser at situasjonen for å forbedre beboernes liv har gått på overtid. De må straks få muligheten til å leve et meningsfylt liv under verdige levekår, avslutter han.

NB

SOS Rasisme formidler støtte til beboerne – både moralsk og dersom du har ting du vil gi til de som er ramma av brannen. Ta kontakt med SOS Rasisme på au@sos-rasisme.no.