Under opprĂžret i Kurdistan mot Baâthregimet i 1991 og nĂ„r Baâthregimet endelig falt 9. april 2003 ble store mengder dokumentasjon beslaglagt av kurdiske frigjĂžringsstyrker, papirer som avslĂžrte skjebnen til mange av de forsvunnede og viser at de fleste er blitt levende begravd, med unntak av utvalgte kvinner som ble solgt til noen arabiske land…

16. mars 1988 ble byen Halabja kjemisk bombet av det irakiske regimets jagerfly. Dette forĂ„rsaket tap av 5000 uskyldige sivile liv og tusenvis sĂ„rede. Dette er verken fĂžrste eller siste gang kjemiske vĂ„pen er blitt brukt i Kurdistan. FĂžr og etter denne hendelsen har kjemiske vĂ„pen blitt brukt av regimet ogsĂ„ andre steder i Kurdistan. Stedene Goptapa, Seiswenan, Karadach, Shanachse og byen Serdasht i Øst-Kurdistan (iranskokkupert) ble rammet av kjemiske vĂ„pen.

Som fÞlge av disse overgrepene ble tusenvis drevet pÄ flukt, i tillegg fÞrte dette til miljÞÞdeleggelser, sykdommer og dermed til at Kurdistans Þkonomiske grunnlag ble lagt i ruiner.

Det er oppenbart for det internasjonale samfunnet at fĂžlgene av rasismen, nazismen og de fascistiske ideologiene var 2. verdenskrig, massedrap, massemordet pĂ„ armenerne, jĂždenes Holocaust, Hiroshima og Nagazaki, masseĂždeleggelser. Ba’th-regimets politikk i Irak var like brutal og grusom som fascistenes.

Massemord pÄ kurdere har en historisk bakgrunn, i det at landet ble delt mellom fire diktatoriske stater uten respekt for menneskerettighetene. Disse regimene har utfÞrt grusomheter.

VÄrt hovedformÄl med Ä opprette denne kampanjen i Norge er i utgangspunktet Ä fÄ internasjonal anerkjennelse av disse hendelsene som folkemord. I fÞrste omgang Þnsker vi Ä samle stÞtte fra flest mulig enkelpersoner, partier og organisasjoner, samt Stortinget. Etter Ä ha samlet stÞtte i Norge vil vi bringe dette videre til De Forente Nasjoner (FN).

StÞtte til offisiell anerkjennelse av Halabja og Anfal som folkemord vil vÊre et humanitÊrt bidrag. Enhver signatur vil vÊre av historisk betydning. Vi takker og setter pris pÄ stÞtten.

Send oss din stĂžtte!

Eller last ned brevet her:

• Anerkjenn Anfal og Halabja – stĂžtteskjema
• Anerkjenn Anfal og Halabja – stĂžtteskjema – pdf

skriv ut og send inn til:

De kurdiske gruppene i SOS Rasisme
PB 7073 St. Olavs plass
0130 Oslo

Faks: 23 35 32 01

Dokumenter om kurdiske folkemord

• Bilder av kjemisk angrep i byen Halabja i sĂžr Kurdistan
• Videoklipp av kjemisk angrep pĂ„ byen Halabja.
• Human right report om massedrapene av kurdere i Anfal

StĂžtte fra organisasjoner, partier og politikere:

• SOS Rasisme i Norge
• Selvhjelp for flyktninger og innvandrere
• AUF
• Sosialistisk Ungdom (SU)
• Sosialistisk Venstreparti
• RĂždt
• European Green Party (fĂžderasjonen av grĂžnne partier i Europa – 33 partier i alt)

• BjĂžrn Jakobsen (stortingsrepresentant, SV)
• Agot Valle (stortingsrepresentant, SV)
• Hallgeir H.Langeland (stortingsrepresentant, SV)
• Inga Marte Thorkildsen (stortingsrepresentant, SV)
• Erling Folkvord (forfatter og bystyremedlem i Oslo, RĂždt)
• Jan Bojer Vindheim (styremedlem, miljĂžpartiet De GrĂžnne)

I Norge kampanjen bestÄr av:

• Kurdisk gruppe av SOS Rasisme i Norge
• Salam Kulturhus i Norge.
• (Forening for syriske kurdere i Norge).
• Kurdistan Freds Forening i Norge.

I Kurdistan kampanjen bestÄr av:

• Salam Kulturhus i Kurdistan.
• StĂžtteorganisasjonen til Halabja ofrene i Kurdistan.
• Organisasjonen for sosialhemmede i Kurdistan.
• Organisasjonen et nytt liv for Anfal-kvinner i Kurdistan.
• Senteret for utforsking av Anfal i Kurdistan.

StĂžtte fra Kurdiske partier i Norge:

• Kurdistands selvstendighetsparti (kurdisk parti, norsk komitĂ©).
• PJAK (kurdisk parti, norsk komitĂ©).
• HEVKARI (paraplyorganisasjon for de kurdiske partiene i Norge).
• KDP (kurdisk parti, norsk komitĂ©).
• KNC, Kurdistan nasjonal kongress (kurdisk parti, norsk komitĂ©).
• PSK (kurdisk parti, norsk komitĂ©).

StĂžtte fra Kurdisk organisasjoner i Norge:

• KOMAK norsk komitĂ© (stĂžtteorganisasjon for barn og skolesystemet i Kurdistan).
• Den Iranske kurdiske forfatterforening i Norge.
• KDUF (Kurdisk Demokratisk Ungdoms Forbund) i Norge.
• Forent demokratisk ungdom i Kurdistan (norsk avdeling).
• Paraplyorganisasjon for Kurdistan Peshmerge (norsk komitĂ©).

SOS Racism has for long been a driving force to get Norwegian authorities to recognize Anfal – the comprehensive campaign against Kurds in Iraq from 1987 to 1989 – as genocide. More than 182 000 civilians lost their lives in the attacks committed by the forces of Saddam Hussein. We asked Kareem how this struggle was developing.

- At the moment we are actively working with the government in Baghdad to get the responsible for the massacres prosecuted and sentenced. This will not only make the job easier to get Anfal recognized as genocide in the UN, but will also help survivors and kins to get compensation, Kareem tells when SOS Racism asks what is done today to get Anfal recognized as genocide.

- We also have a good documentation on which countries sold chemical weapons to Saddam’s regime, these are also co-responsible for the abuse of Kurds in Iraq in this period, the mayor states.

International cooperation

Kurdish Group in SOS Racism has done a lot of work to put focus on Kurdish questions in Norway, and SOS Racism as organisation has a long time worked to get Norwegian authorities to recognise Anfal as genocide against Kurds.

- What happened in Kurdistan is in principle different than Holocaust; the difference was the absence of war. Kurds were killed only because they were Kurds. That is the same that happened to Jews and Romani people during World War II – just to a lesser extinct. Kareem tells that they have a broad basis of contacts to get Anfal recognised as genocide. And the work is carried out not only in Norway.

- Also in several other countries Kurds in exile are working together with human rights organisations to achieve this goal. In addition to this we in Halabja also have contacts among others with people in Hiroshima and Nagasaki (the cities bombed with atomic weapons in August 1945) who have similar goals they want to achieve.

- The world has got to know what has happened

We ask why this is so important for Kurds and for the town of Halabja – the misdeeds were after all carried out more than twenty years ago.

- First of all the world has got to know what has happened. We want it not to happen again, and then knowledge about what actually happened is essential. As I said earlier, this happened only because we are Kurds, not for other reasons, Kareem states.

- Secondly this is important to get compensations, so that the areas can get to stand again economically. The situation in Halabja today is completely different from what it was before the massacres – it is no longer any basis for agriculture since the earth still is contaminated, and no one wants to put investments into the areas. Today people live from stately transfers, by economical donations from Kurds living other places in the world and to a lesser extinct from trade.

The Kurds are still experiencing a desperate situation in Iraq. 1500 towns and villages were completely destroyed in the attacks, and the infrastructure still is in ruins.

- The difference between the Kurdish areas in Iraq and the rest of Iraq is still great. To travel between the two parts of Iraq can be compared with the difference between Western and Eastern Europe during the Cold War, Kareem explains.

- Still a lot of work has to be done until the situation for the Kurds in Iraq is normalized. Even though we have regional authorities to govern Northern Iraq, there is still a long way to go before the situation for Kurds are acceptable since a lot of the problems still are unsolved.

Norway can contribute

The mayor means that Norway can contribute to peace and stability for the Kurds in Iraq – Norway has a long tradition for peace and democracy.

- We need Norwegian help to build our own democracy, Kareem tells us.

In addition to this, Norway can contribute in other ways.

- Since Norway not is a member of the European Union, you are in a much better position when it comes to foreign politics. Norway can do a good job in international organs to get Anfal recognised as genocide, something which will be positive for us both economically and psychologically, Khder Kareem ends.

16. mars 1988 ble byen Halabja kjemisk bombet av det irakiske regimets jagerfly. Dette forÄrsaket tap av 5000 uskyldige sivile liv og tusenvis sÄrede. Byen sliter fortsatt med senskadene av angrepet. Jordbruk gÄr det ikke Ä drive siden jorda fortsatt er forgiftet, og hvert Är blir flere barn fÞdt med misdannelser. Dette har ogsÄ pÄvirket nÊringslivet i byen, og selv om situasjonen for kurdere i Irak nÄ er bedre enn under Saddam Husseins styre, er kurdere for en stor grad fortsatt avhengig av hjelp utenfra for Ä overleve.

SOS Rasisme har lenge vĂŠrt en pĂ„driver for at norske myndigheter skal anerkjenne Anfal – den omfattende kampanjen mot kurdere i Irak fra 1987 til 1989 som folkemord. Mer enn 182.000 sivile mistet livet i angrepene begĂ„tt av Saddam Husseins styrker. Vi spurte Kareem hvordan det gikk med denne kampanjen.

- I Þyeblikket arbeider vi aktivt overfor regjeringen i Bagdad for at de ansvarlige for massakrene skal stilles for domstolen og dÞmmes. Dette vil ikke bare gjÞre jobben lettere for Ä fÄ Anfal anerkjent som folkemord i FN, men vil ogsÄ hjelpe overlevende og pÄrÞrende for Ä fÄ erstatning, forteller Kareem da SOS Rasisme spÞr hva som gjÞres i dag for Ä fÄ anerkjent Anfal som folkemord.

- Videre har vi ogsÄ god dokumentasjon pÄ hvilke land som solgte kjemiske vÄpen til Saddams regime, disse er ogsÄ medansvarlige for overgrepene mot kurdere i Irak i denne perioden, slÄr borgermesteren fast.

Internasjonalt samarbeid

Kurdisk gruppe i SOS Rasisme har jobbet mye for Ä sette fokus pÄ kurdiske spÞrsmÄl i Norge, og SOS Rasisme som organisasjon har lenge arbeidet for at norske myndigheter skal anerkjenne Anfal som folkemord mot kurdere.

- Det som skjedde i Kurdistan er ikke prinsipielt annerledes enn holocaust, forskjellen var fravéret av krig. Kurdere ble drept utelukkende fordi de var kurdere. Det er det samme som skjedde med jþder og romfolk under andre verdenskrig – bare i en mye stþrre grad.

Kareem forteller at de har en bred kontaktflate internasjonalt for Ä fÄ anerkjent Anfal som folkemord. Det er ikke bare i Norge det jobbes.

- OgsÄ i flere andre land arbeider kurdere i eksil sammen med menneskerettighetsorganisasjoner for Ä oppnÄ dette mÄlet. I tillegg har vi i Halabja kontakter ogsÄ med blant annet folk i Hiroshima og Nagasaki (byene som ble atombombet i august 1945) som har liknende mÄl de Þnsker Ä oppnÄ.

- Verden mÄ vite hva som har skjedd

Vi spĂžr hvorfor dette er sĂ„ viktig for kurdere og for byen Halabja – det er tross alt over tjue Ă„r siden ugjerningene fant sted.

- For det fÞrste mÄ verden fÄ vite hva som har skjedd. Vi vil at det ikke skal skje igjen, da er kunnskap om hva som faktisk har skjedd helt essensielt. Som jeg sa tidligere; dette skjedde kun fordi vi var kurdere, ikke pÄ grunn av noe annet, mener Kareem.

- For det andre er det viktig for at man skal fĂ„ utbetalt erstatninger, slik at omrĂ„dene kan komme pĂ„ fote igjen Ăžkonomisk sett. Situasjonen i Halabja i dag er helt annerledes enn hva den var fĂžr massakrene – det er ikke lenger grunnlag for jordbruk siden jorda fortsatt er forgiftet, og ingen vil investere i omrĂ„dene. I dag lever folk av statlige overfĂžringer, av Ăžkonomiske tilskudd fra kurdere som bor andre steder i verden og litt av handel.

Kurderne opplever fortsatt en fortvilende situasjon i Irak. 1500 byer og landsbyer ble helt Ăždelagt i angrepene, og infrastrukturen ligger fortsatt i ruiner.

- Fortsatt er ogsĂ„ forskjellen pĂ„ de kurdiske omrĂ„dene i Irak og resten av Irak stor. Å reise mellom de to delene av Irak kan sammenliknes med forskjellen pĂ„ Vest- og Øst-Europa under den kalde krigen, forteller Kareem.

- Mye gjenstÄr fortsatt fÞr situasjonen for kurdere i Irak er normal. Selv om vi har regionale myndigheter som styrer Nord-Irak, er det fortsatt langt igjen til en levelig situasjon for kurderne pÄ grunn av at problemene ikke er lÞst.

Norge kan bidra

Borgermesteren mener Norge kan bidra til fred og stabilitet for kurderne i Irak. - Norge har en lang tradisjon for fred og demokrati. Vi trenger norsk hjelp for Ä bygge vÄrt eget demokrati, forteller Kareem.

Dessuten kan Norge ogsÄ bidra pÄ andre vis, mener han:

- Siden Norge ikke er med i EU, stÄr Norge mye friere enn andre land utenrikspolitisk. Norge kan gjÞre en god jobb i internasjonale organer for Ä fÄ anerkjent Anfal som folkemord, noe som vil vÊre positivt for oss bÄde Þkonomisk og psykologisk, avslutter Khder Kareem.

16. mars 1988 ble Halabja, en liten by i SÞr-Kurdistan, bombardert med kjemiske vÄpen av Saddam Husseins regime i Irak. Flere enn 5000 sivile dÞde umiddelbart av gassangrepet, totalt dÞde 12 000 som fÞlge av tre dagers angrep pÄ byen.

Denne umenneskelige handlingen var en del av det davĂŠrende irakiske regimets politikk for Ă„ utslette det kurdiske folk.

De kjemiske angrepene mot Halabja og mange andre kurdiske landsbyer var en del av en mer omfattende kampanje mot kurderne i 1987 til 1989 som har fĂ„tt betegnelsen ”Anfal". Flere enn 182.000 sivile mistet livet, og mellom fire og fem tusen kurdiske landsbyer ble Ăždelagt.

PÄ toppen av det hele ble ogsÄ kurdiske ungjenter i alderen fra 14 til 29 Är solgt som prostituerte til arabiske land. Anfal har klare paralleller til det rasistiske folkemordet som Nazi-Tyskland utfÞrte mot jÞdene og romanifolket under 2. verdenskrig.

Selv om overgrepene er godt dokumentert, har de fremdeles ikke blitt anerkjent internasjonalt som et folkemord. De kurdiske gruppene i SOS Rasisme har jobbet mye for at Norge skal anerkjenne disse overgrepene.

Dette arbeidet er viktig. Det er viktig bÄde for det kurdiske folket og folk ellers i verden.

«Den som glemmer historien mĂ„ leve den om igjen» skrev en fange inn pĂ„ en av brakkeveggene i konsentrasjonsleiren Auschwitz i Nazi-Tyskland. Å ta vare pĂ„ ogsĂ„ de grusomme delene av vĂ„r historie er en viktig oppgave.

Det kurdiske folket er en glemt nasjon. Det finnes rundt fÞrti millioner kurdere i verden, men kurderne har ingen egen stat. Derfor er det ogsÄ vanskelig Ä fÄ en stemme internasjonalt for Ä fÄ anerkjent overgrepene mot kurdere som folkemord av FN. Men kurdere blir fremdeles pÄ det groveste undertrykt i sine opprinnelsesomrÄder. Etter valget i Iran i 2009 har undertrykkelsen fra regimet Þkt. Fengslene er fulle av kurdere, og mange av dem blir systematisk henretta.

Ti prosent av kurderne som bor i Syria, er statslÞse og fÄr ikke statsborgerskap. 300.000 mennesker opplever at de ikke har rettigheter i landet de er fÞdt og har vokst opp i. OgsÄ her er systematisk fengsling og ogsÄ henrettelser utbredt fra myndighetenes side. Likevel vil norske myndigheter sende kurdere tilbake til Syria.

De fleste som stÄr her kjenner godt til disse temaene fra fÞr av. Den Ärlige markeringen av folkemordet er viktig, men bare en del av det omfattende arbeidet vi mÄ gjÞre.

For det fÞrste mÄ vi spre kunnskap om grusomhetene kurderne ble utsatt for gjennom dette folkemordet.

For det andre mÄ vi holde fast pÄ kravet om en internasjonal anerkjennelse gjennom FN. For det tredje mÄ vi bekjempe all form for rasisme vi opplever rundt oss, uansett om vi er i Kurdistan eller Norge. De som spiller pÄ hat mot andre folkegrupper, legger et grunnlag for framtidige folkemord. Vi mÄ aldri la det skje!

Kampen fortsetter!

Klokken 1800 starter fakkeltoget fra jernbanetorget, det skal gĂ„ forbi Karl Johans gate – Lille Grensen- Akersgata- Einar Gerhardsens plass til Regjeringskvartalet.

16 mars 1988 ble Halabja, en by i irakisk Kurdistan, bombardert med kjemisk vÄpen av det tidligere diktatoriske regimet i Irak, under ledelse av Saddam Hussein. Flere enn 5000 sivile ble gasset i hjel, og hundrevis ble sÄret og lemlestet. Denne umenneskelige handlingen var en del av tidligere regimets politikk for Ä utslette det kurdiske folk.

I Anfal- offensivene (23.2.1988 til 6. 9.1988) ble ca 182 000 sivile, deriblant kvinner og barn, bortfĂžrt. Mer enn 4500 kurdiske landsbyer ble jevnet med jorden. Anfal- offensivene var en rekke militĂŠre operasjoner som hadde til hensikt Ă„ drive etnisk rensning av kurdere og legge Kurdistan i ruiner.

De kjemiske angrepene mot Halabja og mange andre kurdiske landsbyer var en del av en mer omfattende kampanje mot kurderne i 1987 til 1989 som har fĂ„tt betegnelsen «Anfal». Flere enn 182 000 sivile mistet livet, og mellom 4 000 og 5 000 kurdiske landsbyer ble Ăždelagt. Ikke nok med det, en del kurdisk unge jenter i alderen mellom 14 og 29 Ă„r ble solgt til arabiske land for prostitusjon. «Anfal» har klare paralleller til de rasistiske folkemord som Nazi-Tyskland utfĂžrte mot jĂždene under 2. verdenskrig.

Selv om overgrepene er godt dokumentert, har de fremdeles ikke blitt internasjonalt anerkjent som et folkemord. Jeg vet at de kurdiske gruppene i SOS Rasisme har jobbet mye for at Norge skal anerkjenne disse overgrepene.

Dette arbeidet er viktig. Det er viktig bÄde for det kurdiske folket og folk ellers i verden.

«Den som glemmer historien mĂ„ leve den om igjen» skrev en fange inn pĂ„ en av brakkeveggene i konsentrasjonsleiren Auschwitz i Nazi-Tyskland. Å ta vare pĂ„ ogsĂ„ de grusomme delene av vĂ„r historie er en viktig oppgave.

De fleste som stÄr her kjenner godt til temaet fra fÞr av. Den Ärlige markeringen av folkemordet er viktig, men bare en del av det omfattende arbeidet vi mÄ gjÞre.

For det fÞrste mÄ vi spre kunnskap om grusomhetene kurderne ble utsatt for gjennom dette folkemordet.

For det andre mÄ vi holde fast pÄ kravet om en internasjonal anerkjennelse gjennom FN. For det tredje mÄ vi bekjempe all form for rasisme vi opplever rundt oss, uansett om vi er i Kurdistan eller Norge. De som spiller pÄ hat mot andre folkegrupper, legger et grunnlag for framtidige folkemord. Vi mÄ aldri la det skje!

Kampen fortsetter!

For mer informasjon, sjekk ut vÄre nettsider: http://sos-rasisme.no/Sentralt/17

Kampanjen for internasjonal anerkjennelse av folkemordet mot kurdere

For mer informasjon om kampanjen

OBS: Sahd Khalid, minister i den regionale regjeringen i Kurdistan-Irak vil delta i toget.

For mer informasjon om Fakkeltoget ring:
900 53 022, 979 65 300, 959 00 916 el. 450 90 404

Mvh
Idris Sabir Aziz

Leder for landsutvalget for kurdiske lokallag i SOS Rasisme
Mobil: 450 90 404