Iranske asylsøkere har satt opp protesttelt utenfor Oslo domkirke. De har fått avslag på sine asylsøknader, og står i fare for å bli returnert til en stat som fengsler, torturerer steiner og henretter mennesker.

SOS Rasisme støtter iranerne i deres kamp for opphold og for en human asylpolitikk. Organisasjonens landsstyre besøkte lørdag 25. juni asylsøkerne for å vise vår solidaritet og å tilby hjelp og samarbeid.

Så godt som alle i Norge vet hva som skjer med opposisjonelle i Iran, men svært få vet at iranske asylsøkere i Norge nesten aldri får opphold og beskyttelse.

Norsk asylpolitikk er umenneskelig

Når politikerne snakker om kontroll i debatten om flyktninger, snakker de om å få kontroll over «flyktningestrømmen» til Norge. De snakker aldri om å kontrollere at asylsøkere får en forsvarlig behandling. Særlig kan vi se dette i saken om 19 år gamle Rahim Rostami, som ble returnert med tvang til Iran og endte opp i landets mest beryktede fengsel.

Norsk asylpolitikk er umenneskelig, og SOS Rasismes landsstyre mener norske politikere oppfører seg skammelig. I følge aksjonistene har ikke en eneste norsk politiker tatt seg bryet med å besøke dem. Tør de ikke? Da vil de se at dette er mennesker slik som alle vi andre og at de desperat trenger beskyttelse.

Protesten i Oslo sprer seg. Ikke bare iranere, men også flyktninger fra Etiopia og Palestina demonstrerer på samme måte. De etiopiske flyktningene var de første til å sette opp telt i protest. Nå har aksjonen spredt seg til Trondheim, og også i andre byer vil asylanter uten asyl protestere på samme måte. SOS Rasisme jobber sammen med dem og støtter dem hele veien.

Støtt flyktingene!

For en menneskelig asylpolitikk!

NRK Brennpunkt lagde en kortdokumentar fra folkemøtet på Skrolsvik der Rahim fortalte om de skammelige forholdene og fikk trampeklapp fra tilhørerne. UDI ble tydeligvis ikke spesielt begeistret og flyttet han til et annet mottak. «Det virker som om UDI nå fjerner en kritisk asylsøker,» uttalte Frode Olsen, tidligere hjelpeverge for Rahim.

Nå sitter Rahim på en celle i det beryktede Evin-fengselet i det nordvestlige Iran. Flere personer har blitt hengt i samme fengsel. Ifølge Iran er han en «forbryter mot rikets sikkerhet».

Standardkommentar fra UNE

UNE hadde følgende standardkommentar: «Vi vurderer på vanlig måte den informasjonen som har kommet, og har foreløpig ingen annen kommentar.»

SOS Rasisme mener at det ikke er tvil om at Rahim er i livsfare. Evin-fengslet er internasjonalt kjent for utbredt bruk av tortur og henrettelser. Det er heller ingen tvil om at norske myndigheter nå er ansvarlig for 19-åringens liv og helse. Det er ingen hemmelighet at Iran straffer egne statsborgere som søker asyl i andre land.

SOS Rasisme krever at norske myndigheter stanser alle hjemsendelser av iranske asylsøkere. Det gjelder mennesker som sendes tilbake til tortur og henrettelser, og norske myndigheter er ene og alene ansvarlig for deres liv og helse.

Husk markeringen foran Stortinget 28. mars fra 18.00 til 19.30.

Kvinner på flukt fra Iran har krav på beskyttelse av mange forskjellige grunner. Men det er likevel veldig få som får det. Når Utlendingsnemnda hardnakket påstår at det er trygt å sende Mina og Maryam tilbake til Iran, er det en løgn. Unge kvinner uten familie, nettverk eller en mann å støtte seg på, risikerer å ikke engang ha mulighet til å leie et sted å bo, og enda mindre tjene til mat i magen. Når de i tillegg er kristne, øker faren for forfølgelse og at de blir utestengt fra samfunnet. Slike hensyn tar ikke norske myndigheter, fordi beskyttelse til de som trenger det ikke er prioritert i dag.

Det iranske regimet jobber nå med en ny lov om konvertering. Det er allerede dødsstraff for å konverteren til kristendommen. Målet med den nye loven er at henrettelser skal bli enklere. I denne sammenhengen uttaler UNE: «Iran er medlem av et internasjonalt samfunn, og har i enkeltsaker vist at de er opptatt av hvordan omverdenen oppfatter dem, når det gjelder rettspleie».

Dette er ikke bare løgn! Iran henretter jo mindreårige, barn, ukentlig. På tross av at de har underskrevet barnekonvensjonen. Det bryter også med menneskerettighetene. UNE forsøker å omdefinere hva en flyktning er. Det har de ikke lov til. Så lenge vi har undertegnet flyktningkonvensjonen er det den som gjelder. Den sier at «berettiget frykt for forfølgelse, er nok til å få opphold». Er det noe Mina og Maryam har, er det en berettiget frykt for forfølgelse i Iran. Enhver politiker i en rettsstat og et demokrati har en plikt til å reagere når internasjonale konvensjoner brytes. Men det må vi alle minne dem om, igjen og igjen. For de gjør det sjelden av seg selv.

Tilknytning til riket, behov for beskyttelse og asyl… Dette er forhold som må vike for såkalte innvandringspolitiske hensyn. Det er denne politikken som gjør at vi i dag bor i et land som sender mennesker til situasjoner hvor de risikerer å bli forfulgt og drept. Det er denne politikken som gjør at medmennesker som Mina og Maryam, som har gjort absolutt alt de kan for å bidra og være en del av samfunnet vårt, må vente i årevis i frykt og usikkerhet.

Kommune etter kommune, Lørenskog, Tromsø, Trondheim og enda flere, har vist sin motstand, gjennom demonstrasjoner som denne vi er samlet til i kveld, og gjennom vedtak i kommunestyrer og formannskap. Felles for alle er at de protesterer mot at mennesker på flukt fra høyst reelle farer, som har knyttet seg sterkt til et lokalmiljø og en kommune i Norge, skal sendes tilbake KUN for å tilfredsstille Arbeids- og inkluderingsdepartementets kontrollbehov, og billige politiske poeng!

Vi er her i kveld fordi vi ikke godtar dette. Vi sier ifra om det i kveld, og så må vi huske på at kampen ikke slutter her. Jeg vil slutte med å oppfordre alle til å melde seg inn i solidaritetsgruppa til Mina og Maryam.

Mina og Maryam hører til her! La søskenparet bli!