vi kan ikke reise tilbake til Afghanistan. Det er farlig der. Vi har ikke noe nettverk der og har ikke mulighet til å klare oss på egen hånd.

Med hjelp fra familien, venner, kirken og SOS Rasisme har brødrene kommet seg igjennom flere tøffe år. Guttene har måttet forklare seg for tingretten, Jamshid har sittet på Trandum Leir klar til å sendes ut før menneskerettsdomstolen stopper utsendelsen på rekordtid, de har vært i kirkeasyl i veldig lang tid og levd lenge i uvisshet, noe som kanskje har vært det verste.

Jamshid takker kirken og alle andre som har engasjert seg i saken. Brødrene får nå bli i Norge på humanitert grunnlag, avgjørelser i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg og i Norske domstoler har ført til ny og endelig avgjørelse fra Utlendingsnemnda.

Renate Lehne, leder for Lørenskog SOS Rasisme, sier at

mange medlemmer av SOS Rasisme har jobbet hardt i denne saken og det er godt å se at man får lønn for strevet. Det er også godt å se at man faktisk kan vinne selv om man står opp i mot den norske stat. Brødrene Naimi er to fantastiske gutter og jeg strålte fra øre til øre da jeg først hørte nyheten, dette må feires.

Den eldste broren Jamshid sier at han gråt av glede da hans bror fortalte nyheten. Guttene gleder seg til å fortsette livet i Norge etter å ha måttet sette livet på vent i altfor lang tid.

Dette gir oss håp for livet. Nå kan vi endelig leve ordentlig. Vi kan fortsette å gå på skole og få en utdannelse. Vi kan starte et nytt liv – et liv i frihet,

sier de til Romerikes Blad i dag.

Jamshid måtte gi fra seg restauranten sin og Mahsi ble brutalt dratt ut av videregående skole da staten i 2007 fattet et vedtak om at brødrene skulle ut av landet. Nå kan de endelig gå tilbake til et normalt liv.

Uten forvarsel ble de blant brødrenes nærmeste kontaktpersoner, men det er ikke tvil om at det har oppstått et reelt vennskap i løpet av det ni måneder lange kirkeasylet. Stemningen er selvsagt preget av nyhetene om Jamshid, men det er en uformell og god tone blant Mahsi og kirkens representanter.

Gode nyheter fra Strasbourg

Mens vi venter på lokalavisa Romerikes Blad får de tre aktivistene fra Lørenskog SOS Rasisme en oppdatering om situasjonen. Det første som blir tatt opp er en overraskende gladnyhet. Brødrenes advokat, Arild Humlen, har akkurat fått telefon fra presidenten i den internasjonale menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg: Domstolen har nettopp varslet den norske regjeringen om å stanse utvisningen av Jamshid umiddelbart! Domstolen begrunner avgjørelsen med at det er reell risiko for dødsstraff om han blir returnert. Mahsi forteller at avgjørelsen gjelder fram til onsdag da det vil holdes et nytt dommermøte som skal ta stilling til videre oppfølging av saken.

De gode nyhetene gjør at vi kan senke skuldrene noen hakk mens Mahsi og sognepresten forteller videre.

Lurt av politiet

Mistankene våre om at politiet har brutt instruksen om å respektere kirkerommet og unnlate å arrestere kirkeasylanter blir raskt bekreftet. Mahsi forteller:

- Det startet med at Jamshid hadde brutt veitrafikkloven for en god stund siden, og politiet innkalte han til avhør 1. august i fjor.

Der fikk han beskjed om at han måtte sone 25 dager, og han godtok det. 3. august gikk vi i kirkeasyl og tenkte ikke så mye mer på det. Når han senere fikk varsel om soning skrev vi brev om at han sitter i kirkeasyl og derfor må vente med soning. Det virket som det var ok og vi hørte vi ikke noe mer, før 19 april. Da så jeg plutselig at en politibil parkerte utenfor kirka.

Noen minutter seinere stod det tre uniformerte politibetjenter inne på rommet vårt. Jamshid var i dusjen, og de må ha trodd at jeg var han. De sa bare «du må bli med oss til politistasjonen nå». Jeg skjønte ikke hvorfor, og spurte om de visste at jeg satt i kirkeasyl. De svarte at de visste det, og at dette ikke gjaldt asylsaken vår.

Når Jamshid kom ut av dusjen måtte han vise legitimasjon, og så forklarte de at de bare ville gjøre et nytt avhør om trafikksaken. Han stolte på de og sa ja til å bli med, men på vei ut satt de på han håndjern. Når han kom til politistasjonen i Lillestrøm ble han aldri avhørt, han måtte bare sitte der hele kvelden uten noe informasjon. Neste dag ble han sendt til fengselet på Hamar for soning.

AntirasisteNs utsendte er rimelig overrasket over politiets overgrep mot kirkerommet og menighetens suverenitet. Det er tydeligvis sognepresten også, som ikke ble varslet om politiets aksjon. Han mener også det er lite troverdig at det lokale politiet ikke har hatt kontakt med utlendingsmyndighetene i denne saken.

- 16. april sender advokat Humlen en felles omgjøringsbegjæring til UNE, med nye opplysninger om at brødrene har konvertert til kristendom. Jamshid blir altså pågrepet 19. april og skal sone 25 dager, det vil si at han skulle tilbake til kirka torsdag 13. mai. Så allerede 7. mai kommer det endelige avslaget på omgjøringsbegjæringen, men bare til Jamshid. Her er det litt for mange sammentreff, sier sogneprest Tor Martin Synnes.

Et vanskelig liv

Romerikes Blad har kommet fram og tar en del bilder. Samtidig ringer andre medier til sognepresten. Mens han er ute og snakker med media spør Mahsi spør om vi vil ha en kopp te. Vi takker ja, og får en liten pause fra møtet. Mahsi forteller oss mer om hvordan hverdagen oppleves i et lite kirkeasyl.

- Det er tungt. Jeg har hatt vondt i hodet og kroppen hver dag siden vi kom hit. Jeg spiser mer hodepinetabletter enn godteriet som faren min har kjøpt til meg, smiler han.

- Det har vært enda verre de siste tre ukene, uten Jamshid. Med han her hadde jeg i alle fall noen å krangle med, og selvfølgelig le og tulle eller spille biljard. Nå sitter jeg mye stille. Jeg prøver å bevege meg litt, men det er ikke så lett her. Jeg har også mistet matlysten, i dag har jeg ikke spist i det hele tatt.

Det er tydelig på de kirkeansatte at de er bekymret for Mahsis situasjon, men de er samtidig flinke til å muntre han opp og motivere til å holde kropp og sinn i gang.

Kirken reagerer

Sognepresten er tilbake. Han har snakket med både Romerikes Blad og Vårt Land. Snart forteller også lederen for menighetsrådet, Johannes Morken, at han har fått kontakt med en stortingsrepresentant som vil ta fatt i saken på mandag. Menighetsrådet i Lørenskog har til nå hatt en litt tilbakeholden linje ovenfor kirkeasylantene. De har ikke tatt stilling til den konkrete saken, men har samtidig latt de bo i kirken. Den siste tidens utvikling, først med dåpsseremonier i kirken og så politiets uventede inngrep, synes å ha gitt menigheten et nytt engasjement. Sognepresten forklarer:

- Som jeg svarte til en journalist nå. Jeg mener Jamshid må få komme tilbake til kirkeasylet når trafikkdommen er sonet ferdig torsdag, hvis ikke har politiet lurt han. Spesielt nå som Menneskerettighetsdomstolen er involvert og brødrenes advokat vurderer rettslig prøving. Så må det få lov til å bli her i kirka til saken er helt avgjort.

Falske konvertitter?

Dagens avslag fra UNEs slår fast at det er lite troverdig at brødrene virkelig har konvertert til kristendommen. En argumentasjon som SOS Rasismes aktivister har hørt i mange asylsaker den siste tiden. Vi får imidlertid høre om en grundig prosess fram mot dåpsseremoniene som fant sted 14. mars. Mahsi viser oss entusiastisk bildene fra seremonien, der to hvitkledde brødre døpes foran en full kirkesal.

- Vi gikk på kurs 1-2 ganger i uka, akkurat som konfirmanter. Vi lærte masse om kristendommen før vi tok steget ut og konverterte, forteller han. Sognepresten supplerer:

- Vi har hatt alvorlige samtaler med Jamshid og Mahsi, både om troen og hvilke konsekvenser en konvertering kan bety hvis de må tilbake til Afghanistan. Jeg har sett to reflekterte gutter som vet hva de vil. Lørenskog SOS Rasismes aktivister legger til at UNE spiller et farlig spill med konvertitters liv, veldig mange vil være i fare ved retur

Det siste poenget er det heldigvis noen som er enige med oss i, selv om de sitter helt nede i Strasbourg.

AntirasiteN kommer tilbake med flere artikler. Sjekk alltid www.sos-rasisme.no for løpende nyheter.

Besøk også Facebook-gruppa for brødrene

Flere artikler om saken:

• http://sos-rasisme.no/sentralt/view/13768
• http://www.rb.no/lokale_nyheter/article5107189.ece
• http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7115600
• http://www.vl.no/samfunn/article22551.zrm
  
• http://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/100507/grep-inn-i-11-time

Fredag 7. mai avslo Utlendingsnemnda (UNE) anken til Jamshid Naimi, en av to afghanske brødre som helt siden 3. august har sittet i kirkeasyl i Lørenskog. Politiet arresterte for et par ukers tid Jamshid med henvisning til en tidligere trafikkforseelse, dermed ble det mulig å holde han i varetekt til endelig avslag fra UNE og utvisningsdato var klart. Lørdag morgen, 8. mai, sendes han til Trandum utledningsinternat i påvente av utsending. Brødrenes advokat Arild Humlen har i dag bedt menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg om å gripe inn og stoppe utsendelsen.

Lørenskog SOS Rasisme frykter at norske myndigheter deporterer Jamshid før domstolen får uttalt seg.

Lurt av politiet

Etter det Lørenskog SOS Rasisme kjenner til skal politiet ha opptrådt på en slik måte at brødrene Mahsi og Jamshid ble ledet til å tro at trafikkdommen ikke ville påvirke utvisningsprosessen. Leder i Lørenskog SOS Rasisme, Renate Lehne, er rystet. - I Norge har vi en lang tradisjon med kirkeasyl, politiet har til nå hatt klare instruksjoner om å respektere kirkens posisjon og ikke gripe inn ovenfor de som sitter der. Det politiet nå har gjort er ikke å respektere kirkeasylet, men tvert imot å bruke list for så å bruke makt.

Ni måneder i kirkeasyl Lørenskog SOS Rasisme har helt siden august i fjor engasjert seg i brødenes sak. Åtte år etter at de og familien flyktet fra Afghanistan, og etter mer enn fire år i Norge, bestemte norske myndigheter at brødrene skulle sendes de tilbake til det krigsherjede landet. Samtidig fikk brødrenes familie innvilget opphold i Norge. I frykt for sitt eget liv har de i desperasjon søkt tilflukt i Fjellhamar kirke.

UNE synes ikke de er kristne nok

Et viktig poeng i brødrenes asylsøknader er at de har konvertert til kristendommen. I dagens avslag har imidlertid UNE gjort seg til religiøse dommere, og «setter ikke lit til» at Jamshid har konvertert. Det er all grunn til å tro at Mahsi vil motta et lignende avslag. Renate Lehne mener UNE ikke gir en individuell behandling av asylsøkere fra Afghanistan. – UNE har allerede bestemt seg for at afghanske flyktninger kan sendes til Kabul, uansett hvor i landet de kommer fra. Det virker som UNE mener at så lenge man er ung og mann er man «sterk nok» til å leve i en krigssone.

Ber justisministeren gripe inn

Lehne mener denne saken er så spesiell at justisminister Knut Storberget må gripe inn og midlertidig stanse utvisningen. – Storberget må i alle fall garantere for at Jamshid ikke blir sendt ut før Menneskerettighetsdomstolen har uttalt seg. Det kan ta noen dager, sier Lehne. – I tillegg må det avklares hvordan politiet kunne gå inn og avbryte et kirkeasyl.

Gi din støtte!

Lørenskog SOS Rasisme ber nå alle som er opptatt av situasjonen i Afghanistan og flyktningers rettigheter om å engasjere seg. Det er mulig å bli medlem av en støttegruppe på Facebook: LA KIRKEASYLANTENE I FJELLHAMAR KIRKE FÅ BLI I NORGE!

For enslige mindreårige som kommer til Europa for å søke asyl vil resten av livet avhenge av hvilke land de først blir registrert i. Det finnes ikke en felles politikk for hvordan enslige mindreårige asylsøkere skal behandles og de rammes av de politiske strømningene i de ulike landene de kommer til.

Stadig flere barn fra Afghanistan kommer til Europa for å søke asyl, skrev BBC mandag 1. mars. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) toppet det seg i fjor med en 60 prosents økning i antall enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan.

UNICEF mener at det er et problem at de ulike landene i Europa har en svært sprikende politikk ovenfor enslige mindreårige som søker asyl, og at de mange ganger ikke får den beskyttelsen som de har krav på, skriver BBC på siden hjemmesider. Blant annet viser UNICEF til en hendelse nylig der to mindreårige afghanske gutter mistet livet da de forsøkte å komme seg fra Hellas til Italia under en lastebil, den yngste gutten ble bare 13 år gammel.

To forskjellige virkeligheter

«Safar» er en voksen asylsøker fra Afghanistan som har bodd både i England og i Italia, han forteller til SOS Rasisme at det er to helt forskjellige virkeligheter. «I England får mange enslige mindreårige en fosterfamilie å bo hos når de søker asyl, mens barn helt ned i 12-årsalderen bor i parker i Roma», forteller han.

På TV2 Nyhetskanalen i programmet «Korrespondenten» fredag 26. februar var det en reportasje fra Afghanistan med fokus på den amerikanske hærens medisinske beredskap som var flyttet ut til frontlinjen. Der var en gutt på bare 14 år som lå på operasjonsbordet, han var skutt 6 ganger i overkroppen etter å ha kastet stein mot det afghanske militæret. Gutten var radmager og hadde store smerter etter å ha blitt truffet flere ganger på kloss hold, livet hans sto ikke til å redde.

Dette er bakgrunnen for at mange unge afghanere flykter til Europa, men mange steder i Europa blir de møtt med mistillit og mangel på forståelse. I tillegg har norske og nederlandske myndigheter funnet det for godt å utnytte det at barn en dag blir voksne og har endret lovverket slik at de kan bli gitt en midlertidig tillatelse inntil de fyller 18 år.

- Loven som trådde i kraft 1. mai i fjor er ikke noe annet enn en samvittighets letter for regjeringen. I år vil vi se hvilke alvorlige konsekvenser det har å la barn leve i visshet om at den dagen de fyller 18 år har de ikke lenger lov til å oppholde seg i Norge og skal da deporteres tilbake til hjemlandet som de flyktet fra og som de har vært lenge borte i fra. Jeg kan på ingen måte se at dette kan være til barnets beste, sier Hanne Høglind.

- Ikke minst er det synd når vi nå ser at integreringen av afghanske asylsøkere som generelt er svært unge når de søker asyl har gått veldig bra, fortsetter hun.

Barn fra land i krig

I 2009 kom det i alt 2500 enslige mindreårige asylsøkere til Norge, av disse var 1719 fra Afghanistan. Andre store ankomstland i statistikken fra UDI over hvor mange enslige mindreårige asylsøkere kom fra i 2009 topper land som Somalia, Eritrea og Irak statistikken under Afghanistan.

- Barna taper i krigen og dessverre så taper de som asylsøkere i Europa også, sier Høglind til AntirasisteN.

Det er krigsherjede land som topper statistikken over ankomstland for asylsøkere, noe som må kunne forklares med situasjonen i de aktuelle landene. Blant annet har CARE nylig erklært Afghanistan som verdens verste land for kvinner, etterfulgt av Somalia og Kongo. Tidligere i år har Afghanistan også blitt erklært det verste landet for barn å bli født i av en FN organisasjon. Etter over 30 år med krig er landet mettet på konfliktene som gjennomsyrer praktisk talt alle deler av samfunnet. Barnemishandling, foreldreløse barn, barnearbeid og narkotikamisbruk blant barn er økende problemer i Afghanistan i tillegg til den generelle krigssituasjonen som landet stadig befinner seg i.

- Det ble lovet at situasjonen for kvinner og barn skulle bedre seg med den amerikanskledede invasjonen i Afghanistan, men situasjonen har langt ifra bedret seg. Norske og andre europeiske myndigheter kan ikke gjemme seg bak utvikling, for den utviklingen når ikke de vanlige afghanske barna og dette bidrar til at såpass mange reiser til Europa. De er lei av stadig vold og krig, sier Hanne Høglind.

Blir møtt med en kald skulder ved Festning Europa

En av SOS Rasismes aktivister har bodd i over 10 måneder på et transittmottak, ifølge han er det mange som bor på transitt i 7-8 måneder, selv om de er under 18 år gamle. Privatiseringen av asylmottak har hatt sine konsekvenser også for de enslige mindreårige asylsøkerne.

Ikke minst er alderstestene som mindreårige asylsøkere i stor grad blir utsatt for svært belastende da dette setter hele deres troverdighet i tvil. Barn som søker om beskyttelse i Norge og i mange andre europeiske land opplever at de ikke blir trodd når de forteller om sin bakgrunn og sin historie.

FNs barnekomité i Geneve har fått med seg enkelte saker i norsk asylpolitikk, og Barne- og likestillingsministeren ble ifølge Dagsavisen grillet av komiteen når det gjaldt deportasjonen av 13 år gamle Ashok til Sri Lanka og UDIs forslag om underlivsundersøkelse av enslige mindreårige asylsøkere som en del av aldersundersøkelsene.

- Det er ikke tvil om at Norge har bidratt til brudd på barnekonvensjonen gjentatte ganger og at innvandringspolitiske hensyn i så og si alle saker vil gå foran hensynet til barnets beste, sier Hanne Høglind i SOS Rasisme.

- Det er viktigere for europeiske land å følge hverandre enn å ha en selvstendig og konvensjonsbasert behandling av asylsøkere. Det er på tide at det blir slutt på forskjellsbehandlingen av «hvite» og «mørkhudede» barn. Alle barn trenger beskyttelse og omsorg, og det må de få i Europa når det ikke er mulig for dem å få være barn i hjemlandet. Det er ikke slik at behovene til «norske» barn er større enn behovene til asylbarn.

- Dette er godt kjent for oss i Afghansk SOS Rasisme, vi ser at de aller fleste afghanere som har kommet hit og søker asyl jobber så lenge de får arbeidstillatelse, sier Noorollah Babai i Afghansk SOS Rasisme til AntirasisteN.

- En stor andel afghanske asylsøkere i Norge er også allerede før introduksjonsprogrammet godt selvlærte i norsk. Problemet for afghanere i Norge har lenge vært en svært dårlig asylbehandling, lange saksbehandlingstider og innstramninger i muligheten til å få arbeidstillatelser. fortsetter Noorollah Babai.

Dårlige odds

I integreringsdebatten har man sett lite til afghanere som bor i Norge, det har ikke vært et tema i et eneste debattprogram, årsaken til dette er trolig at integreringen av denne gruppen har gått svært bra til tross for ganske dårlige odds. Den store majoriteten av afghanere som kommer til Norge er unge gutter, de fleste har manglende skolegang fra Afghanistan da de alle tilhører ”krigsgenerasjonen” som er født og oppvokst i løpet av de siste 30 årene, da landet nesten uten avbrudd har vært preget av krig. Allikevel er afghanerne en suksesshistorie i Norge og i store deler av Europa for øvrig.

- Det afghanske samfunnet i Norge tar vare på hverandre og bygger opp under gode norskkunnskaper og ikke minst arbeid. Hvis noen faller utenfor vil det alltid være noen som forsøker å dra dem inn igjen. Men dette kunne ha vært en enda bedre statistikk enn hva den er, historien kunne ha vært langt bedre om afghanske asylsøkere hadde fått en rettferdig asylbehandling, i stedet blir det skreddersydd tiltak mot dem, sier Hanne Høglind i Flyktningutvalget i SOS Rasisme.

– Det er svært alvorlig, og selv om det ikke nylig er gjort noen undersøkelse på det er det grunn til å tro at posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er høyt representert blant afghanske asylsøkere med de konsekvensene som det har, dette må norske myndigheter ta sin del av ansvaret for, det er ikke til å komme bort fra at det er en svært spent situasjon i Afghanistan og at det er svært alvorlig at afghanere deporteres tilbake til en slik krig, avslutter Hanne Høglind.