Onsdag 24. mai 2006 ble 13 år gamle Ashok Jegatiswaran hentet av politiet hjemme hos fosterfamilien sin på Fjellhamar. Etter å ha bodd i Norge i fire år ble han sendt til Sri Lanka, et land i borgerkrig hvor han hverken har mor eller far som kan ta vare på han.

Det var når hans venn Ashok ble revet bort fra ham at engasjementet ble vekket. Fra denne tiden har han stått på i flere år for å få sin venn hjem til Norge og for å vekke en gnist i samvittigheten til norske myndigheter.

Usvikelig engasjement for kameraten sin

Jonatan er ikke mer enn 16 år. Til tross for sin unge alder har Jonatan vært en trofast venn for Ashok, og har gjennom flere år vist et utrettelig engasjement.

Som tidenes yngste kandidat har Husebye blitt nominert for å ha «stilt opp for kameraten med et usvikelig engasjement». Vi kunne ikke vært mer enig. Husebyes engasjement har utvilsomt vært viktig for Ashok, og til tross for norske myndigheters fravikenhet har arbeidet hatt resultater sier Husebye:

– Det har hatt mye å si for Ashok. Han får nå hjelp av kommunen til å gå på skolen, og at han får moralsk støtte fra oss andre, tror jeg hjelper mye. Det er lett å gi opp i en situasjon som han har vært i. Jeg tror også at denne saken kan hjelpe politikerne til å forstå at de tok feil, slik at de ikke gjør det samme på nytt, sier han i et intervju med Romerikes Blad.

Uten forvarsel ble de blant brødrenes nærmeste kontaktpersoner, men det er ikke tvil om at det har oppstått et reelt vennskap i løpet av det ni måneder lange kirkeasylet. Stemningen er selvsagt preget av nyhetene om Jamshid, men det er en uformell og god tone blant Mahsi og kirkens representanter.

Gode nyheter fra Strasbourg

Mens vi venter på lokalavisa Romerikes Blad får de tre aktivistene fra Lørenskog SOS Rasisme en oppdatering om situasjonen. Det første som blir tatt opp er en overraskende gladnyhet. Brødrenes advokat, Arild Humlen, har akkurat fått telefon fra presidenten i den internasjonale menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg: Domstolen har nettopp varslet den norske regjeringen om å stanse utvisningen av Jamshid umiddelbart! Domstolen begrunner avgjørelsen med at det er reell risiko for dødsstraff om han blir returnert. Mahsi forteller at avgjørelsen gjelder fram til onsdag da det vil holdes et nytt dommermøte som skal ta stilling til videre oppfølging av saken.

De gode nyhetene gjør at vi kan senke skuldrene noen hakk mens Mahsi og sognepresten forteller videre.

Lurt av politiet

Mistankene våre om at politiet har brutt instruksen om å respektere kirkerommet og unnlate å arrestere kirkeasylanter blir raskt bekreftet. Mahsi forteller:

- Det startet med at Jamshid hadde brutt veitrafikkloven for en god stund siden, og politiet innkalte han til avhør 1. august i fjor.

Der fikk han beskjed om at han måtte sone 25 dager, og han godtok det. 3. august gikk vi i kirkeasyl og tenkte ikke så mye mer på det. Når han senere fikk varsel om soning skrev vi brev om at han sitter i kirkeasyl og derfor må vente med soning. Det virket som det var ok og vi hørte vi ikke noe mer, før 19 april. Da så jeg plutselig at en politibil parkerte utenfor kirka.

Noen minutter seinere stod det tre uniformerte politibetjenter inne på rommet vårt. Jamshid var i dusjen, og de må ha trodd at jeg var han. De sa bare «du må bli med oss til politistasjonen nå». Jeg skjønte ikke hvorfor, og spurte om de visste at jeg satt i kirkeasyl. De svarte at de visste det, og at dette ikke gjaldt asylsaken vår.

Når Jamshid kom ut av dusjen måtte han vise legitimasjon, og så forklarte de at de bare ville gjøre et nytt avhør om trafikksaken. Han stolte på de og sa ja til å bli med, men på vei ut satt de på han håndjern. Når han kom til politistasjonen i Lillestrøm ble han aldri avhørt, han måtte bare sitte der hele kvelden uten noe informasjon. Neste dag ble han sendt til fengselet på Hamar for soning.

AntirasisteNs utsendte er rimelig overrasket over politiets overgrep mot kirkerommet og menighetens suverenitet. Det er tydeligvis sognepresten også, som ikke ble varslet om politiets aksjon. Han mener også det er lite troverdig at det lokale politiet ikke har hatt kontakt med utlendingsmyndighetene i denne saken.

- 16. april sender advokat Humlen en felles omgjøringsbegjæring til UNE, med nye opplysninger om at brødrene har konvertert til kristendom. Jamshid blir altså pågrepet 19. april og skal sone 25 dager, det vil si at han skulle tilbake til kirka torsdag 13. mai. Så allerede 7. mai kommer det endelige avslaget på omgjøringsbegjæringen, men bare til Jamshid. Her er det litt for mange sammentreff, sier sogneprest Tor Martin Synnes.

Et vanskelig liv

Romerikes Blad har kommet fram og tar en del bilder. Samtidig ringer andre medier til sognepresten. Mens han er ute og snakker med media spør Mahsi spør om vi vil ha en kopp te. Vi takker ja, og får en liten pause fra møtet. Mahsi forteller oss mer om hvordan hverdagen oppleves i et lite kirkeasyl.

- Det er tungt. Jeg har hatt vondt i hodet og kroppen hver dag siden vi kom hit. Jeg spiser mer hodepinetabletter enn godteriet som faren min har kjøpt til meg, smiler han.

- Det har vært enda verre de siste tre ukene, uten Jamshid. Med han her hadde jeg i alle fall noen å krangle med, og selvfølgelig le og tulle eller spille biljard. Nå sitter jeg mye stille. Jeg prøver å bevege meg litt, men det er ikke så lett her. Jeg har også mistet matlysten, i dag har jeg ikke spist i det hele tatt.

Det er tydelig på de kirkeansatte at de er bekymret for Mahsis situasjon, men de er samtidig flinke til å muntre han opp og motivere til å holde kropp og sinn i gang.

Kirken reagerer

Sognepresten er tilbake. Han har snakket med både Romerikes Blad og Vårt Land. Snart forteller også lederen for menighetsrådet, Johannes Morken, at han har fått kontakt med en stortingsrepresentant som vil ta fatt i saken på mandag. Menighetsrådet i Lørenskog har til nå hatt en litt tilbakeholden linje ovenfor kirkeasylantene. De har ikke tatt stilling til den konkrete saken, men har samtidig latt de bo i kirken. Den siste tidens utvikling, først med dåpsseremonier i kirken og så politiets uventede inngrep, synes å ha gitt menigheten et nytt engasjement. Sognepresten forklarer:

- Som jeg svarte til en journalist nå. Jeg mener Jamshid må få komme tilbake til kirkeasylet når trafikkdommen er sonet ferdig torsdag, hvis ikke har politiet lurt han. Spesielt nå som Menneskerettighetsdomstolen er involvert og brødrenes advokat vurderer rettslig prøving. Så må det få lov til å bli her i kirka til saken er helt avgjort.

Falske konvertitter?

Dagens avslag fra UNEs slår fast at det er lite troverdig at brødrene virkelig har konvertert til kristendommen. En argumentasjon som SOS Rasismes aktivister har hørt i mange asylsaker den siste tiden. Vi får imidlertid høre om en grundig prosess fram mot dåpsseremoniene som fant sted 14. mars. Mahsi viser oss entusiastisk bildene fra seremonien, der to hvitkledde brødre døpes foran en full kirkesal.

- Vi gikk på kurs 1-2 ganger i uka, akkurat som konfirmanter. Vi lærte masse om kristendommen før vi tok steget ut og konverterte, forteller han. Sognepresten supplerer:

- Vi har hatt alvorlige samtaler med Jamshid og Mahsi, både om troen og hvilke konsekvenser en konvertering kan bety hvis de må tilbake til Afghanistan. Jeg har sett to reflekterte gutter som vet hva de vil. Lørenskog SOS Rasismes aktivister legger til at UNE spiller et farlig spill med konvertitters liv, veldig mange vil være i fare ved retur

Det siste poenget er det heldigvis noen som er enige med oss i, selv om de sitter helt nede i Strasbourg.

AntirasiteN kommer tilbake med flere artikler. Sjekk alltid www.sos-rasisme.no for løpende nyheter.

Besøk også Facebook-gruppa for brødrene

Flere artikler om saken:

• http://sos-rasisme.no/sentralt/view/13768
• http://www.rb.no/lokale_nyheter/article5107189.ece
• http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7115600
• http://www.vl.no/samfunn/article22551.zrm
  
• http://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/100507/grep-inn-i-11-time

Fredag 7. mai avslo Utlendingsnemnda (UNE) anken til Jamshid Naimi, en av to afghanske brødre som helt siden 3. august har sittet i kirkeasyl i Lørenskog. Politiet arresterte for et par ukers tid Jamshid med henvisning til en tidligere trafikkforseelse, dermed ble det mulig å holde han i varetekt til endelig avslag fra UNE og utvisningsdato var klart. Lørdag morgen, 8. mai, sendes han til Trandum utledningsinternat i påvente av utsending. Brødrenes advokat Arild Humlen har i dag bedt menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg om å gripe inn og stoppe utsendelsen.

Lørenskog SOS Rasisme frykter at norske myndigheter deporterer Jamshid før domstolen får uttalt seg.

Lurt av politiet

Etter det Lørenskog SOS Rasisme kjenner til skal politiet ha opptrådt på en slik måte at brødrene Mahsi og Jamshid ble ledet til å tro at trafikkdommen ikke ville påvirke utvisningsprosessen. Leder i Lørenskog SOS Rasisme, Renate Lehne, er rystet. - I Norge har vi en lang tradisjon med kirkeasyl, politiet har til nå hatt klare instruksjoner om å respektere kirkens posisjon og ikke gripe inn ovenfor de som sitter der. Det politiet nå har gjort er ikke å respektere kirkeasylet, men tvert imot å bruke list for så å bruke makt.

Ni måneder i kirkeasyl Lørenskog SOS Rasisme har helt siden august i fjor engasjert seg i brødenes sak. Åtte år etter at de og familien flyktet fra Afghanistan, og etter mer enn fire år i Norge, bestemte norske myndigheter at brødrene skulle sendes de tilbake til det krigsherjede landet. Samtidig fikk brødrenes familie innvilget opphold i Norge. I frykt for sitt eget liv har de i desperasjon søkt tilflukt i Fjellhamar kirke.

UNE synes ikke de er kristne nok

Et viktig poeng i brødrenes asylsøknader er at de har konvertert til kristendommen. I dagens avslag har imidlertid UNE gjort seg til religiøse dommere, og «setter ikke lit til» at Jamshid har konvertert. Det er all grunn til å tro at Mahsi vil motta et lignende avslag. Renate Lehne mener UNE ikke gir en individuell behandling av asylsøkere fra Afghanistan. – UNE har allerede bestemt seg for at afghanske flyktninger kan sendes til Kabul, uansett hvor i landet de kommer fra. Det virker som UNE mener at så lenge man er ung og mann er man «sterk nok» til å leve i en krigssone.

Ber justisministeren gripe inn

Lehne mener denne saken er så spesiell at justisminister Knut Storberget må gripe inn og midlertidig stanse utvisningen. – Storberget må i alle fall garantere for at Jamshid ikke blir sendt ut før Menneskerettighetsdomstolen har uttalt seg. Det kan ta noen dager, sier Lehne. – I tillegg må det avklares hvordan politiet kunne gå inn og avbryte et kirkeasyl.

Gi din støtte!

Lørenskog SOS Rasisme ber nå alle som er opptatt av situasjonen i Afghanistan og flyktningers rettigheter om å engasjere seg. Det er mulig å bli medlem av en støttegruppe på Facebook: LA KIRKEASYLANTENE I FJELLHAMAR KIRKE FÅ BLI I NORGE!

- Skammelig mener Lørenskog SOS Rasisme, som nå appellerer til den øvrige lokalbefolkningen om å ønske flyktningbarna velkommen til sitt nye hjem.

Menneskeverd eller boligverdi?

- Jeg trodde først ikke det jeg så da jeg åpnet Romerikes Blad i dag, er den umiddelbare reaksjonen til Renate Lehne, leder i Lørenskog SOS Rasisme. Hun mener det er helt uakseptabelt at privatpersoner med store lommebøker presser kommunen til å tvangsflytte mindreårige flyktninger.:

- At voksne mennesker kan være mer opptatt av om verdien på egen bolig faller, enn at nyankomne flyktningbarn skal få en trygg hverdag er rett og slett skammelig.

Daglig leder i Lørenskog Distribusjon og lager AS, Finn Erik Kalnæs, er en av naboene som har betalt nærmere fire millioner for å kjøpe kommunen og de fire barna ut av nabolaget. Til Romerikes Blad uttaler han at boligen nå vil bli brukt til privat utleievirksomhet.

Lørenskog for alle

Lørenskog SOS Rasisme oppfordrer nå alle som får nye naboer, spesielt om de er nyankomne flyktninger, om å ta de imot med åpne armer. Renate Lehne peker på at den første tiden i et nytt lokalmiljø er svært viktig: – Det kan være tøft for de fleste å flytte til et helt nytt sted, men for flyktninger fra krigsherjede land er det spesielt viktig å bli tatt godt imot.

Lehne minner også om det store engasjementet som lokalbefolkningen tidligere har vist for flyktninggutten Ashok:

- Folk i Lørenskog har allerede vist at de bryr seg mer om alle barns rettigheter enn hudfarge og hvor man er født, nå håper vi at folk igjen strekker ut en hånd til noen av de barna som trenger vår støtte mest.

Kommunen må ikke la seg presse

Flere politikere i Lørenskog har allerede uttalt seg kritisk om hvordan denne saken har blitt behandlet av administrasjonen. Rådmann Arne Heilemann mener det til slutt var bedre å finne en ny bolig til flyktningbarna, enn å fortsette en stillingskrig med naboene. – Det er selvfølelig bra for disse barna å få noen hyggelige naboer som ønsker de velkommen, men samtidig er det et stort problem hvis enkeltpersoner kan presse kommunen til å flytte folk fra sted til sted. Det er viktig med stabilitet, sier Lehne. Hun oppfordrer kommunestyret i Lørenskog til å legge en plan for hvordan slike saker kan unngås i fremtiden, sånn at nyankomne flyktninger får et trygt hjem i kommunen.

Ashok går nå på internatskole i India, etter at han og besteforeldrene igjen måtte flykte fra Sri Lanka da borgerkrigen eskalerte i 2008.

Det var utrolig mange fine brev som kom inn til oss, som vi nå har videresendt til Ashok. For oss i SOS Rasisme og for Ashok og hans venner er det godt å vite at lokalbefolkningen fortsatt husker og bryr seg om urettferdighetene som rammer barneflyktninger også i velferdsstaten Norge. Det oppstod stor glede og takknemlighet da det hver dag, en god stund, kom brev til Ashok, og med det vil SOS Rasisme takke alle innsenderne av hilsener til Ashok.

Om noen ikke fikk med seg innlegget om brevaksjon, men allikevel ønsker å formidle en hilsen til Ashok kan dette sendes til lorenskog@sos-rasisme.no.

Med antirasistisk hilsen
Renate Lehne, Leder i Lørenskog SOS Rasisme

Lysbakkens mente det var krevende å bli spurt ut om denne saken, men ville ikke gi noen innrømmelser i saken, som er avgjort i Høyesterett, hvor myndighetenes avgjørelse om å kaste ut Ashok ble opprettholdt.

«Det er helt håpløst å trekke innvandringspolitiske hensyn i Norge i det hele tatt i denne saken, og Lysbakken viser seg ikke bedre enn sine forgjengere dersom han står inne for Høyesteretts avgjørelse», sier Renate Lehne i Lørenskog SOS Rasisme.

«Regjeringsadvokatene gjemmer seg også bak innvandringspolitikken i stedet for å vurdere hva som skal være barnets beste. FNs barnekonvensjon er klar på at det er barnets beste som skal være det viktigste i slike saker», fortsetter Lehne.

Lørenskog kommune hjelper Ashok med skolegang i India. Med kommunens hjelp og økonomiske støtte har han fått plass på en engelsktalende skole med håp om Ashok skal motiveres til å ta høyere utdanning, noe som kan gjøre det lettere for ham å komme tilbake til Norge og Lørenskog som student. Men statlige myndigheter er ikke villig til å gå tilbake på sin avgjørelse om å kaste Ashok ut av landet og inn i en usikker fremtid.

Les også om saken i Dagsavisen:
> Grillet om Ashok og underliv

Lysbakkens mente det var krevende å bli spurt ut om denne saken, men ville ikke gi noen innrømmelser i saken, som er avgjort i Høyesterett, hvor myndighetenes avgjørelse om å kaste ut Ashok ble opprettholdt.

«Det er helt håpløst å trekke innvandringspolitiske hensyn i Norge i det hele tatt i denne saken, og Lysbakken viser seg ikke bedre enn sine forgjengere dersom han står inne for Høyesteretts avgjørelse», sier Renate Lehne i Lørenskog SOS Rasisme.

«Regjeringsadvokatene gjemmer seg også bak innvandringspolitikken i stedet for å vurdere hva som skal være barnets beste. FNs barnekonvensjon er klar på at det er barnets beste som skal være det viktigste i slike saker», fortsetter Lehne.

Lørenskog kommune hjelper Ashok med skolegang i India. Med kommunens hjelp og økonomiske støtte har han fått plass på en engelsktalende skole med håp om Ashok skal motiveres til å ta høyere utdanning, noe som kan gjøre det lettere for ham å komme tilbake til Norge og Lørenskog som student. Men statlige myndigheter er ikke villig til å gå tilbake på sin avgjørelse om å kaste Ashok ut av landet og inn i en usikker fremtid.

Les også om saken i Dagsavisen:
> Grillet om Ashok og underliv

Lørenskog SOS Rasisme oppfordrer folk til å bli brevvenn med Ashok, ta i så fall kontakt med oss på lorenskog@sos-rasisme.no

Lørenskog SOS Rasisme oppfordrer folk til å bli brevvenn med Ashok, ta i så fall kontakt med oss på lorenskog@sos-rasisme.no

Tre måneder i kirkeasyl

Siden 3. august har brødrene Brødrene Mahsi og Jamshid Naimi sittet i kirkeasyl. Åtte år etter at de og familien flyktet fra Afghanistan, og etter mer enn fire år i Norge, vil norske myndigheter sende de tilbake til det krigsherjede landet. Samtidig har brødrenes familie fått innvilget opphold i Norge. I frykt for sitt eget liv har de i desperasjon søkt tilflukt i Fjellhamar kirke. Her er de foreløpig trygge, men bosituasjonen er svært vanskelig og framtiden er uviss.

Lyst til å bidra?

Arrangementskomitéen tar gjerne imot innspill og bidrag fra alle interesserte. - Kanskje vil noen bake en kake eller lage en enkel matrett? Hvis noen vil spille gitar, synge en sang eller lese et dikt er det også veldig hyggelig. Ta i så fall kontakt på e-post lorenskog@sos-rasisme.no, oppfordrer leder i Lørenskog SOS Rasisme Renate Lehne. – Det viktigste er allikevel at man bidrar med sin egen medfølelse og solidaritet – med to brødre som bare vil jobbe og gå på skole uten frykt for eget liv, men som nå står i fare for å miste alt, avslutter hun.

For mer informasjon se: www.sos-rasisme.no/lorenskog

For flere kommentarer:
Renate Lehne, leder i Lørenskog SOS Rasisme

Facebook event

Facebook gruppe