Vi reagerer sterkt på medienes oppslag den siste tiden, hvor det settes søkelys på at flere lokallag av Kristelig folkeparti har gått sammen for å arrangere turné for rasisten Ole Jørgen Anfindsen.

Anfindsen er en rasist langt ute på den brune kanten. I et rystende intervju i avisa Vårt Land, profilerte han seg selv som en farlig rasetenker. Her gjør han rede for at han ønsker å organisere verden etter «rasenes» nasjonale IQ, og kun gi bistandshjelp til de «rasene» som har høy IQ. Han ønsker også å kun tillate innvandring til Norge ifra raser med høy nasjonal IQ.

Anfindsen har gjort seg til en forkjemper for raseteori og tanker om raserenhet. Dette er ideer som vi trodde KrF tok sterk avstand fra, og som vi ser med

Lokallagene forklarer invitasjonen med at hans tanker vil skape større rom i innvandringsdebatten – en debatt som allerede er preget av rasisme og stigmatisering. Er virkelig KrFs innstilling at mer rasisme er veien å gå for å få en mer konstruktiv debatt?

Vi tror at Anfindsens turné ene og alene bidrar til å spre rasisme innenfor partiet, og utelukke mennesker med andre hudfarger ifra en debatt de selvsagt må få ta del i selv. Det er med på å bygge holdninger som samfunnet, og ei heller KrF, ikke er tjent med.

Holdninger som vi trodde KrF tok avstand ifra.

I denne forbindelse ønsker vi å stille deg disse følgende spørsmål:

Finnes det miljøer innenfor Krf som ønsker å gjeninnføre raselæren?
Er det et satsningspunkt for KrF å skape større takhøyde for rasisme innad i partiet?
Vil dette bidra til å skape mer plass for alle?
Gjelder ikke KrFs grunnpilarer om nestekjærlighet for alle mennesker?
Kan Anfindsens tanker om raseteorier, raserenhet, og forskjellsbehandling på vegne av raser inkluderes her?

For noen år siden deltok du på vår Krystallnattamarkering og holdt appell. Her mintes vi ofrene for rasismen, og ovenfor forsamlingen lovte du å ta ansvar mot rasisme. Var det virkelig hold i disse ordene, eller var det bare en flørt ovenfor de hundrevis av mennesker som var preget av stemningen? Var det bare vanlig politikerprat? Antirasister tar ansvar mot rasismen. De som tier stille lar rasismen utfolde seg.

Vi håper at det nå ryddes opp, og at det gjøres rede for hva KrF ønsker.

Med antirasistisk hilsen
SOS Rasisme
v/ landsstyremedlem Sondre Sæbjørnsen

Problemet er at det politiske prosjektet til Harald Eia ikke lar seg skjule bak noe fikenblad. Folk som kjenner intervjuobjektene hans fra før, gjennomskuer han.

Intelligensen har skylda

Framstillingen av Charles Murray, som ga ut «Bell-kurven» i 1993, er hinsides alt det vi trodde NRK var i stand til å vise. Bell-kurven er ikke en bok som forsøker å forklare intelligensforskjellene i USA, men den vil forklare det store gapet i rikdom mellom mørkhuda og lyshuda amerikanere. Den kvalme sannheten kommer raskt fram; det er intelligensforskjeller som har skylda.

Det Murray faktisk står for er at fordi svarte mennesker er dumme får de dårligere jobber, begår mer kriminalitet og lever kortere.

Det går en rød tråd tilbake til da ordet «rase» ble tatt i bruk om mennesker på 1700-tallet. Grev Henrik de Boulainvilliers la fram ideen om at Frankrike var delt i to raser: de herskende frankerne og du undertrykte gallerne. Det var altså naturen selv som var årsak til at de med «blått blod» hadde priviligier og sto over de andre. Det var denne grevens ideer som var utgangspunkt for raseideologien i tiden som kom – og som kuliminerte i Holocaust.

Murray tar opp tråden i raseideologien: å presse naturvitenskaplige forklaringer på samfunnsmessige forhold.

Hvorfor stiller ikke Harald Eia ett kritisk spørsmål til Murray? Vi klarer ikke å tolke det som noe annet enn at Murray og Eia har samme dagsorden.

Biologenes fravær

Eia intervjuer ikke biologer om disse spørsmålene. Han snakker med politiske aktører som ivrer etter å forsvare at genene styrer alt.

Biologenes genforskning viser at det ikke finnes menneskeraser. ^[1]

Forskningsprosjektet Human Genome Project, som fortsatt pågår, har vist at det ikke er klare genetiske skiller mellom nasjonaliteter. Det er bare mange glidende overganger og stor variasjon innenfor gruppene. De individuelle forskjellene mellom mennesker er store – mye større enn de små og glidende overgangene mellom folkeslag. Individer forandrer seg dramatisk under forskjellige miljø.

Eia intervjuer professor Dag Erik Undlien som sier at vi har 99,5% av genene felles. Ut av dette framstiller Eia det som om det er 0,5% genetiske forskjeller mellom folkegrupper. Dette er feil. Det er inntil 0,5% genetiske forskjeller mellom individer, for eksempel mellom Harald Eia og meg. Mellom folkegrupper er den genetiske variasjonen langt mindre.

Undlien selv mener at det ikke finnes raser. 20. februar 2008 skrev han sammen med Thomas Hylland Eriksen: «Et hovedpoeng i nydarwinistisk forskning er at folk er forbløffende like overalt.» ^[2]

IQ fordummer

Hjernevask bruker IQ-tester for å fremstille mørkhuda amerikanere som dummere enn andre amerikanere fra naturens side.

For det første baserer de det bildet på hva gjennomsnittlig IQ er. Gjennomsnitt sier oss ingenting om biologiske forutsetninger. Mørke afrikanere har like gode genetiske forutsetninger som hvite vest-europeere til å ta doktorgraden i matematikk.

For det andre er ikke IQ og intelligens det samme. De fleste IQ-tester passer best til å plukke ut hvem som har best forutsetninger for å være ingeniører i et vestlig konkurransesamfunn. Jo høyere teknisk nivå det er i samfunnet, jo høyere skårer folk. James R. Flynn viser for eksempel at nederlandske vernepliktiges IQ har økt med 21 poeng i løpet av 30 år (1952-1982). ^[3]

Det siste poenget er at det ikke er et mekanisk forhold mellom arv og miljø – heller ikke når det gjelder intelligens. Blir du ikke utfordret vil du ikke utvikle deg heller, og da vil du forbli dum. Hvis du derimot får utfordringer vil du bli smartere. Harald Eia sprer et statisk syn på dette: Arv+Miljø=Sannhet. I den virkelige biologien er det en vekselsvirkning mellom arv og miljø – hele veien.

Skjebnetro

Å tro at genene bestemmer hva slags liv man får er skjebnetro. Det har ingenting i moderne vitenskaplig forskning å gjøre. Alle sider ved folk utvikler seg hele tiden, men spesielt gjør hjernen det. Det er derfor nazister kan slutte å være nazister. Det er derfor mennesker er i stand til å løse stadig større utfordringer. Det er derfor det nytter å kjempe for et bedre og mer opplyst samfunn, med rom for alle.

Hjernevask er en ideologisk gavepakke til rasister. Forhåpentligvis tvinger den oss andre til å hente fram faktisk kunnskap og slå tilbake mytene.

Referanser:

1. ^Må avvise rasebegrepet – Meninger – Debatt – Aftenposten.no. aftenposten.no (21. april 2010(2010-04-21). Arkivert fra originalen 21. april 2010 (2010-04-21)
2. ^Inni er vi ulike – Meninger – Debatt – Aftenposten.no. aftenposten.no (8. januar 2008(2008-01-08). Arkivert fra originalen 13. april 2010 (2010-04-13)
3. ^Flynn effect – Wikipedia, the free encyclopedia: wikipedia.org (18. april 2010(2010-04-18). Arkivert fra originalen 21. april 2010 (2010-04-21)

SOS Rasisme mener rasisme og ordet «rase» henger tett sammen. Strengt oversatt betyr rasisme nettopp raselære. Når noen tillegger folk med mørk hudfarge bestemte egenskaper går det tydelige røtter tilbake til raseideologien og kolonialismen fra før 2. verdenskrig.

Bok mot raser

Torgeir Skorgens bok Rasenes oppfinnelse kom ut i 2002 og tok først og fremst for seg raseideologiens historie.

Det er en skremmende og for mange ukjent historie forfatteren tar oss med inn i. I dag framstår det som vanvittig og latterlig å prøve og dele Norge inn i forskjellige raser som kortskaller og langskaller.

Men det er først og fremst skremmende – når man har i bakhodet at dette var allment aksepterte ideer. Dette var myter alle trodde på i et skyggefullt kapittel i norsk historie.

Mennesker er individer – uansett hudfarge!

Leser en boka får man god kunnskap for å slå tilbake rasistiske myter som fins.

Samtidig avkler Torgeir Skorgen også arvtagerne til den klassiske raseideologien. Determinismen – eller ideen om at livet er forhåndsbestemt – finner vi igjen i mange av dagens offentlige debatter. Kulturbakgrunn får en altoverskyggende rolle.

Bell-kurvens galskap

Det er ikke gitt ut mange bøker på norsk som tar for seg Bell-kurven (som omtales i et av programmene til Harald Eia), men Torgeir Skorgen tar tak i dette på en enkel og tydelig måte mot slutten av boka.

Et utdrag fra boka om dette:

Heller ikke den moderne psykologiens forskning på antatt rasebetingede sammenhenger mellom arv og intelligens har kunnet gi noe overbevisende svar. Disse diskusjonene var tabuisert etter krigen, men har særlig fått vind i seilene i USA i de senere år. Nå som før består den avgjørende vanskeligheten i det å skulle skille de arvelige faktorene fra de miljømessige.

Disse debattene toppet seg da boken The Bell Curve ble utgitt i USA i 1994, hvor psykologen Herrnstein sammen med statsviteren Murray «dokumenterte» at den svarte afrikanske befolkningen i gjennomsnitt scoret 15 poeng dårligere på intelligenstester enn hvite. Bokens hovedanliggende sammenfatter utgiverne slik: «Denne boken er om forskjeller i intellektuell kapasitet mellom individer og grupper og hva disse forskjellene betyr for Amerikas fremtid.»%(super)185% Forfatterne oppfatter ungdommens intelligensnivå som den viktigste forklaring på sosiale problemer som fattigdom, skolesvikt og kriminalitet. Og fordi intelligens i hovedsak er genetisk bestemt, er det begrensede muligheter for at dette ville bedre seg med kulturelle og sosiale reformer.

Som bokens kritikere påpekte, er slike tester svært problematiske med hensyn [til] utvalget av intervjuobjekter, deres motivasjon og språkforståelse og i forhold til utvalg av spørsmål og deltakernes og forskernes fortolkninger av disse. I mange tilfeller gjenspeiler testene kunnskaps- og profesjonsfelter hvor den svarte befolkningen er underrepresentert på grunn av sosiale, økonomiske og kulturelle sperrer.%(super)186%

Brutal kamp

Også i fredelige Norge har mytene om menneskeraser tatt menneskeliv.

Først og fremst har en av våre nasjonale minoriteter fått unngjelde – romanifolket – det som på folkemunne har blitt kalt tatere. Fram til 70-tallet var de og mange andre grupper i Norge gjenstand for rasehygiene. Fram til 70-tallet eksisterte det en lov om sterilisering som handlet om å foredle og beskytte den nordiske rasen.

Vi må slå tilbake mot mytene som i sin ytterste konsekvens kan oppsummeres med «menneskenes skjebne er naturgitt ut fra rase».

Vi må skolere oss og vi må avkle og trenge tilbake de rasistiske mytene, enten det er over middagsbordet, i kantina på skolen eller på en vegg på Facebook.

Kjøp boka her:

• Tanum
• Haugen bok
• Bokkilden