Tre måneder i kirkeasyl

Siden 3. august har brødrene Brødrene Mahsi og Jamshid Naimi sittet i kirkeasyl. Åtte år etter at de og familien flyktet fra Afghanistan, og etter mer enn fire år i Norge, vil norske myndigheter sende de tilbake til det krigsherjede landet. Samtidig har brødrenes familie fått innvilget opphold i Norge. I frykt for sitt eget liv har de i desperasjon søkt tilflukt i Fjellhamar kirke. Her er de foreløpig trygge, men bosituasjonen er svært vanskelig og framtiden er uviss.

Lyst til å bidra?

Arrangementskomitéen tar gjerne imot innspill og bidrag fra alle interesserte. - Kanskje vil noen bake en kake eller lage en enkel matrett? Hvis noen vil spille gitar, synge en sang eller lese et dikt er det også veldig hyggelig. Ta i så fall kontakt på e-post lorenskog@sos-rasisme.no, oppfordrer leder i Lørenskog SOS Rasisme Renate Lehne. – Det viktigste er allikevel at man bidrar med sin egen medfølelse og solidaritet – med to brødre som bare vil jobbe og gå på skole uten frykt for eget liv, men som nå står i fare for å miste alt, avslutter hun.

For mer informasjon se: www.sos-rasisme.no/lorenskog

For flere kommentarer:
Renate Lehne, leder i Lørenskog SOS Rasisme

Facebook event

Facebook gruppe

Siden 3. august har brødrene Brødrene Mahsi og Jamshid Naimi sittet i kirkeasyl. Åtte år etter at de og familien flyktet fra Afghanistan, og etter mer enn fire år i Norge, vil norske myndigheter sende de tilbake til det krigsherjede landet. Samtidig har brødrenes familie fått innvilget opphold i Norge. I frykt for sitt eget liv har de i desperasjon søkt tilflukt i Fjellhamar kirke. Her er de foreløpig trygge, men bosituasjonen er svært vanskelig og framtiden er uviss.

- Umenneskelig å splitte en familie

Lørenskog SOS Rasisme har besøkt kirkeasylantene og hørt deres historie. Leder i lokallaget, Renate Lehne, er sjokkert over det hun fikk høre. – Det absurde i denne saken er at norske myndigheter gir resten av familien beskyttelse, og innrømmer dermed at forholdene i Afghanistan er utrygge. Samtidig viser utlendingsbyråkratiet sitt umenneskelige ansikt ved å splitte opp en familie som allerede har vært utsatt for store påkjenninger, sier Lehne.

Hun oppfordrer nå alle som er opptatt av flyktningers rettigheter til å møte opp til fakkelmarkering.
- Her vil vi informere mer om saken, og fortelle om kirkeasylantenes situasjon. Vi vil også selge fakler hvor inntektene går til de to brødrene. Møt opp utenfor Fjellhamar kirke på søndag kl. 19.00 og vis at du bryr deg! er Lehnes appell.

For flere kommentarer:
Renate Lehne, leder i Lørenskog SOS Rasisme

Tidligere presseoppslag:

http://www.rb.no/lokale_nyheter/article4511000.ece
http://www.rb.no/lokale_nyheter/article4511001.ece
http://www.rb.no/lokale_nyheter/article4515578.ece

Viktig avklaring

Leder i Lørenskog SOS Rasisme, Renate Lehne, ser frem til at dette spørsmålet får en avklaring på høyeste nivå: – At Høyesterett nå skal behandle Ashok sin sak viser at dette er et prinsipielt spørsmål om barns rettigheter, som ikke kan skjules bak «innvandringspolitiske hensyn». Hun appellerer samtidig til regjeringen ved Dag Terje Andersen om å legge politisk prestisje til side. – Dette handler ikke om politikk, men om menneskerettigheter, sier Lehne.

Lokalt engasjement

Ashok har ikke blitt glemt i hjemkommunen Lørenskog, tre og et halvt år etter at han ble hentet av uniformert politi en tidlig morgen. Det har blitt holdt mange demonstrasjoner, konserter, appeller, åpne møter og spilt inn en egen CD for å vise at lokalsamfunnet bryr seg om en av sine egne.

- Ta barnets beste på alvor

Renate Lehne mener at det som skjedde med Ashok ikke kan godtas i velferdsstaten Norge: – Å sende et barn tilbake til et fremmed område i et land hvor han verken har foreldre eller tilknytning er forferdelig. Hun lover at SOS Rasisme ikke vil gi opp kampen for å få Ashok hjem til Norge: – Lørenskog SOS Rasisme heier på Ashok i Høyesteretten og håper at spørsmålet om hva som er «barnets beste» denne gangen blir tatt på alvor. Det er ikke barnets beste å bli revet bort fra venner og familie uten å få si sin mening, avslutter hun.

Les mer om Ashok på: www.sos-rasisme.no/ashok

For flere kommentarer:
Renate Lehne, Leder i Lørenskog SOS Rasisme

Flere enn 30 av Ashoks skolekamerater og andre støttespillere hadde møtt opp utenfor sal K43 i Borgarting Lagmannsrett. Da Ashok tapte saken mot staten ved Utlendingsnemnda (UNE) i Oslo tingrett i januar i år var skuffelsen stor blant mange, men engasjementet har blitt holdt oppe gjennom leserbrev, underskriftskampanje og konserter. Denne gangen håper vi at barnekonvensjonens stilling i norsk lovverk skal bli et mer sentralt spørsmål i rettsforhandlingene.

Lagmannsretten ble satt kl. 09.00 av lagrettsdommer Erik Melander. Han slo fast at spørsmålet om barnekonvensjonen skal tillegges avgjørende betydning i norsk rett ville stå sentralt.

Ashoks innledning

Dag én var satt av til innledningsforedrag for de to partene, samt flere vitneforklaringer. Advokat Erik Gundersen, som representerer Ashok, åpnet dagen med sitt foredrag. Han la ned påstand om at UNEs vedtak av 24.05.06, om å ikke omgjøre Ashoks avslag på oppholdstillatelse, måtte kjennes ugyldig. Han viste her også til påstand om saksbehandlingsfeil, da UNE under sin behandling av Ashok ikke kjente til en sentral uttalelse fra FNs barnekomité. Han gikk videre gjennom sakens faktum, som at Ashok hadde nærmere fire års tilknytting til Norge og Lørenskog før utvisningen. Han viste til at besteforeldrene som Ashok ble sendt for å bo hos på Sri Lanka var motvillige til å ta over omsorgen for gutten, helt til lokalt politi «overtalte» bestefaren under et besøk. Bestefarens alkoholisme og tilhørende atferdsproblemer var også godt kjent for UNE før utvisningen. Gundersen refererte videre til rapporten fra Lørenskog kommune, skrevet etter deres besøk hos Ashok i Colombo i januar 2007. Ashok skal ha vært første mindreårige asylsøker som har blitt tvangsreturnert til Sri Lanka. Ett av nemndsmedlemmene tok også dissens da UNE behandlet saken våren 2006.

Til slutt i innledningen refererte Gundersen sentrale momenter i et vedtak fra FNs barnekomité, om retur og familiegjenforening. Der står det tydelig at ikke-rettighetsbaserte vurderinger, som innvandringspolitiske hensyn, kan ikke gå foran barnets beste vurdering. Det er usikkert om Oslo tingrett i sin dom fra januar 2008 var uenig i tolkningen av FN-komitéens uttalelse, eller om de bare var uenig i at den skal være bindende for UNE.

Regjeringsadvokatens innledning

Regjeringsadvokat Are Martin Bjørvik representerte staten, slik han gjorde i tingretten. Han åpnet sin innledning med å hevde at UNE VAR kjent med uttalelsen fra FNs barnekomité, men at barnekonvensjonen uansett ikke forpliktet UNE til å omgjøre Ashoks vedtak. Han gikk deretter igang med å mistenkeliggjøre familien til Ashok, ved først å tegne opp et «plott» om å bruke Ashok for å sikre hele familien opphold – noe som videre skulle frata de all troverdighet i saken. Uten videre forklaringer slo han så fast at dette må bety at Ashok ikke har krav på opphold, nærmest underforstått at han også var en «lykkejeger». Dette poenget rundet han av med å si «Vi (den norske staten) bruker heller bistandspenger enn «snille» regler for oppholdstillatelser». I spørsmålet om barnets beste viste han igjen til at barnekonvensjonen ikke bør gi selvstendig krav på opphold, før han slo fast at Ashok uansett hadde hatt best av å bli værende på Sri Lanka. Han gikk så inn på rapporten fra Lørenskog kommune, og forsøkte å ta denne til inntekt for UNEs syn på familiens «plott». Etter å ha lest opp et avsnitt i rapporten som han følte talte til sin fordel, «glemte» Bjørvik å lese siste setning som beskrev Ashoks frykt for naboer som ikke likte tamiler. Dette måtte advokat Gundersen gjøre dommerne oppmkersomme på.

Mot slutten av foredraget innrømte Bjørvik at Ashoks saksbehandler i UNE neppe kjente til den sentrale uttalelsen fra barnekomitéen, men insisterte samtidig på at ledelsen i UNE var kjent med denne (??).

Vitne 1: – Ashok blir ofret

Etter en pause ble dagens første vitne ført av Ashoks advokat Gundersen. Mona Annegretesdatter er mor til Jonatan, Ashoks beste venn. Hun beskrev Ashok som en åpen og interessert gutt. Han var godt integrert og sosial, han fungerte også stabiliserende i klassemiljøet. Han ble på mange måter en norsk gutt på lik linje med vennene sine. Hun fortalte om flere telefonsamtaler med Ashok etter utvisningen, der han gir uttrykk for mistrivsel og et gjensidig dårlig forhold til besteforeldrene. Han spør alltid «når kan jeg komme hjem». Som en appell til retten avsluttet Annegretesdatter med å si at Ashok har blitt «ofret av mange», og at det nå må være hans beste som står i fokus.

Vitne 2: – Ashok lærte fort

Andre vitne for dagen var Thilaga San, tospråklig lærer for Ashok fra 4.-5. klasse. Hun kunne fortelle om en gutt som lærte norsk overraskende fort, og som fra 6. klasse ikke lenger trengte språklig støtte i undervisningen. Også hun har snakket med Ashok på telefon etter utvisningen. Han fortalte at bestemoren var redd for å sende han ut av huset, fordi han er tamil i et område dominert av singalesere.

Vitne 3: – Han er en av oss

Jan-Bendix Byhring, administrasjonssjef i Lørenskog kommune, forfattet rapporten fra kommunens besøk i 2007. Han vitnet i retten om deres opplevelse av Ashoks liv ¾ år etter utvisningen. Han var hjemmeværende stort sett døgnet rundt, fordi han ikke hadde skoletilbud og på grunn av unntakstilstanden i Colombo. Uten personlig ID var Ashok redd for de mange kontrollpostene i byen, noe som ytterligere bidro til å isolere han i den lille leiligheten til besteforeldrene. Det var først da kommunen engasjerte seg at det ble mulig å finne en skoleplass, og finansiere sikker transport til og fra skolen. Byhring oppsummerte formannskapets beslutning om å finansiere Ashoks skolegang slik «I våre øyne skulle han ha vært en innbygger i Lørenskog, utgiftene våre nå er faktisk mindre enn de ville vært om han fortsatt bodde i kommunen».

Vitne 4: Ashok har rømt til India!

Dagens siste, og mest opprørende vitnemål kom fra rådgiver Kristin Ingebritsen, med lang kompetanse på barns rettigheter og botid i Sri Lanka. På oppdrag fra Lørenskog kommune var hun i november 2008 i byen Chennai i India. Her har Ashok bodd siden juni, da han og besteforeldrene rømte fra Colombo. Bakgrunnen var at den eskalerte borgerkrigen også gjorde det utrygt i Colombo, med økte kidnappinger og militære kontroller. De har her fått visum på ubestemt tid. Kort tid etter ankomst til India forverret Ashoks forhold til besteforeldrene seg. Han orket ikke mer av bestefarens alkoholiserte og voldelige atferd, også forholdet til bestemoren ble utålelig. Han har nå flyttet til en tamilsk familie som en onkel kjenner, også de på flukt fra Sri Lanka. Han blir godt tatt imot her, men familien har gjort det klart at deres økonomiske situasjon gjør det umulig å forsørge han over tid. Ingebritsen fortalte at Ashok var glad for å få besøk fra Norge, men at han fortsatt er en trist gutt. Han har ikke gått på skole i 2008, og har ikke fått venner eller nære relasjoner til noen etter utvisningen. Til Ingebritsen spurte han gråtende «Hvor hører jeg hjemme, hvem vil ha meg?»

Retten avsluttet dag én kl. 15.20.

Våre kommentarer

SOS Rasisme og Ashoks venner er optimister med tanke på utfallet av saken, selv om det er opprørende å se hvordan regjeringsadvokaten konsekvent nekter å tillegge Ashoks livssituasjon vekt. Lørenskog SOS Rasisme har fulgt saken siden 2006, og mener rettssaken viser et tydelig maktmisbruk fra staten, med falske løfter om gjenforening med mor og press mot besteforeldrene for å akseptere forsørgeransvar. Men kjernen i saken er fortsatt at «innvandringspolitiske hensyn» åpent settes foran barnekonvensjonen. Det er her vi setter vår lit til at Lagmannsretten foretar en prinsipiell avveining. Det er på tide å sette barnets beste i fokus, og i dagens situasjon vil ingenting være bedre for Ashok enn å få komme hjem til venner på Fjellhamar.

Prestisjetap til tross – Hent Ashok hjem!

Onsdag 24. mai 2006 ble 13 år gamle Ashok Jegatiswaran hentet av politiet hjemme hos fosterfamilien sin på Fjellhamar. Etter å ha bodd i Norge i fire år ble han sendt til Sri Lanka, et land i borgerkrig hvor han hverken har mor eller far som kan ta vare på han. Lørenskog kommune og SOS Rasisme ser på Ashok som en av våre innbyggere, og mener utvisningen bryter mot barnekonvensjonen. Derfor så man ingen annen utvei enn å saksøke staten ved Utlendingsnemnda. Men etter to lange dager med i januar 2008 frikjente Oslo tingrett staten, og Ashok ble derfor nødt til å leve videre i en stadig verre situasjon på Sri Lanka.

Ny rettsak – fokus på barnekonvensjonen

Ashok og Lørenskog kommune anket og saken kommer nå opp på nytt. Denne gangen håper vi at spørsmålet om barnekonvensjonens stilling i norsk rett blir sentralt, da det er dette som er sentralt for Ashok og andre mindreårige asylsøkere. Borgarting lagmannsrett har innvilget Ashok fri rettshjelp. SOS Rasisme og Lørenskog kommune er storfornøyd med dette og Lørenskogs ordfører Åge Tovann uttalte til rb.no at «Dette tar vi som et godt tegn. Og styrker vårt håp om seier, og at Ashok kan komme hjem igjen».

Rappet for Ashok

For å holde engasjementet og troen oppe arrangerte SOS Rasisme onsdag gratiskonsert på Fjellsrud skole, der Ashok nå villet gått i 9. klasse. Oslo-rapperen Amazone underholdt og engasjerte rundt 200 elever, som svarte med taktfaste «Hent Ashok hjem». I etterkant ønsket over 30 elever å delta på rettssaken.

SOS Rasisme og elever vil dra samlet inn til Oslo kl. 08.10 fra Fjellhamar stasjon. Alle andre som er opptatt asylbarns rettigheter oppfordres til å møte opp i:
Borgarting Lagmannsrett
Torsdag 11.12.2008, kl. 09:00 – 16:00
Fredag 12.12.2008, kl. 09:00 – 12:00
(Saken føres i sal K42)

Mer informasjon om saken finnes på www.sos-rasisme.no/ashok

For flere kommentarer:
Renate Lehne
Leder i Lørenskog SOS Rasisme

Onsdag 24. mai 2006 ble 13 år gamle Ashok Jegatiswaran hentet av politiet hjemme hos fosterfamilien sin på Fjellhamar. Etter å ha bodd i Norge i fire år ble han sendt til Sri Lanka, et land i borgerkrig hvor han hverken har mor eller far som kan ta vare på han. Lørenskog kommune og SOS Rasisme ser på Ashok som en av våre innbyggere, og mener utvisningen bryter mot barnekonvensjonen. Derfor så man ingen annen utvei enn å saksøke staten ved Utlendingsnemnda. Men etter to lange dager med i januar 2008 frikjente Oslo tingrett staten, og Ashok ble derfor nødt til å leve videre i en stadig verre situasjon på Sri Lanka.

Ny rettsak – fokus på barnekonvensjonen

Ashok og Lørenskog kommune anket og saken kommer nå opp på nytt. Denne gangen håper vi at spørsmålet om barnekonvensjonens stilling i norsk rett blir sentralt, da det er dette som er sentralt for Ashok og andre mindreårige asylsøkere. Borgarting lagmannsrett har innvilget Ashok fri rettshjelp. SOS Rasisme og Lørenskog kommune er storfornøyd med dette og Lørenskogs ordfører Åge Tovann uttalte til rb.no at «Dette tar vi som et godt tegn. Og styrker vårt håp om seier, og at Ashok kan komme hjem igjen».

Rappet for Ashok

For å holde engasjementet og troen oppe arrangerte SOS Rasisme onsdag gratiskonsert på Fjellsrud skole, der Ashok nå villet gått i 9. klasse. Oslo-rapperen Amazone underholdt og engasjerte rundt 200 elever, som svarte med taktfaste «Hent Ashok hjem». I etterkant ønsket over 30 elever å delta på rettssaken.

SOS Rasisme og elever vil dra samlet inn til Oslo kl. 08.10 fra Fjellhamar stasjon. Alle andre som er opptatt asylbarns rettigheter oppfordres til å møte opp i:
Borgarting Lagmannsrett
Torsdag 11.12.2008, kl. 09:00 – 16:00
Fredag 12.12.2008, kl. 09:00 – 12:00
(Saken føres i sal K42)

Mer informasjon om saken finnes på www.sos-rasisme.no/ashok

For flere kommentarer:
Renate Lehne
Leder i Lørenskog SOS Rasisme

Klage på brudd på Vær varsom plakatens § 4.3

SOS Rasisme klager med dette Romerikes Blad, ved ansvarlig redaktør Thor Woje, inn for PFU. Bakgrunnen er flere rasistiske utsagn satt på trykk i avisens lørdagsutgave, 23. august 2008 (vedlegg 1: rb-vorspiel).

Klagegrunnlaget

Det er på side 37, i avisens humorside «Vorspiel», at vi finner følgende utsagn fra redaksjonen:

1. «Hvor på gamle Ahus bør det bli asylmottak?
På psykiatrisk, der er dem jo vant til å håndtere gærninger.»

2. «Ser atte utlendinger med hiv automatisk blir hivi ut av landet.
Kanskje en idé å lure på mullaen ei nigeriahore eller to?»

3. «Ja, om sommeren er vi alle somaliere; vi liker å hvile.»

Vi mener disse utsagnene hver for seg, og spesielt sett i sammenheng, er klare uttrykk for rasisme, og bryter dermed med plakatens § 4.3.:
«Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.»

Om redaktørens forsvar

I intervju med nettmagasinet Utrop (vedlegg 2) setter redaktør Thor Woje fram følgende forsvar av uttalelsene: «I «Vorspiel» spøker vi om alle og alt i vårt samfunn, og innvandrere må også kunne bli inkludert i dette» At utsagnene er satt fram som humor er etter vårt syn ingen holdbar unnskyldning. Tvert imot har «folkelig» rasistisk humor, slik som «negervitser», bidratt til å styrke og legitimere et rasistisk syn på minoriteter.

Videre kan ytringsfriheten ikke påberopes som en absolutt frihet, den må veies opp imot minoriteters vern mot rasistisk hets. §4.3 i Vær varsom plakaten underbygger nettopp dette, på samme måte som ytringsfriheten finner sine begrensninger både i FNs konvensjon om menneskerettighetene og i norsk lovverk som str.l §135a («rasismeparagrafen»)

Alt dette bør være kjent for Thor Woje. Som tidligere leder for Pressens Faglige Utvalg bør han i større grad enn andre være kjent med hvilke etiske retningslinjer pressen skal forholde seg til.

Et gjennomgående problem

Som det framgår av artikkelen i Utrop er det ikke bare på humorsiden «Vorspiel» det forekommer rasistiske innlegg. SOS Rasisme har ved flere anledninger tidligere påpekt ovenfor redaktør og andre redaksjonsmedlemmer at spalten «Klar melding» inneholder et stort antall rasistiske sms-innlegg fra leserne (vedlegg 3).

I artikkelen i Utrop problematiserer redaktør Woje dette på følgende måte: «Vi i Romerikes Blad støtter ikke rasistiske innlegg, men vi har i enkelte spalter stor takhøyde for ytringer, også provoserende ytringer som noen åpenbart oppfatter som rasistiske» Han er altså klar over at avisen trykker ytringer som oppfattes rasistiske, selv om avisen «ikke støtter» disse". Dette tegner et bilde av en avis som har et uavklart forhold til §4.3 i plakaten og det grunnleggende prinsippet om at hensynet til de som rammes av hets må gå foran «retten til å hetse».

På denne bakrunn mener vi at Romerikes Blad må dømmes for brudd på Vær varsom plakaten.

Med vennlig hilsen
Trond Thorbjørnsen
Leder

—

Følgende er sakset fra «Romerikes blad», papirutgaven, lørdag 23. august. Siden skal sikkert være humoristisk og løssluppen, men understående er bare sjokkerende rasistisk:

«Hvor på gamle Ahus bør det bli asylmottak?
Svar: På psykiatrisk, der er dem jo vant til å håndtere gærminger."

Videre:

Under «Den bulgarske kulestøterbaben»:
«[…] Ja, om sommeren er vi alle somaliere; vi liker å hvile.»

Og den kanskje verste av alle:

«Brev fra leseren:
Hiv ham ut
Ser atte utlendinger med hiv automatisk blir hivi ut av landet. Kanskje en idé å lura på mullaen ei nigeriahore eller to?"

Kanskje dere ønsker å henge ut rasistene i denne søpleavisa?

—

- Det må ryddes opp

Lørenskog SOS Rasisme har flere ganger tatt kontakt med avisa og bedt om at rasismen kuttes, foreløpig har dette ikke ført til noen bedring.

- Tipset vi fikk fra en leser om rasistisk humor sist lørdag er bare en av svært mange i rekken av usmakelige og støtende saker, det sier en opprørt leder i Lørenskog SOS Rasisme Renate Lehne.

Nå krever organisasjonen at sjefsredaktør Thor Woje rydder opp internt, og sikrer at avisen blir en lokalavis for alle som bor på Romerike: - I deler av Romerike som Lørenskog har vi et stort flerkulturelt miljø, og veldig mange lesere føler seg krenket av disse lavpanna, rasistiske oppgulpene, sier Lehne.

Les mer om saken her:
> Rasisme i klar melding
> Leserbrev 1
> Leserbrev 2

Onsdag 24. mai 2006 ble 13 år gamle Ashok Jegatiswaran hentet av politiet hjemme hos fosterfamilien sin på Fjellhamar i Lørenskog. Etter å ha bodd i Norge i fire år ble han sendt til Sri Lanka, et land hvor han hverken har mor eller far som kan ta vare på han.

Støttearbeidet

Den brutale tvangsutsendelsen har skapt sterke reaksjoner i lokalmiljøet i Lørenskog, og blant engasjerte enkeltpersoner over hele landet. Hovedbudskapet fra Ashoks støttespillere er at vi ikke aksepterer at barn brukes som brikker i et politisk spill. Vi har hele tiden krevd at barnekonvensjonen blir respektert, og at Ashok må få komme hjem til Norge og Lørenskog.

Etter at alle sivile og politiske innitiativ ovenfor UNE og regjeringen ble arrogant avvist, har Ashok nå gått til søksmål mot staten ved Utlendingsnemda. I ryggen har Ashok et samlet kommunestyre i Lørenskog, som har engasjert advokater og følger opp hans situasjon i Colombo.

Hva kan du gjøre?

Alle som støtter Ashoks sak kan bidra på følgende måter:
- Signere opprop på opprop.no
- Gi en økonomisk støtte til konto: 0539 45 13948
- Kjøpe Ashok-CDen
- Kontakte SOS Rasisme og bli aktiv i støttegruppa

SOS Rasisme har deltatt i støttearbeidet helt siden utsendelsen, og vil fortsette arbeidet både før, under og etter rettssaken.

Kontaktperson for SOS Rasisme i Ashok-saken er Ola Melbye Pettersen:
Tlf. 23 35 32 04/ 91 77 24 80 el. E-post: ola.melbye.pettersen@sos-rasisme.no

—

Hovedforhandling i Oslo tingrett
Saksnr.: 07-096580TVI-OTIR/08
Sakstype: Alminnelig tvistemål
Saken gjelder: Gyldighet av Utlendingsnemndas vedtak
Parter: Puvaneswaran Jegatheeswaran – Staten v/Utlendingsnemda
Advokater: Erik Kristian Gundersen (Ashok) – Kine Elisabeth Steinsvik (UNE)
Rettens formann: Gammelgård, Per
Kilde: www.domstol.no