SOS Rasisme har møtt den kurdiske familien Hussain. De er papirløse i Norge og vil høyst sannsynlig bli utsatt for forfølgelse, arrestasjon og tortur om de blir sendt ut av landet og tilbake til hjemlandet Syria. Den førtitre år gamle trebarnsmoren Gula ser eldre ut enn hun er. Situasjonen som papirløs de siste sju årene har tatt på henne. Mannen var politisk aktiv i hjemlandet og måtte flykte for elleve år siden. Ingen vet hvor han befinner seg i dag.

- Vi risikerer å bli hjemsendt hele tida. Hver dag er lang som et år. Vi er redde hele tida, har problemer med å spise og sove, og vi er deprimerte, forteller mora.

- Syria er ikke vårt hjemland

Barna går på skole og prater begge bedre norsk enn de kan kurdisk. Sønnene Hezel (15) og Shahin (14) er samstemte i sin dom: Syria er ikke vårt hjemland.

- Det eneste jeg husker fra Syria er at lærerne slo oss og tvang oss til å prate arabisk, forteller yngstemann Shahin.

Her i Norge har de derimot utvikla «dør-skrekk»: Hver gang det banker på døra frykter de at det er politiet som er der for å arrestere dem og sende dem til hjemlandet. Familien på fire bor på en leilighet som er mellom tolv og femten kvadratmeter stor. Det gjør det vanskelig for barna å få seg venner, for i velstands-Norge i 2011 er det flaut å invitere klassekamerater hjem til en så liten leilighet. De lever av det som venner klarer å skaffe dem – ingen av dem jobber svart.

- Bare i løpet av de tre første ukene i januar har 33 kurdere fra Syria fått endelig avslag på asylsøknadene sine, forteller Sherwan Omar, leder i Kurdisk gruppe i SOS Rasisme og i Foreningen for syriske kurdere i Norge – KKSN.

Kollektivt avslag i stedet for individuell behandling?

- Det virker som om avslagene gis kollektivt, til tross for at vi hadde rett i våre antakelser om at den syriske statsborgeren Abdulkarim Hossain kom til å bli utsatt for tortur dersom norske myndigheter tvangsutsendte ham på høsten i fjor. Vi fikk rett i dette og har bevist det overfor norske myndigheter. Likevel nekter de å gjøre noe, forteller han videre.

Staten Syria har hverken presse-, organisasjons- eller ytringsfrihet. Siden det kurdiske opprøret i 2004 har minst 48 kurdere blitt drept mens de har avtjent verneplikt i den syriske hæren. De to guttene i familien er i en slik alder at det snart er aktuelt med militærtjeneste dersom de blir sendt tilbake til Syria.

- Kurdere kan heller ikke eie jord, kun arabere kan kjøpe jord og drive med landbruk. Dette gjør at mange kurdere rett og slett ikke har noe levebrød, sier Sherwan før han legger til at det er alle disse faktorene som driver kurdere i Syria til masseflukt – det er ikke drømmen om et liv i overflod i Vesten.

- Gi oss amnesti!

Vi spør familien hva de mener bør gjøres for å løse situasjonen de er i. Og svaret er unisont: Vi må gis amnesti.

- Jeg må få mulighet til å ta meg av barna mine på vanlig vis, sier Gula til AntirasisteN.

- Min bønn til Norge og norske myndigheter er enkel: La oss få opphold slik at barna mine i det minste får oppleve litt av barndommen. De har mista nok av den, avslutter hun.

Men Sherwan Omar har mer på hjertet:

- Dette er politikk. Særlig Arbeiderpartiet tror de kan høste flere stemmer på en streng og inhuman innvandringspolitikk. Men folk faller ikke for dette. Jens Stoltenberg kan iallfall glemme stemmer fra oss syriske kurdere ved høstens kommunevalg!

Uten forvarsel ble de blant brødrenes nærmeste kontaktpersoner, men det er ikke tvil om at det har oppstått et reelt vennskap i løpet av det ni måneder lange kirkeasylet. Stemningen er selvsagt preget av nyhetene om Jamshid, men det er en uformell og god tone blant Mahsi og kirkens representanter.

Gode nyheter fra Strasbourg

Mens vi venter på lokalavisa Romerikes Blad får de tre aktivistene fra Lørenskog SOS Rasisme en oppdatering om situasjonen. Det første som blir tatt opp er en overraskende gladnyhet. Brødrenes advokat, Arild Humlen, har akkurat fått telefon fra presidenten i den internasjonale menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg: Domstolen har nettopp varslet den norske regjeringen om å stanse utvisningen av Jamshid umiddelbart! Domstolen begrunner avgjørelsen med at det er reell risiko for dødsstraff om han blir returnert. Mahsi forteller at avgjørelsen gjelder fram til onsdag da det vil holdes et nytt dommermøte som skal ta stilling til videre oppfølging av saken.

De gode nyhetene gjør at vi kan senke skuldrene noen hakk mens Mahsi og sognepresten forteller videre.

Lurt av politiet

Mistankene våre om at politiet har brutt instruksen om å respektere kirkerommet og unnlate å arrestere kirkeasylanter blir raskt bekreftet. Mahsi forteller:

- Det startet med at Jamshid hadde brutt veitrafikkloven for en god stund siden, og politiet innkalte han til avhør 1. august i fjor.

Der fikk han beskjed om at han måtte sone 25 dager, og han godtok det. 3. august gikk vi i kirkeasyl og tenkte ikke så mye mer på det. Når han senere fikk varsel om soning skrev vi brev om at han sitter i kirkeasyl og derfor må vente med soning. Det virket som det var ok og vi hørte vi ikke noe mer, før 19 april. Da så jeg plutselig at en politibil parkerte utenfor kirka.

Noen minutter seinere stod det tre uniformerte politibetjenter inne på rommet vårt. Jamshid var i dusjen, og de må ha trodd at jeg var han. De sa bare «du må bli med oss til politistasjonen nå». Jeg skjønte ikke hvorfor, og spurte om de visste at jeg satt i kirkeasyl. De svarte at de visste det, og at dette ikke gjaldt asylsaken vår.

Når Jamshid kom ut av dusjen måtte han vise legitimasjon, og så forklarte de at de bare ville gjøre et nytt avhør om trafikksaken. Han stolte på de og sa ja til å bli med, men på vei ut satt de på han håndjern. Når han kom til politistasjonen i Lillestrøm ble han aldri avhørt, han måtte bare sitte der hele kvelden uten noe informasjon. Neste dag ble han sendt til fengselet på Hamar for soning.

AntirasisteNs utsendte er rimelig overrasket over politiets overgrep mot kirkerommet og menighetens suverenitet. Det er tydeligvis sognepresten også, som ikke ble varslet om politiets aksjon. Han mener også det er lite troverdig at det lokale politiet ikke har hatt kontakt med utlendingsmyndighetene i denne saken.

- 16. april sender advokat Humlen en felles omgjøringsbegjæring til UNE, med nye opplysninger om at brødrene har konvertert til kristendom. Jamshid blir altså pågrepet 19. april og skal sone 25 dager, det vil si at han skulle tilbake til kirka torsdag 13. mai. Så allerede 7. mai kommer det endelige avslaget på omgjøringsbegjæringen, men bare til Jamshid. Her er det litt for mange sammentreff, sier sogneprest Tor Martin Synnes.

Et vanskelig liv

Romerikes Blad har kommet fram og tar en del bilder. Samtidig ringer andre medier til sognepresten. Mens han er ute og snakker med media spør Mahsi spør om vi vil ha en kopp te. Vi takker ja, og får en liten pause fra møtet. Mahsi forteller oss mer om hvordan hverdagen oppleves i et lite kirkeasyl.

- Det er tungt. Jeg har hatt vondt i hodet og kroppen hver dag siden vi kom hit. Jeg spiser mer hodepinetabletter enn godteriet som faren min har kjøpt til meg, smiler han.

- Det har vært enda verre de siste tre ukene, uten Jamshid. Med han her hadde jeg i alle fall noen å krangle med, og selvfølgelig le og tulle eller spille biljard. Nå sitter jeg mye stille. Jeg prøver å bevege meg litt, men det er ikke så lett her. Jeg har også mistet matlysten, i dag har jeg ikke spist i det hele tatt.

Det er tydelig på de kirkeansatte at de er bekymret for Mahsis situasjon, men de er samtidig flinke til å muntre han opp og motivere til å holde kropp og sinn i gang.

Kirken reagerer

Sognepresten er tilbake. Han har snakket med både Romerikes Blad og Vårt Land. Snart forteller også lederen for menighetsrådet, Johannes Morken, at han har fått kontakt med en stortingsrepresentant som vil ta fatt i saken på mandag. Menighetsrådet i Lørenskog har til nå hatt en litt tilbakeholden linje ovenfor kirkeasylantene. De har ikke tatt stilling til den konkrete saken, men har samtidig latt de bo i kirken. Den siste tidens utvikling, først med dåpsseremonier i kirken og så politiets uventede inngrep, synes å ha gitt menigheten et nytt engasjement. Sognepresten forklarer:

- Som jeg svarte til en journalist nå. Jeg mener Jamshid må få komme tilbake til kirkeasylet når trafikkdommen er sonet ferdig torsdag, hvis ikke har politiet lurt han. Spesielt nå som Menneskerettighetsdomstolen er involvert og brødrenes advokat vurderer rettslig prøving. Så må det få lov til å bli her i kirka til saken er helt avgjort.

Falske konvertitter?

Dagens avslag fra UNEs slår fast at det er lite troverdig at brødrene virkelig har konvertert til kristendommen. En argumentasjon som SOS Rasismes aktivister har hørt i mange asylsaker den siste tiden. Vi får imidlertid høre om en grundig prosess fram mot dåpsseremoniene som fant sted 14. mars. Mahsi viser oss entusiastisk bildene fra seremonien, der to hvitkledde brødre døpes foran en full kirkesal.

- Vi gikk på kurs 1-2 ganger i uka, akkurat som konfirmanter. Vi lærte masse om kristendommen før vi tok steget ut og konverterte, forteller han. Sognepresten supplerer:

- Vi har hatt alvorlige samtaler med Jamshid og Mahsi, både om troen og hvilke konsekvenser en konvertering kan bety hvis de må tilbake til Afghanistan. Jeg har sett to reflekterte gutter som vet hva de vil. Lørenskog SOS Rasismes aktivister legger til at UNE spiller et farlig spill med konvertitters liv, veldig mange vil være i fare ved retur

Det siste poenget er det heldigvis noen som er enige med oss i, selv om de sitter helt nede i Strasbourg.

AntirasiteN kommer tilbake med flere artikler. Sjekk alltid www.sos-rasisme.no for løpende nyheter.

Besøk også Facebook-gruppa for brødrene

Flere artikler om saken:

• http://sos-rasisme.no/sentralt/view/13768
• http://www.rb.no/lokale_nyheter/article5107189.ece
• http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7115600
• http://www.vl.no/samfunn/article22551.zrm
  
• http://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/100507/grep-inn-i-11-time

- Jeg ankom kirken da det hadde blitt mørkt, klokka var vel rundt åtte, forteller Renate. – Jeg gikk på baksiden av kirken og ble møtt der. Kirkeasylantene stod på utsiden av rommet sitt på en slags terrasse, terrassen var nå blitt guttenes form for friluft. «Velkommen til oss», sa de. Det var fire voksne mennesker som møtte meg, asylantene Mashi og Jamshid og to venner av dem. Vi bestemte oss for å gå inn. Vi måtte klatre inn et vindu og jeg forstod fort at jeg ikke skulle ha valgt høyhælte sko. Rommet vi kom inn på var ganske lite og det minte særdeles mye om min fremtidige studenthybel, den eneste forskjellen var at det her bodde to på samme rom, sier hun videre.

Te og kjeks

- Jeg visste ikke hva skulle forvente meg, men asylantene gjorde det straks klart at jeg var veldig velkommen. Bordet på det lille rommet var dekket med kake, kjeks, afghansk nøtteblanding, brus og kaffe. Asylantene startet med å takke meg. Forundret satt jeg der med kake i munnen og brus i hånden og følte at det var jeg som burde takke, ikke de. De fire voksne menneskene begynte å prate i munnen på hverandre om situasjonen. Jeg ble overveldet av informasjon. Mashi og Jamshid hadde forlatt Afghanistan med resten av familien for åtte år siden da de begge hadde vært unge tenåringer. De hadde bodd i Norge i fire år. Mashi gikk på Skedsmo vgs og savnet tydelig vennene sine.

Jamshid hadde startet et gatekjøkken fra bunnen av, et gatekjøkken med flere ansatte. Jamshid hadde betalt skatt i flere år, men til hvilken nytte?

Jamshid og Mashi fikk tilsendt et brev i fellesferien. Brevet fortalte at de måtte forlate landet innen ti dager. Den norske stat hadde gitt dem ti dager til å si farvel til fire år.

- Jeg kan åpne bankkonto, være registrert i brønnøysundregistereret og jeg må betale skatt – men jeg får ikke lov til å bo her, fortalte Jamshid Renate med et uforstående uttrykk i ansiktet.

- Ikke noe svar

Renate sier at hun ikke hadde noe svar å gi.

- Det mest tragiske med situasjonen til asylantene er splittelsen av familien, og utsendelsen på grunn av at de var gutter, hva gir en stat rett til å splitte en familie? spør Renate. – Tror UDI at deres foreldre akter å sende dem tilbake alene, eller var dette rett og slett taktisk for å få ut hele familien?

- Et annet spørsmål er om dette var et trekk i valgkampen gjort av den rødgrønne regjeringen for å bevise ovenfor opposisjonen at også de kan ha en restriktiv innvandringspolitikk, spekulerer hun.

Uka etter stelte lokallaget i stand en fakkelaksjon utenfor kirka hvor det ble en tårevåt aksjon for enkelte – det var plakater i fargerik skrift hvor det stod «La onklene mine bli», «Ikke send sønnene våre tilbake til blodige Afghanistan» og «La oss være en familie». Renate Lehne holdt en kort appell. Lokallaget ble enige om at dette skulle bli en tradisjon på søndager inntil de får lov til søke på nytt.

Les mer i Romerikes Blad.

Var det en lang prosess å etablere seg som frisør her? spør vi.

- Nei det var ganske så greit. Jeg var ansatt hos en frisør i en prøveperiode og ble allerede etter to uker godkjent. Frisøren forespeilet meig å åpne egen salong.

Men Sadat Abbasi takket nei! Jeg ønsket å bli bedre i norsk språk først, fortsetter hun. Språk er nøkkelen til alt. Nå er det hennes 8.år med egen salong i Trondheim.

- Jeg begynte å studere på Gerhard Schønnings skole. Livet ville blitt kjedelig uten jobb. Derfor ble tiden med norske studier ekstra tung.

Frisør og forfatter

Sadat er samtidig av den kreative typen som løser problemet med å skrive en bok. Først skrev hun en diktsamling. I ettertid har hun skrevet ytterligere to bøker: «Skjønnhetspleie med frukt og grønnsaker» og «Fra virkeligheten». Sistnevnte handler om iranske familier som emigrerer til utlandet etter revolusjonen i 1979 frem til i dag.

Bøkene selges i salongen hennes og hun er godt fornøyd med salget. Abbasi føyer til at kunder har etterlyst en iransk kokebok. – Det er oppe til vurdering, smiler hun.

Det er et variert tilbud ved denne salongen, du har vel stor variasjon i kunder? spør vi.

- Ja. Og veldig mange av mine kunder kommer grunnet napping. Det er noe de normalt drar til Tyrkia eller Thailand for å få gjort.

Siden hun praktisk talt har monopol på napping er hun inne på tanken å holde kurs, slik at napping blir videreført og ikke blir «borte» ved pensjonsalderen.

Sadat mottar ofte blomster fra kundene dine. Men hva er det hun gjør som er annerledes?

- Jeg vet ikke helt. Tror kanskje det er en måte å vise takknemelighet på? Uansett grunn blir jeg veldig glad for blomstene.

Det var en vesentlig forandring å være frisør i Norge, for her kunne hun også klippe menn, noe som ikke kvinner ikke får gjøre i Iran. Sadat forteller at hun trives best som frisør på grunn av kundene.

- Å se fornøyde kunder gir meg energi. Det er også noe legen min har merket seg. Han fortalte meg at jeg var hans første pasient som noensinne har kranglet seg fra en sykemelding.

Men hva er det Sadat liker så godt med å jobbe i Norge?

- Man kan konsentrere seg her. Folk i Norge er presise og kommer til avtalt tid. Det er kort sagt veldig trivelig å jobbe i Norge, svarer hun

Vi klarer ikke styre oss unna å spørre om det norske klimaet: Er ikke Norge kaldt sammenlignet med Iran?

- Neida. Det er perfekt. Jeg trives med snø. Hjemme blir det i juli mellom 45 og 50 grader. Butikkene må holde stengt mellom klokken 13 og 17 så personalet kan hvile seg før de igjen holder åpent.

Frisørene holder det gående!

Et hovedskille mellom Norge og Iran i frisørfaget er nok antall kunder. Abbasi er en effektiv frisør som er blitt spurt hvorfor hun klipper så fort. Til det forteller hun at i Iran var det helt normalt at 30 kunder satt å ventet på henne. Da må det gå fort unna.

Før denne artikkelen klippes og styles i tuppene, er det noe du ønsker å formidle til leserne av AntirasisteN?

- Jeg vil bare si at jeg tror det er tradisjoner og språket som skiller menneskene. Ikke mennesket.

Norges Bokseforbund

SOS Rasisme ønsker nok en gang å gjøre dere oppmerksom på Torgeir Bjelland og Valhall Bokseklubb samt deres tilknytning til den nazistiske organisasjonen «Norgespatriotene».
http://idrett.speaker.no/Organisation.asp?orgelementid=524442
http://www.rogalandsavis.no/meninger/kommentar/article3495521.ece
http://www.norgespatriotene.org/partiet_fylkeslag.htm

Torgeir Bjelland har i snart to år vært profilert fylkesleder av Norgespatriotene i Rogaland og før det leder i «Nasjonaldemokratene». For en drøy måned siden truet han også to av våre unge medlemmer. Fredag 6. mars klokken 23 på kvelden ringte han først foreldrene til Anders Eikeland og deretter foreldrene til Tommy Myrbostad og skjelte de ut. Bakgrunnen var en dokumentar guttene har produsert i mot Norgespatriotene. Deretter ble Eikeland ringt opp og fikk beskjed av Torgeir Bjelland om at han ønsket å skade Eikeland fysisk, og at det er det også flere andre som ønsker. Eikeland ble redd og har politianmeldt episoden. På nettsiden til Norgespatriotene er bilder av Eikeland og Myrbostad plassert sammen med to pistoler og nazister ble oppfordret til å ta kontakt med foreldre og småsøsken av guttene. De har alle oppfattet episoden som truende.

Dette er ikke første gangen Bjelland og Norgespatriotene har drapstruet våre aktivister. For to år siden ble Norgespatriotene anmeldt for en forholdsvis lignende episode.

Det er et velkjent problem at organiserte rasister og nazister starter egne kampsportgrupper/er aktive innenfor kampsportmiljøene. Vi har grunn til å tro at det gjennom Valhall Bokseklubb rekrutteres til det høyreekstreme miljøet, samtidig som uønskede personer gis opplæring i kampsport.

NIF har nulltolleranse mot rasisme i egne rekker, vi går ut ifra at det også gjelder i Norges Bokseforbund.
Bjellands posisjon i rasistiske og nazistiske miljøer, samt de grove truslene han står bak, gjør han etter vår mening helt uegnet som leder for en idretsklubb som også jobber med barn og unge.

Vi har også kontakter NIF sentralt i denne saken.

Med vennlig hilsen
Ola Melbye Pettersen
Første nestleder, SOS Rasisme i Norge
—

I juni fikk vi dette svaret:

Hei

Det er riktig at Torgeir Bjelland for noen år siden startet Valhall Bokseklubb. Klubben hadde ingen aktivitet og heller ikke registrert aktive boksere. Den er nå strøket fra Norges Bokseforbunds liste over klubber og vi har heller ingen kontakt med Torgeir Bjelland.

Mvh
Oddvar Ervik / Gen.sekretær
—

Noen av de 12 punktene

Begrunnelsene kan virke fornuftige nok, om de bare hadde stemt overens med virkeligheten. Men før vi ser på om det er hold i begrunnelsene, er det interessant å se hva slags tiltak de er ment å begrunne.

Tre av tiltakene, nr. 1, 2, 3 og 7, går direkte på hvordan Norge forholder seg til anbefalingene som kommer fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). UNHCR kommer jevnlig med oppdatert landinformasjon fra kontorene de har i nesten alle land som mennesker flykter fra. Under alvorlige konflikter gir UNHCR generelle råd om å avstå fra å returnere asylsøkere til et bestemt område. Det første tiltaket sier at Norge ikke lenger skal ha slike gruppevurderinger for noen landområder. Det åpner for at utlendingsmyndighetene i enda større grad enn før kan sende mennesker på flukt fra farlige krigsområder tilbake på tvilsomme grunnlag.

UNHCR anbefaler også at man avstår fra relokalisering av flyktninger til områder de ikke har tilknytning. Dette for å hindre at mennesker blir internflyktninger. Det tar fra dem det vernet forfulgte mennesker har krav på, og i tillegg legger vi en ekstra belastning på allerede ustabile land. I verste fall kan mye internflukt bidra til å skape nye konflikter og enda flere asylsøkere.

Tiltak nr. 7 gir i praksis AID fullmakt til å instruere utlendingsmyndighetene om at de ikke skal følge FNs anbefalinger, og tiltak nr. 3 sier at vi i større grad skal rette oss etter sammenlignbare land. Disse punktene er stikk i strid med intensjonen i flyktningkonvensjonen som Norge i sin tid var med på å forhandle frem. Den legger opp til at det er UNHCR som skal legge lista for en human asylpolitikk. I stedet betyr tiltak nr. 7 i praksis at vi nå skal slenge oss for fullt inn i kappløpet mot bånn som oppstår når de europeiske landene konkurrerer om å være mindre attraktive å søke asyl i alle nabolandene. Tiltak nr. 4 handler også om at hensynet til asylpolitikken andre europeiske land fører skal gå foran rettslige og humane hensyn til asylsøkernes sikkerhet.

Tiltak nr. 5 er et tiltak som er vanskelig å forstå. Dette tiltaket sier at en som har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag må ha fire år med jobb eller utdannelse for å kunne søke om familiegjenforening. Dermed rammer dette tiltaket de som har fått anerkjent sitt beskyttelsesbehov, og ikke de som er grunnløse asylsøkere. Når saksbehandlingstiden i en heldig asylsak er på 1-2 år, betyr det at asylsøkere som kommer til Norge uten resten av familien må gå minimum 5-6 år uten engang å kunne søke om å gjenforenes med familien. Med dagens regler vil dette også ramme barn som har søkt asyl, også de som har kommet alene. Signalet dette tiltaket sender går ikke først og fremst til de som ikke risikerer å få opphold i landet. Det går til de som faktisk har rett på beskyttelse, som en advarsel om at selv om du har krav på opphold er det ikke lurt å komme til Norge, for da får du ikke se familien din på seks år.

Til slutt foreslår tiltak nr. 12 at enda færre enn før skal få behandling i nemndmøte i Utlendingsnemnda. Det er allerede et stort problem at kun noen få prosent av alle som får saken sin opp i nemnda får saken sin behandlet av en full nemnd. At dette også skal strammes inn svekker rettsikkerheten til alle flyktninger i Norge.

Hvilke begrunnelser?

Tiltakene er altså inhumane og går på tvers av intensjonene til asylinstituttet vi har i dag, nemlig at det skal være en rett for mennesker som er forfulgt, å finne en trygg havn i et annet land. I stedet legger regjeringa opp til en linje som forsøker å skremme flest mulig flyktninger fra å søke asyl i landet vårt.

Regjeringas neste begrunnelse går ut på at vi opplever en flyktningflom til Norge. Antallet asylsøkere sammenlignes med i fjor. Sannheten er at 2007 var et lavår. Tidligere har antallet asylsøkere variert mellom 10 000 og 17 000, så om det skulle komme 15 000 asylsøkere i år vil dette være en normalisering av antallet asylankomster.

Til slutt har AID gått ut og sagt at vi må hindre at familier sender barna sine til Norge som ankerbarn og at det derfor må bli vanskeligere for barn å få opphold. Sannheten som departementet burde vite og antageligvis vet er at av alle barna som kom til Norge i 2007 var det bare 3% som søkte familiegjenforening, og bare 2% som faktisk fikk det.

Løgn og atter løgn

Regjeringens innstramning i asylpolitikken hadde vært veldig vanskelig å godta selv med en god begrunnelse. Når også begrunnelsen er en løgn koker det ned til en skammelig populistisk politikk som bare gjør det enda vanskeligere å være flyktning i Norge.

En av begrunnelsene henger fortsatt litt i løse luften, nemlig at innstramningen visstnok har legitimitet i folket. Tidligere undersøkelser viser at over 50% av folket ønsker en mer human og solidarisk asylpolitikk. Derfor er det ekstra viktig nå at vi alle engasjerer oss der vi bor, skriver innlegg og viser at det norske folk faktisk er for menneskerettigheter, solidaritet og at landet vårt fortsatt skal forsvare retten til asyl. Det er en menneskerett vi var veldig for da mange nordmenn selv kom hjem etter å ha flyktet til Sverige eller England under andre verdenskrig. La oss vise at den ikke betyr mindre for oss selv om det ikke er vi som er ofrene denne gangen.

Simon Souyris Strumse Flyktningutvalget i SOS Rasisme

AntirasisteN tok en prat med Justisminister Knut Storberget om rasistisk vold, og hva regjeringen vil gjøre framover.

1. Hvordan reagerer du på den siste tidens tilfeller av rasistisk vold?

- Jeg mener at all bruk av vold er uakseptabelt, uansett hva som er motivet, men vold som er rettet mot mennesker med en annen etnisk opprinnelse, nettopp fordi de har et annet utseende, har flere negative tilleggsdimensjoner. Det bidrar til å motvirke integrering og skaper store vanskeligheter for folk som vi ønsker å gi beskyttelse og gode levekår i Norge.

2. Hva vil du/dere gjøre nå for å bekjempe rasistisk vold?

- Regjeringen gjør flere ting samtidig:

• Vi har fått vedtatt straffeskjerpelser mot hatkriminalitet. Det omfatter kriminelle handlinger som har bakgrunn blant annet i andres religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse. Når loven trer i kraft, blir hatkriminalitet en skjerpende omstendighet i straffeutmålingen for ethvert lovbrudd som er forårsaket av slike forhold. Regjeringen har bedt politiet prioritere etterforskning av hatkriminalitet.
• Regjeringen arbeider videre med en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Planen skal strekke seg over fire år, og forebygge og bekjempe indirekte og direkte diskriminering i det norske samfunnet.
• Påtalemyndigheten har iverksatt arbeid med å informere aktuelle grupper i befolkningen om adgangen til å anmelde tilfeller av straffbar rasisme, samt om muligheten til å fremme administrativ klage til overordnet politimyndighet over diskriminerende praksis i politiet.
• Riksadvokaten har send flere påtaledirektiver om at saker med om rasistiske ytringer og annen rasistisk motivert kriminalitet skal gis høy prioritet, jf. strl. § 135a og § 349a. En statsadvokat ved hvert regionalt statsadvokatembete har fått særlig ansvar for saksområdet. Det er oppnevnt en påtalejurist ved hvert politidistrikt for å ha et særlig ansvar for saksområdet i samarbeid med statsadvokatene. Overvåkingsansvaret for rasistiske ytringer på Internett er lagt til Kripos.

3.Hvorfor tror du det har vært en økning i rasistisk vold i det siste?

- Jeg mener at vi trenger mer kunnskap, både om det faktisk er en økning i rasistisk vold, og om hva som eventuelt er årsakene. Dialog og møteplasser er stikkord for å øke forståelsen og respekten for andre mennesker og kulturer. Dette er i stor grad et holdningsspørsmål. Vi har alle et felles ansvar for å forebygge denne type kriminalitet, gjennom våre holdninger, verdier og atferd.

De har blant annet fått i gang et større samarbeid med kommune og fylkeskommune om å legge opp undervisning om krystallnatta i skolene på alle klassetrinn.

Biblioteket i Tromsø skal ha en krystallnattutstilling med bilder og litteratur og lokallaget har også samarbeidet med utdanningsforbundet, LO og Fagforbundet i forbindelse med markeringen.

Det er også satt opp en konsert med Åge Aleksandersen og Mikael Vie i kulturhuset, torsdag 6 nov. I tillegg skal det være samling og appeller på kulturhuset etter fakkeltoget som vil finne sted på torget søndag 9 november.

Fortell hva som skjedde den natta du ble slått ned.

- Jeg og sønnen min (20) var på vei hjem fra jobb på utestedet vi driver på Grünerløkka, og vi ville kjøpe ferske baguetter på den lokale Shell-stasjonen. To meter fra inngangen til stasjonen stod en annen bil parkert, og ved siden av stod to gutter. Plutselig viste guttene Hitlerhilsen mot oss! Vi prøvde å overse de, og gikk inn på stasjonen uten å gi de blikkontakt. På veien inn på stasjonen la sønnen min merke til at skiltene på bilen var maskert med teip, og vi skjønte at de var ute etter bråk. Når vi kom ut igjen banket en av gutta som satt inne i bilen på ruta og viste fingeren til oss. Jeg gikk da bort til bilen, ba de åpne ruta og spirte de hva som var problemet. Svaret jeg fikk var «jeg hater utlendinger og folk med mørk hudfarge». Jeg ble skikkelig sint og ba han komme ut av bilen og si unnskyld, og da kom den eldste av de ut av bilen. Samtidig gikk de to andre til angrep på sønnen min. Jeg prøvde å roe ned situasjonen, men i det jeg snudde ryggen mot den yngste gutten blir alt svart. Jeg våknet med blod fra munn og nese og kastet opp. Jeg husker jeg spurte sønnen min på persisk «hvorfor ligger jeg her?», og han måtte fortelle meg at jeg var blitt angrepet av en gjeng rasister. Så kastet jeg opp helt til ambulansen kom.

Er du sikker på at det var en rasistisk gjeng?

- Ja. De var på jakt etter noen som så utenlandske ut, og jeg og sønnen min ble fangsten. En 16-åring, en 22-åring og en på 29 år drar vanligvis ikke ut sammen i helgene. Han på 16 skulle bevise at han var tøff nok til å være med, de to andre var allerede med og han på 29 var lederen i gjengen. Vanlige ungdommer kjører heller ikke rundt med teip over bilskiltene og viser nazihilsen.

Hvordan går det med deg nå?

- Jeg kasta opp blod de første tre-fire dagene. Nå er jeg sykemeldt, og både fysisk og psykisk er det tøft. Jeg har vondt overalt, klarer ikke ligge med pute under nakken og får ikke sove om natta. Legen har gitt meg sterke tabletter, men de hjelper ikke. Jeg kan ikke kjøre bil heller, det har legen sagt.

Hvordan har politiet fulgt opp denne saken?

- Mandagen etter overfallet kom politiet til sykehuset. De fortalte meg at alle de tre gutta var arrestert, og at politiet hadde full kontroll. Jeg ble veldig glad og ga de alle detaljer jeg kunne huske. Politiet sa så til meg at jeg ikke skulle prate med media. Jeg skjønte ikke hvorfor, men jeg lovte å ikke gjøre det. Så, etter et par dager, hørte jeg at 16-åringen som slo meg og broren hans var blitt satt fri igjen etter én dag. Det er som å slippe løs en tikkende bombe i samfunnet! Da ble jeg så provosert at jeg måtte fortelle om saken min, og jeg takket ja til et intervju med NRK.

Hva slags reaksjoner har du fått fra folk etter det som skjedde?

- Jeg har fått masse hilsener på SMS, både fra venner og helt ukjente folk. De sier at de tenker på meg, og at de ikke aksepterer rasisme. Det får meg til å tro på at nordmenn er et våkent folk, og det gir meg optimisme.

Har du hatt tidligere opplevelser med rasisme?

- Etter 18 år i utelivsbransjen har jeg sikkert blitt kalt «jævla utlending» tusen ganger, men jeg føler ikke at det har vært virkelig rasisme. Fulle folk sier mye rart, og noen blir sure hvis jeg kaster de ut seint på kvelden, men mange kommer dagen etterpå og sier unnskyld. Det jeg opplevde på bensinstasjonen derimot, det var et reint rasistisk angrep.

Du er ikke den eneste som har opplevd rasistisk vold i det siste. Både Hvalstad-skuddene og drapet i Trondheim kan være rasistisk. Hva tenker du om det?

- Jeg mener det har blitt verre etter talen som Siv Jensen holdt der hun sa at det er for mange utlendinger i Norge. Det var som et klarsignal til rasistene: «Nå må vi bli kvitt de!»

Hva mener du må gjøres for å forhindre rasistisk vold i framtida?

- Myndighetene må sende klare signaler til de som begår rasistiske handlinger, reaksjonene mot slike handlinger må være strengere enn et slagsmål på byen. Men enda viktigere er det at nabolagene rundt omkring er våkne. Hvis de som er nabo med eller kjenner rasister tar avstand og «boikotter» de har det mye å si, det vil gjøre det vanskeligere å være rasist!

Terrorister som slipper fri

Darioush har mye på hjertet, og setter sine opplevelser som flyktning i perspektiv:
- Jeg er ikke redd for rasistene. Jeg bodde i Iran under krigen med Irak, og når jeg rømte fra Iran måtte jeg bo flere uker i en fjellhule på grensa til Tyrkia. Men i Norge har jeg rettigheter, og det disse rasistene har gjort kommer til å slå tilbake på de. Jeg kommer ikke til å gi meg før de har gjort opp for seg. Jeg kunne vært død eller lam, tenker de på det!? Rasister og nazister er en form for terrorister. De ønsker også å spre frykt og angripe uskyldige mennesker, men mens andre terrorister ettersøkes over hele verden slipper rasistene i vesten fri.

FAKTABOKS 1:

• Navn: Darioush Seifaldin Salemi
• Alder: 48 år
• Bor: Mortensrud
• Kom til Norge: 1986, som flyktning fra Iran
• Jobb: Driver utested og restaurant på Grünerløkka i Oslo
• Interesser: Menneskerettigheter og antirasisme. Har også vært aktiv bryter i mange år

FAKTABOKS 2:

• Natt til 13. september kjørte en bil med fem personer fra Romerike i alderen 16-29 år til Mortensrud, tilsynelatende på jakt etter personer med innvandrerbakgrunn
• Tre personer, deriblant et brødrepar på 16 og 29 år er pågrepet og siktet for overfallet. De er tidligere kjenninger av politiet
• Personene hører til på Romerike, et område tradisjonelt belastet med voldelige nazistiske miljøer

Videoen blir liggende
NorgesPatriotenes leder Øyvind Heian og hans advokat Raymond Giltun stevnet i mai både Myrbostad, lokallagsleder i Molde Anders Eikeland og SOS Rasisme i Norge. Etter første runde i Oslo tingrett har det nå blitt seier på alle punkter for Myrbostad og SOS Rasisme. Heians advokat argumenterte med at filmen skadet Heians gode navn og rykte og ba om en såkalt midlertidig forføyning, altså at filmen måtte fjernes i påvente av en rettssak. Dette gikk ikke tingrettsdommeren med på, og begjæringen om midlertidig forføyning ble ikke tatt til følge.

NorgesPatriotene kan kalles nazistisk
I dommen heter det blant annet: «Slik retten ser det kan disse ytringene ikke rammes av straffelovens §246 eller §247 når en tar i betraktning den situasjon de er fremsatt i og særlig når det tas i betraktning hvilke virkemidler NorgesPatriotene og Heian selv har tatt i bruk…» Denne dommen sier med andre ord at Øyvind Heian og NP kan kalles rasistiske og nazistiske, det er SOS Rasisme fornøyd med.
Heian måtte betale saksomkostningene for SOS Rasisme, da Oslo tingrett slo fast at saken ikke kan føres i Oslo. Det er nemlig ingen av de involverte partene som har bosted i Oslo. Heian og advokat Giltun anket så denne avgjørelsen inn for Borgarting Lagmannsrett, tapte igjen og må betale ytterligere saksomkostninger. Vi ventet lenge på Giltun og Heians neste trekk og ble svært overrasket da de valgte å anke saken videre til Høyesterett. Igjen tapte de på alle punkter og Heian måtte på nytt dekke alle utgifter til motparten.
Hverken Lagmannsretten eller Høyesterett har henvist saken til noen ny domstol. Slik saken nå står er opp til Heian å avgjøre hvor og om han skal gå videre med saken.


Se filmen Vigrid: Det Siste Oppgjør:
http://www.youtube.com/watch?v=cjoRKoQCL_s
Les dommen fra Oslo Tingrett her:
http://sos-rasisme.no/uploaded_images/369-full.rtf