27.januar ble det en markering i Fredrikstad med fakkeltog for Benjamin Hermansen. Det var mange som møtte opp på fakkeltogmarkeringen for å markere dagen sammen med oss. 26. januar 2001 ble Benjamin Hermansen drept av nynazister på Holmlia. SOS Rasisme markerer denne dagen årlig for å gjøre alle oppmerksom på at vi aldri glemmer Benjamin som ble drept på meningsløst vis så altfor tidlig. Benjamins død ble en påminnelse på at rasismen ikke er død i Norge.

Send inn bilder fra din markering: tips@sos-rasisme.no

Se tekst og bilde fra andre markeringer:

Fredrikstad

Drammen

Vi glemmer aldri Benjamin

Drapet på Benjamin Hermansen markerte en skille i norsk historie som det første rasistisk motiverte drapet. Det vakte sterke reaksjoner hos folket, reaksjoner som kom til uttrykk i massive antirasistiske demonstrasjoner og enorm engasjement i antirasistisk arbeid.

Den grufulle hendelsen viste folk hvor alvorlige konsekvenser nynazismen kan få og hvor viktig det er å stå sammen mot den. Det ble talt for forbud mot nazistisk organisering, et forslag SOS Rasisme har støttet hele veien, men som i 2010 ennå ikke er blitt gjennomført.

Benjamin glemmes ikke

Moren til Benjamin ønsket å knytte markeringen av drapet på sønnen til den internasjonale holocaustdagen – 27. januar. SOS Rasisme markerer dagen med «Bål for Benjamin». I 2003 ble Benjaminprisen opprettet, den gis til skoler som jobber mot rasisme på en eller flere arenaer.

Rasismen er ikke død

I 2010 er det viktigere enn noen gang å minnes Benjamin.

I en verden der tendenser til muslimhets snart når grensene den hetsen jøder skulle oppleve før krigen, i en verden der flere kriger utkjempes på bakgrunn av ideologi og der religionen har tatt etnisitetens plass, der papirløse innvandrere interneres bak høye murer i Italia, et land hvor borgervernaktivister minner sørgelig mye om fascistene. Vi vil vise verden at vi ikke har glemt Benjamin og at vi fortsetter å tale antirasismens sak.

Voldsrasismen nærmest borte fra Norge

Den voldelige rasismen har nærmest blitt utryddet i Norge gjennom folkelig engasjement. Men rasismen er ikke utryddet, den har bare skiftet klær. I vår tid har rasismen som ideologi ikke mange tilhengere lenger, likevel lever den i beste velgående i våre fordommer og i vår forskjellsbehandling av mennesker med annen bakgrunn enn oss.

Og mens noen mennesker fremdeles praktiserer hat og fiendskap åpent, skjuler andre deres forakt under fine ord og kaller seg for «kulturvoktere», «demokratibekjempere» eller «tilhengere av yttringsfrihet». Den gamle rasismen er erstattet av muslimhets, diskriminering av romfolket over hele Europa, samt stadig større bruk av retorikken «vi» og «dem» i det offentlige rom. Den nye rasismen kommer til uttrykk i vitser, stigmatisering av grupper, mobbing på skolen eller på arbeidsplassen.

Mobilisering mot rasisme

Den antirasistiske kampen begynner på grasrotnivå. Den begynner med deg og meg. Samtidig er det livsviktig å hindre fri organisering av nazister og spredning av hat der det er grobunn for vekst. Vi må alle være med.

Vi kan bekjempe rasisme ved å nærme oss hverandre. Ved å se menneskene og ikke gruppene. Ved å innse at vi er alle like mye verdt. Ved å kjempe for en fargeblind verden.

I år holdes det minnesmarkeringer over hele landet, fra Kristiansand i sør til Alta i nord. Ta kontakt med oss for info om markeringer der du bor.

Holocaust betegner massemordet begått mot jøder og andre, nazistene ikke likte, under andre verdenskrig. Det regnes at omkring 11 millioner mennesker måtte bøte med livet som følger av dette. I dag, den 27. Januar, er det 64 år siden de overlevende jødene ble sluppet fri fra Auschwitz og det er derfor i dag markeres som Holocaustdagen over hele verden. Dette er en trist dag for mange. I Norge ble 767 jøder deportert til tyske utryddningsleire, kun 27 av disse overlevde. Dermed ble 200 norske familier helt borte. Bålet her skinner for alle som på en eller annen måte ble ofre for nazistenes Holocaust og bålet brenner for at dette aldri må skje igjen. Ingen må dø som føler av rasisme.

I 2001 viste det seg at rasistiske drap enda ikke var historie. En kald vinterdag i 2001 sto to kamerater og pratet sammen like i nærheten av hjemmene sine. To unge menn kommer ut av en bil og virker truende, så de to kameratene velger å gå sin vei. Men de to unge mennene stopper ikke, de følger etter. Den ene av de to kameratene kommer seg unna. Den andre kameraten blir tatt igjen. De unge mennene trekker opp en kniv og stikker han brutalt ned, han dør på stedet.

Dette var Benjamin Hermansen, en gutt på bare 15 år. Benjamin var mørk i huden og de to unge mennene var nazister. De drepte Benjamin på grunn av hans utseende. Nazistene hadde tid til å tenke seg om, de valgte å gjøre dette. De valgte å gjøre dette selv om de så at Benjamin bare var en gutt på 15 år, med hele livet sitt foran seg. De valgte å gjøre dette selv om de visste at Benjamin hadde mange venner som gledet seg til å møte han på skolen dagen etter. De valgte å gjøre dette selv om de visste at moren hans nå ble sittende igjen alene. For så sterk var deres morbide tro om at dem selv var bedre enn andre på grunn av utseende. Så sterk at en ung gutt måtte dø!

Drapet på Benjamin rystet en hel nasjon, og i Oslo alene gikk over 40 000 demonstranter i tog. Det var fakkelflammer og mennesker overalt som trosset kulden, på samme måte som vi gjør i dag, for å vise at de ikke tolererte rasistiske drap.

Både Holocaust og drapet på Benjamin er triste deler av norsk historie, men det er også deler vi må lære av. Vi må aldri ta lett på rasisme, men alltid diskutere dens grenser og alltid slå hardt ned på rasistiske handlinger. Vi må ikke være naive og tro at disse holdningene ikke fortsatt finnes. Nazisme og rasisme finnes fortsatt i dag, også i organisert form, noe som syntes ekstra godt i år når den nazistiske organisasjonen Vigrid skal stille til valg.

Det er på minnesmarkeringer som dette man kan vise nazistene og rasistene i Norge at vi er imot deres holdninger. Bålmarkeringer som dette blir arrangert over hele landet i dag, det viser at mange fortsatt bryr seg om Benjamin og ofrene for Holocaust, på samme måte som vi.

Jeg vil at vi nå tar ett minutt stillhet for Benjamin Hermansen, ofrene under Holocaust og alle som har måttet bøte med livet som følge av rasisme.

26. januar 2001 ble Benjamin Hermansen ble drept av nazister på Holmlia. 27. januar er den internasjonale Holocaustdagen. SOS Rasisme vil minnes Benjamin denne dagen, samtidig vil vi mobilisere til kamp mot den nazistiske aktiviteten i Norge.

Nazismen er ikke død

Mange år etter at Ole Nikolai Kvisler og Joe Erling Jahr ble dømt for drapet på Benjamin er de norske nazistene fortsatt aktive. Nazistene oppsøker skoler og fritidsklubber for å rekruttere ungdom, og de sprer frykt og hat med nazistisk propaganda. Et nazistisk miljø begynner gjerne som en voldelig ungdomsgjeng der rasistiske holdninger har slått rot.

Forbud mot nazisme

Benjamin ble drept som en følge av at den nazistiske gruppa Boot Boys drev organisering. Uten et organisert miljø som lærer ungdom opp i vold og hat ville historien vært en annen. I Norge har vanlige folk en lang tradisjon med å reagere på all form for voldsrasisme og nazisme. Men fremdeles praktiseres ikke et forbud mot denne typen kriminell virksomhet. SOS Rasisme krever et klart forbud mot nazistisk organisering for å hindre at flere mennesker blir ofre for nazismens terror. I Norge er dette et krav SOS Rasisme har stilt i årevis, men også FN har kritisert regjeringa for å tillate nazistisk organisering.

Enhver nazist utgjør en trussel mot sine selverklærte fiender: jøder, innvandrere, homofile, funksjonshemmede, fagforeningsfolk og antirasister. Derfor må vi slå alarm når nazistene øker rekrutteringen til sine voldelige miljøer.

Vi må spørre oss: Når er nazistene store nok? Når de har drept 1 uskyldig gutt, 10, 100 eller 1000?

Da nazipartiet i Tyskland ble startet, var de en liten sekt bestående av en håndfull mennesker. Den allmenne politisk oppfatninga var å la dem i fred og latterliggjøre seg selv. Få år senere var Tyskland et nazistisk diktatur.

Etter 2. verdenskrig forpliktet Norge og de andre landene i FN seg til å forby nazistisk organisering. Dette er en forpliktelse Norge ikke har fulgt opp. Det er et paradoks at det i dagens Norge er større vilje til å forby muslimske skaut enn nazistenes kriminelle organisasjoner. SOS Rasisme har i lang tid krevd av norske myndigheter at de tar konsekvensene av internasjonale erklæringer de har skrevet under på, og forbyr nazismen. I 2005 gikk FN ut og krevde at Norge skjerper rettsvernet mot rasistiske ytringer, og innfører et forbud mot nazistisk organisering.

En effektiv håndhevelse av §135a vil gi nazismens fiender det de har rett på: et vern mot rasistiske overgrep. Slik paragrafen håndteres i dag er det en knyttneve i ansiktet på alle nazismens millioner av ofre.

Organiser deg

Nazismen kan ikke fjernes bare gjennom å håndheve et lovverk. Det er bare vanlige folks sitt engasjement som kan bekjempe rasismen fullt og helt. Derfor er det nå på høy tid at vi tar opp kampen mot det norske nazimiljøet. Ikke bare vi som er samla her i kveld, men alle som er imot nazistenes umenneskelige ideologi må stå sammen i denne kampen.

Vi i SOS Rasisme ønsker å bygge en sterk antirasistisk front, der alle som vil bli kvitt rasismen kan jobbe sammen. Derfor trenger vi flere medlemmer, både støttemedlemmer og aktive medlemmer. Hjelp oss å bekjempe rasismen – bli med i SOS Rasisme i dag.

Dagen i dag er en viktig markeringsdag, den markerer en historie som vi aldri må glemme. Det er en dag som er like viktig lokalt og nasjonalt i Norge som i Tyskland og i resten av Europa. Vi som står her har alle et ansvar for lære av historien, og sørge for at den ikke gjentar seg.

Vi kommer til å fortsette arbeidet – for likeverd, og mot alle former for rasisme. Og vi kommer til å tenne et bål hvert år, for å vise at vi aldri glemmer.

Vi glemmer ikke Benjamin – Aldri mer nazisme!