Det er lagt opp til et kappløp for å bli de strengeste og det er asylsøkerne som blir taperne i dette politiske spillet.

Regjeringen har lagt frem SOria Moria II, hvor føringene for asylpolitikken for de neste fire årene kommer klart frem. Mulighetene for å søke asyl i Norge skal strammes kraftig inn. Det er ikke lenger noen fine ord om en human og rettferdig asylpolitikk. Disse ordene er byttet ut med «restriktiv» og «kontrollert».

Hva dette vil ha å si for de menneskene dette gjelder er det ikke mange som snakker om, nå som regjeringsplattformen er lagt frem. Etter en valgkamp hvor asylsøkerne ble hakket på hver dag er ikke dette overraskende.

Vi ser allerede i dag hvordan denne stadig mer inhumane politikken fungerer i praksis:

• Barn som har bodd i Norge i årevis blir deportert til et land de ikke lenger kjenner,
• Mennesker fra krigsområder blir tvangsreturnert,
• Den psykiatriske oppfølgingen av traumatiserte mennesker er fraværende.

Disse menneskene går uten mulighet til å få oppholdstillatelse i Norge samtidig som de ikke har noen mulighet til å returnere til hjemlandet. Disse menneskene lever alle under forferdelige forhold i Norge. Forhold som ville ha overrasket de fleste.

- Hvis flere hadde fått et mer nyansert bilde av hvordan situasjonen for asylsøkere i Norge er og hva det er de faktisk flykter fra, ville også politikken ha sett annerledes ut. Dessverre så ser vi at interessen for å skape et slikt bilde er fraværende hos de aller fleste politikerne og i store deler av media, sier Hanne Høglind i SOS Rasisme.

Etter at regjeringsplattformen ble lagt frem i går har debatten først og fremst dreid seg rundt spørsmålene om asylpolitikken er streng nok og hvordan konsekvensene av dette vil bli for SV.

Det er ikke SV som er de store taperne i den asylpolitikken som skal legges til grunn de neste fire årene. Det er mennesker på flukt som taper mest. Mennesker på flukt risikerer å miste det de har igjen av verdighet:

• De mister vernet mot deportering tilbake til krig
• Personer med dårlig helse blir deportert til et sted hvor de i bestefall kan livnære seg som tiggere

- Det ser ikke ut til å finnes noen vilje fra regjeringen, heller ikke i regjeringspartiet SV, til å gå inn på de faktiske konsekvensene for de denne politikken vil ramme. Typisk nok er det barn og kvinner som vil bli hardest rammet. Dette både på grunn av asylpolitikken og ikke minst også innskrenkingen i familiegjenforeningen som er en direkte innskrenking i retten til et familieliv, sier Hanne Høglind i SOS Rasisme.

Det ser ut til at regjeringen glemmer hvilke land asylsøkere kommer fra. Tallene fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser helt klart at de kommer fra krigsherjede land som Afghanistan, Somalia og Eritrea.

Asylpolitikk må ikke være et spørsmål om antall og begrensninger. Asylpolitikk er et spørsmål om liv og død for de det gjelder og det favner mye større enn dagens begrensningspolitikk.

For ytterligere kommentarer: Hanne Høglind, landsstyremedlem i SOS Rasisme Telefon: 986 88 758 / 980 97 287

Av departementets instruks til UDI som er gjort offentlig tyder på at det er uenigheter mellom AiD og UDI da det heter at «Departementet samtykker ikke til direktoratets øvrige forslag til praksisendring. Det betyr at søknader om asyl fra andre enn barnefamilier vurderes individuelt selv om det kan innebære at søker må returnere til Hellas i henhold til Dublin II-forordningen.». Departementet ber UDI om å forsikre seg om at asylsøkere som returneres til Hellas skal få en to-instans behandling i Hellas. Det legges ikke frem noen form for dokumentasjon på at dette er praksis i Hellas og at forholdene har forbedret seg siden UNE og UDI stanset overføringene i februar.

Dette berører mange mennesker, og det tar også fra mange mennesker håpet om å få saken sin realitetsbehandlet. De som har kommet til Norge har gjerne sterke historier, historier som vil drukne i en håpløs situasjon i Hellas. Forholdene i grenseområdet Patras er foto dokumentert, det har også begynt å komme en rekke protester og demonstrasjoner mot forholdene. Mennesker som ligger oppå hverandre i noen skur som er overfylt av rotter og lopper. Mennesker som ikke har noe å spise, ikke noe sted å bo og som bare ønsker seg bort fra Europas forstad, Patras.

Det har kommet mennesker til Norge som har vært i direkte konfrontasjon med grensepolitiet i Hellas. Et politi som ikke har noen begrensninger i å utøve fysisk vold mot desperate og hjelpeløses flyktninger. En som kom til Norge fikk armen sin brekt av politiet i Hellas, selv om han selv ikke hadde utøvd vold hverken mot politiet eller mot noen andre.

Arbeids- og inkluderingsdepartementets instruks ovenfor UDI nå er ikke noen «human flyktningepolitikk». Menneskerettighetene og rettssikkerheten står ikke i fokus. Derimot er dette bare et simpelt forsøk på å begrense antall asylsøkere til Norge. For mange av de som kom til Norge og søkte asyl i Norge men som nå skal overføres til Hellas ville ha fått oppholdstillatelse etter Norges praksis og Fns høykommisær for flyktningers anbefalinger. Nå er imidlertid håpet om å kunne få oppholdstillatelse i Europa og å få leve i trygghet og fred svært lite. Krigen disse menneskene flyktet fra kom mandag 4. august mye nærmere og ble mye mer virkelig.

Hanne Høglind Solidaritetsgruppa av SOS Rasisme i Oslo

http://www.udi.no/templates/Page.aspx?id=9454 http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/dok/rundskriv/2008/ai-5508instruks-om-delvis-opphevelse-av-.html?id=522177